onsdag 1. september 2010

Arvegods.../ Historietime I

Min mormor ble født i 1895. Da jeg vokste opp på 1960-tallet, var de fleste besteforeldre født i 1905 eller 1917 eller deromkring. Vår bestemor derimot, var født i forrige århundre, det syns vi var ganske eksentrisk den gang. Nå for tiden er jo de fleste født i forrige århundre, ja i forrige årtusen til og med, så det er ikke noe spesielt med det, men den gang var du gammel om du var fra forrige århundre. I forhold til de fleste bestemødre jeg så i min barndom, var hun velutdannet, belest og bereist. Hun var velholdt og nett, rak i ryggen og lett på foten, så vi barna syntes jo slett ikke hun var så gammel som forrige århundre skulle tilsi. I tillegg ble hun nesten hundre år – det manglet bare noen få måneder.

Bestemor gikk på gymnas i Kristiania (Kristiania skiftet navn til Oslo i 1925), på latinlinjen. Jeg vet dessverre ikke på hvilken skole, og om skolen evt eksisterer fortsatt. Etter dette gikk hun på lærerskolen, og jobbet deretter som guvernante og lærerinne flere steder rundt omkring i Norges land. Dette må ha vært rundt 1915-1930 omtrent. Så ble hun bondekone og fikk fire barn og en drøss med barnebarn, deriblant meg.


Fra bestemor arvet jeg denne boka, ”Strikkebog for barneskolen og hjemmet” av Caroline Halvorsen, utgitt på J. W. Cappelsens forlag i 1901. Den er en skatt. Bestemor må ha arvet den eller kjøpt den brukt, eller kanskje opplagene varte i mange år den gang, det er ikke godt å vite. Denne brukte hun i jobben som lærer, for å lære småpikene ”kvindeligt haandarbeide”. Og boka er godt brukt, den er fuktskadet, med løse blader og frynsete kanter. Den er imponerende pedagogisk lagt opp, i forhold til andre bøker jeg har sett fra denne tiden. Her er det vist i tekst, fotos og tegninger hva elevene skal lære av strikking, år for år.

Fra forordet: ”Bogen giver metodisk veiledning ved førsteundervisningen i strikning, og indeholder strikkemodeller afpasset efter børnenes forskjellige alderstrinn i barneskolen. (…) Det har været mig magtpaaliggende gjennom strikkebogen at give veiledning i udførelsen af de første strikkearbeider i barneskolen, saasom: Oplægning, retstrikning, vrangstrikning og afmaskning samt i strikning af votter og strømper. Man maa ha for øie, at hvert nyt arbeide altid maa bringe barnet et skridt videre frem. Samtidig med, at det lærte repeteres, maa noget nyt indøves, og i den samlede rekke modeller, man vælger, maa intet være uteladt af det, som er nødvendig for barnet at faa lært.”

Med ”barnet” menes jentene, selvfølgelig, og votter og strømper var det et must å beherske i 1901, for det var vel ikke å få kjøpt.


Fra indledningen: ”Som første haandarbeide paa skolen vælges gjerne strikning. Man behøver hertil faa hjælpemidler, kun garn og strikkepinder, og strikning er desuden særdeles skikket som første haandøvelse, fordi alle fingre bliver beskjæftiget derved og maa hjalpe til med arbeidet.”

Da jeg gikk på barneskolen på 60-tallet, lærte vi å strikke votter og sokker, men undervisningen var langt fra så pedagogisk som i denne boka. Derfor tenkte jeg å beskjeftige alle mine fingre og strikke meg gjennom barneskolepensum ved hjelp av boka, for å se om jeg har fått med meg alt, eller om jeg har huller i utdannelsen. Det skal bli spennende å se…

Det var tilpasset undervisning på den tiden også – for som det står: ”De elever, som bliver først færdige, kan beskjæftiges med et mellemarbeide, til de andre kommer etter”. Forslag til mellomarbeider er også med i boken.


Jeg har strikket én av oppskriftene fra boken allerede, en ribbestrikket vott. Votter var pensum i tredje klasse. Først strikket jeg denne votten, og skrev at jeg gjerne sendte oppskriften på e-post til de som måtte være interessert. Det var vel rundt 20 stykker omtrent. Så la jeg votten ut på Ravelry, med ny runde utsendelse av oppskrifter.


Siden strikket jeg samme votten igjen. Så ble det helt stille en lang stund. Plutselig, på forsommeren, begynte det å hagle inn med forespørsler igjen, etter at noen hadde etterlyst en enkel og grei votteoppskrift på Hobbyboden. Jeg sendte ut drøssevis med oppskrifter, men i sommerferien gikk jeg litt i surr med løse lapper og hvem som hadde fått og ikke, så i morgen legger jeg heller ut oppskriften her på bloggen, så kan de som vil ha finne den her.

Ha en fin torsdag! Det er spådd nattefrost, så jeg på TV, men vi får håpe det ikke blir bruk for votter på en stund enda.

7 kommentarer:

  1. Ja, de fleste av oss er jo fra forrige århundre eller årtusen til og med. Og opplevd både to og tre konger i kongeriket.
    Håper ungene mine får innføring i strikking på skolen også, det blir spennende å se om noen år.
    Ellers skal jeg jammen være kvinne til å lære dem selv!

    Tenkte akkurat på disse vottene dine i går og tenkte å lete etter oppskriften. Så langt kom jeg ikke, du kom meg i forkjøpet!
    Gleder meg til å prøve den!

    SvarSlett
  2. Det var interessant lesing :) Og jammen er du heldig som har arvet en slik skatt. Det var litt andre krav til håndarbeidsferdigheter på den tiden, både for elever og for lærere. Jeg tror de fleste likte det også. Men stakkars dem som ikke fikk det til, og de som ikke kunne fordra håndarbeid...

    Og så grei du er som legger ut oppskriften. Jeg har hatt lyst å herme etter dine stripete votter helt siden første gang jeg så dem. Så nå spørs det om ikke det blir en liten "avstikker" med vottestrikking til helgen. Jeg gleder meg :)

    SvarSlett
  3. Jaggu er du heldig som har en sånn skatt i ditt eie!
    Flotte votter, og fin historie bak.
    Ha en fin torsdag :)

    SvarSlett
  4. Så artig å ha en strikkebok med så mye bestemorshistorie. Min farmor ble født i 1901, så hun var akkurat innenfor.

    Nå er inspirasjonen til å strikke votter mye større enn i vår/sommer, hva nå det kan komme av... Så jeg ser fram til strikkeoppskriften! :)

    SvarSlett
  5. Både farmor og mormor er "for unge" i forhold til din...født i 1903 og 1905 som de var...

    For en skatt den boka er! Jeg lærte heldigvis å strikke på skolen (på 70-tallet), og i 7.klasse hadde vi en fantastisk håndarbeidslærerinne som lærte oss å sy, forandre et grunnmønster, veve skjerf på båndvev,strikke...jeg storkoste meg, og fikk sydd masse (vi måtte sy bluse med kravestand og mansjetter, men i tillegg rakk jeg både bukse og jakke) Det var imidlertid ikke alle som var like begeistra for timene... I 8.klasse flytta vi hjem igjen, for da var ungdomsskolen i bygda ferdig, og da fikk vi en håndarbeidslærerinne som la vekt på...null og niks! det gikk mest i brunt og oransje og oppklipp av garn og stoff og lime dem på papplate til collage-veeeeeeeldig interessant!

    Heldigvis har mine egne unger vært heldige med kunst- og håndverkslærere!

    SvarSlett
  6. For en skatt du har:) Morsomme votter.

    SvarSlett
  7. Vet du hva, Anne?
    Jeg strikket et par votter på skolen som ligner VELDIG på disse, uten mansjett. De var "lekkert" sennepsgule, og varmet meg i mange år. Jeg skal jammen se etter neste gang jeg er hjemme hos pappa om de er der ennå;)
    Jeg kjente dm ikke igjen da jeg så dem med den fine mansjetten, men har skjønt det seinere. Min gamle håndarbeidslærerinne hadde sikkert samme boka;) Og nå i kveld legger jeg opp helt frivillig;)

    SvarSlett