Aber plötslich... Om blader + sokker...

Jeg har alltid vært veldig interessert i blader. Og trær. Da jeg var liten, hadde broren min og jeg hvert vårt klatretre – to høye, fine osper. De sto midt i hagen med fint utsyn utover landskapet, den ene litt større enn den andre, akkurat som broren min og jeg. Siden brorsen var størst, hadde han selvfølgelig det største treet. Jeg satt ofte i mitt lille tre og studerte bladene. Ospa har så fine, mørkegrønne blader, med blondekant, og kommer det et vindpust – og det gjør det jo titt i dette landet – så rasler det så fint og koselig i løvverket. På den grågrønne stammen vokste messinglav så gult som … gult. Gulere blir det ikke. Vi datt aldri ned. Moren min var praktisk anlagt – hun ga oss enkle regler og hint som var lette å huske: Du kan klatre så høyt at du kan ta rundt stammen med én hånd. Det fristet aldri å klatre lenger – vi skjønte jo hvorfor. Det er den hvitstammede bjerka poetene skrev om, som fotografene tok bilder av og som folk ville ha i alléene sine - men gi meg en osp!

Disse sokkene var mye enklere enn jeg hadde forutsett. Det er egentlig bare et par plain vanilla sokker, og dermed superraskt å strikke. Litt kabler/”stilker” hist og pist, og vips så er du ferdig – gjort på noen få kvelder. Én tråd å feste i hver ende.

Bladene strikkes for seg og sys på til slutt, og det tar visst flere uker. You-know-how-it-is – monteringen er alltid det som tar mest tid på et plagg. Men det var jo så enkelt det også! Og plötslich var de ferdige. Mine blader er nok ikke sydd på like perfekt som på originalen, for de er virkelig et praktfullt stykke arbeid. Men det holder i massevis – for de som av ulike årsaker måtte befinne seg på bakkenivå, har sikkert annet å foreta seg enn å studere prydsømmen min. Godt nok! Og skaperverket er heller ikke perfekt, det vet jo jeg, som har sittet i et tre og studert det i detalj i årevis. Det er litt av sjarmen, det.
 

Garn: Mere Sock (80% merino, 10% kasjmir, 10% nylon) fra Impulse of Delight, det gikk med 94 gram.
Farge: Dark Water – og som vanlig kommer ikke fargen ordentlig til sin rett på bildene. Grønt er utrolig vanskelig å fange på en vakker solskinnsdag i den grønne hagen. Men det er altså et utrolig vakkert fargespill i ulike grønntoner.

Pinner: Her har jeg tatt et stort skritt ut av ut av komfortsonen – og strikket med pinner 2,75 i stedet for 2,5 som jeg alltid gjør. Syns liksom 60 masker var litt lite (jfr oppskriften).
Oppskrift: Wunsch Blatt Socken av tyske Sonja Köhler. At oppskriften er på tysk, er egentlig ingen hindring, for her er det mest diagrammer og ingen veldig viktige meldinger i teksten, fant jeg ut etter å ha fått kyndig oversetterhjelp (tusen takk til de som hjalp meg her!!) – men det kan kanskje være praktisk å ha strikket en sokk eller to fra før, og å ha strikket kabler etter diagram.

Disse sokkene ble ferdige for en stund siden. Jeg ligger litt på etterskudd med bloggingen her. Det blir lett litt uvoversiktlig med så mange par sokker, så jeg må føre liste. Da jeg meldte meg på galskapen med å strikke 52 par sokker på et år, var jeg litt i tvil om det kom til å gå, men det ser jo lovende ut. Nå strikker jeg på par nummer 17 og 18. Og for hvert par jeg haker av på lista mi, dukker det opp minst fem til som ser spennende ut. Ha en fortsatt fin onsdag i regnværet!