Norge i november...

Norge er nylig kåret til verdens beste land å bo i. Det kan da ikke gjelde for november? Kaldt, vått, mørkt og surt. I tillegg er nesten alle syke og hoster og harker og nyser overalt. Nei, var jeg kommet til Jorden fra Outer Space i november, ville jeg nok valgt meg en annen plass.

(Men nå kom jeg tilfeldigvis til Jorden i mars, og da falt valget naturlig på Norge - for Norge om våren..... jeg blir nesten lyrisk her jeg sitter med en glohet toddy og godt polstret med ull på alle kanter og drømmer om vår. Men det var ikke det jeg skulle snakke om i dag).

Nei, i dag skulle jeg snakke om et av mine seneste prosjekter - Praktiske Petra, kåret av Unni på Innfall-bloggen til Årets julegave. Jeg kan ikke si meg uenig i det.

Jeg er jo med på Beas Novemberutfordring og skal strikke av garn jeg allerede har i huset. No problem - den kunne like gjerne hett November-til-november for meg, jeg har garn nok i lange baner.

For en stund siden kjøpte jeg et nøste fra Chili Gredelin med vidunderlig myk Duchess angora - eller nærmere bestemt 40% angora og 60% silke - ren luksus. Fargen Aura ble beskrevet som "bassengturkos". Morsom farge. Jeg vet egentlig ingen ting om angora - har aldri brukt det før og trodde det var omtrent det samme som mohair. Nå har jeg lest meg opp på emnet:

Angora kommer fra angorakaninen. Ettersom en kanin bare kan produsere en begrenset mengde fiber, er angora svært dyrt. Den beste kvaliteten er gredd rett fra dyret, ikke skåret. Angora "røyter" en del, det skyldes at en del av fibrene er så korte. Jo edlere kvalitet, desto mindre røyting.

Mohair, derimot, kommer fra angorageita. Navnet skyldes at rasen opprinnelig kom fra Ankara-regionen i Tyrkia, som tidligere het Angora-regionen. For å få fibrene til å henge sammen, er mohair som regel blandet med ull eller nylon.

Hva gjør man så med 50 gram mykeste bassenturkose silkeangora? Jeg hadde lyst på et lite, patentstrikket skjerf - et sånt som går inni jakka uten å bule utenfor og bli vått i regn og ruskevær. Det er akkurat hva man trenger i Norge i november - når det er kaldt, vått, mørkt og surt. Halser er fint til det bruk, men har en tendens til å utvide seg og er dessuten ikke så lette å regulere ved skiftende vær- og føreforhold. Så dukket Praktiske Petra opp på Innfall-bloggen, og jeg skjønte straks at her var skjerfet for meg.

Angora er som sagt supermykt, og jeg var litt i tvil om garnet var spenstig nok. Patentstrikk kvever en viss spenst av garnet, ellers blir det flatt og dødt. Alpakka, for eksempel, som er deilig og mykt, er etter min erfaring for slapt til vellykket patentstrikk, men sammen med et sprettent ullgarn blir det flott som bare det. Så jeg gravde frem et nøste Daletta fra arkivene og strikket med én tråd angora og én tråd Daletta. Perfect. Daletta er en stor favoritt hos meg - et sterkt undervurdert garn etter min mening. Det er nesten ingen garnbutikker som fører det heromkring, og det er dumt, for det er et utmerket garn på alle måter.

Skjerfet ble fint. Jeg gjorde noen modifikasjoner hist og pist - tykkere pinner og færre masker, lengre "snorer" og kortere skjerf. Men alt i alt temmelig likt originalen.

Jeg ble i det hele tatt veldig fornøyd med dette skjerfet - men det ble IKKE fotoapparatet mitt. Antar det skyldes meleringen av to garn/farger - det ble i hvert fall helt umulig å få skarpe bilder. Så det ble som det ble. I tillegg fikk jeg uendelig mye dobbelthaker på alle bildene - det må nok skyldes fargene det også, eller hva????? Det går i hvert fall utover min forstand.

Skjerfet kan brukes på mange måter, det er bare fantasien som setter grenser. Her skulle jeg egentlig hatt en brosje - men man tar hva man finner i farten. Her ble det en enslig perle. Flere muligheter her.






Sønnen fikk nettopp en flott premie for sine ferdigheter på fotballbanen - en glassfigur. Dessverre knuste den allerede i garderoben. Vi var skjønt enige om at POENGET var ikke glassfiguren i seg selv, selv om den var fin. POENGET var jo at han hadde gjort seg fortjent til premien. Det samme gjelder for mine elendige bilder - POENGET er jo at jeg har fått et deilig skjerf som jeg er superfornøyd med. Slik er livet - i november.