Feiring...

Hvis alt går som normalt, og det hender det jo at det gjør, vil bloggen min runde 25 000 besøkere i løpet av dagen. Det er helt utrolig for meg - mer er det ikke å si om den saken.

Litt mindre normalt er det at jeg er syk. Jeg er ellers lite syk, og det er jeg jo veldig glad for. Men i høst, så snart det flotte høstværet var over og gråværet la seg over Østlandet, ble jeg forkjølet, og siden har det gått i ett. Jeg lurte først på om det var svineinfluensa, men skjønte etter hvert at det var nok en helt alminnelig, kraftig forkjølelse. NÅ, derimot, har jeg influensa. Jeg håper virkelig det er svine-varianten. Det går visst begge deler heromkring - og skulle jeg bare ha fått en "vanlig" influensa, føles det litt som å være syk til ingen nytte. Er det svine-syken, er jeg jo ferdig med det. Muligens slipper jeg vaksinen også? Influensa er det i alle fall - jeg har hatt vondt alle tenkelige steder, men mest i ribbeina. Det kjennes som jeg har hostet på meg et par knekte ribbein. Sist jeg gjorde det, var jeg ung student, og den gangen var jeg mest bekymret over at jeg ikke fikk gjort situps på seks uker. Nå er jeg likeglad med situpsen, bare jeg kommer meg på beina igjen. Men kanskje det var et tegn fra oven - kanskje det er på tide med noen situps, når ribbeina slutter å verke? Det høres unektelig ut som en god idé.

Siden jeg ikke har vært helt i slaget, blir det ingen storstilt feiring av 25 000, slik jeg opprinnelig hadde tenkt. Det kommer nye tall og nye merkedager. I stedet tar jeg med et bilde noe annet som vi også har feiret her - av Sønnen, som ble juniornorgesmester i amerikansk fotball sist helg. I amerikansk fotball er det fire lagkapteiner, og her tar Sønnen og de tre andre kapteinene imot pokalen. Det var mørkt og disig og alt for langt unna, så bildet ble uskarpt - men stemningen på Jordal og idrettsgleden var det ingen ting å si på! Fra før har Sønnen både sølv, bronse, fjerde- og sisteplasser, men dette var første gang de tok gull for Vålerenga Trolls. Og de ble så glade! Det var det beste, syns jeg. Jeg er ikke så opptatt av om ungene gjør det bra eller ikke i idrettene sine - viktigst er idrettsgleden. For det ligger så uendelig mye trening, blod, svette og tårer bak. Da er det viktig at det er gleden som er drivkraften - med de få, magiske øyeblikkene som ekstra bonus.

Ha en fin kveld, og hold dere friske!