Oppgjørets time...

I januar meldte jeg meg på 10 sjal i 2010. Det syntes som en god idé i januar. I april begynte jeg å tvile på om det faktisk var tilfelle, og nå - nå er jeg helt sikker på at det ikke var det. Jeg strikket tre sjal, fikk masse inspirasjon og har lister så lange som... ja, veldig lange i hvert fall, med fine sjal som jeg har lyst på. Men jeg vil ikke strikke TI sjal i full fart - jeg vil strikke litt på et sjal i ny og ne når det passer meg, og uten tidspress. Strikking etter diagram går virkelig LANGSOMT her hos meg. Jeg er en veldig treg sjalsstrikker. Så derfor - oppgjørets time har kommet, og jeg kutter ut 10 sjal-alongen. De greier seg helt fint uten meg, og jeg vil heller strikke SKJERF i stedet. Og luer. Og ikke minst votter - det er så mange fine votter! Og sokker, jada. Akkurat nå teststrikker jeg forresten et sjal, men det blir noe annet. Teststrikking er gøy. Mer om det senere.

Her om dagen gikk jeg en tur i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. En tur innom der er som den reneste meditasjon for meg - jeg går inn gjennom porten, mister begrep om tid og sted, og kommer ut igjen etter en stund med jord på knærne, blomsterstøv på nesa og med masse koselige bilder på minnekortet. Bildene er kanskje ikke så fine rent kvalitetsmessig, men de er fine for meg, og det er jo viktig. Kanskje tar jeg dem frem til vinteren, etter en økt med snømåking for eksempel, og drømmer meg bort til sol og sommer. For det var fortsatt sol og sommer i Botanisk hage. Jeg trodde det var høst nå, men det var bare såvidt.

Midt på plenen står et lite tre helt for seg selv og blomstrer av alle krefter. Er det dette som er syrinhortensia tro? Vakkert som et eventyr er det i hvert fall, og helt overraskende med slik vårlig optimistisk blomsterprakt i den kjølige høstluften.

Best av alt liker jeg Oldemors hage og Urtehagen. Oldemors hage har bare vært her i noen få år. Her er det samlet stauder og vekster fra gamle hager - gamle kjenninger fra bondegårdshager jeg husker fra min barndom. Dette er den beste benken av dem alle, mitt absolutte favorittsted i Botanisk hage. Her kan du sitte litt og nyte utsikten over lysthuset og blomsterprakten, for det er fortsatt massevis av blomster selv om det er høst – lilla høstasters, hvite floks og de høye, gule – kyssmegovergjerdet kaltes de da jeg var liten, egentlig heter de vel gjerdesolhatt, for de er som skapt for å stå innenfor stakittet og nikke vennlig over kanten til de som passerer utenfor.

Mer sommerlig enn dette blir det vel nesten ikke - høye, gule krageblomster mot knallblå himmel. Ja, det måtte i tilfelle være duftende erteblomster da - å, den som hadde et stakittgjerde med erteblomster!

Alle jeg møtte i Hagen denne dagen, virket så glade og fornøyde. Kanskje drømte de også om et stakittgjerde med klatrende erteblomster i september. Som du skjønner, hadde jeg en fin tur denne formiddagen, og kanskje kommer det flere bilder senere, om Blogger vil. Ha en fin mandag!

Red.: De gule blomstene heter visst ikke "Kyss-meg-over-gjerdet" likevel, fikk jeg vite. Jeg må ha blandet dem sammen med en annen høy, gul art som titter over gjerdet. Men fint er det uansett.