mandag 8. september 2014

Selfiens forbannelser - pluss litt nyttig lærdom...


Jeg tror jeg snart må gjøre alvor av å lage en utstilling med mine beste/verste fotofadeser. Det ene bildet verre enn det andre, det er utrolig at det går an.


Da jeg skulle ta bilder av Siri-jakka (i forrige innlegg), ble det ikke bedre. Har man ingen fotograf for hånden, må man ta skjeen i egne hender - eller rettere sagt kameraet... En av selfiens forbannelser - den lange armen i hjørnet...


Det var en varm og fin sommerdag, og jeg holdt på å krepere med den varme jakka på.


Men nå vet dere i hvert fall hvordan takvinduene mine ser ut! Enda godt.


Når alt annet går galt, kan man jo alltids ty til selfie-stangaSelfie-stanga kan til og med fås trådløs, og i mange fjonge farger som lyser opp tilværelsen. Første gang jeg så en sånn stang, var da vi var på ferie på Korsika for et par-tre år siden. Et par sto oppe i fjellskrenten ved Bonifacio og tok bilder av seg selv - med kameraet på en stang. Der og da så det helt genialt ut, men jeg har skjønt i ettertid at det - som alt annet her i livet - krever øvelse. Poenget er liksom at stanga ikke skal synes og at man skal se helt uanfektet ut...


Det ble mange hodeløse og skakke bilder av meg og Siri-jakka, så i stedet setter jeg inn et bilde av Tinka som rister av seg vannet etter et bølgende bad i sjøen i sommer. Jeg så på Schrödingers katt her en gang hvordan det foregikk: Det hele starter med en kraftig sving med hodet. Så følger hele kroppen etter så vannet spruter i alle retninger. Dette er en meget effektiv og elegant tørkemekanisme, og på under et sekund er over halvparten av vannet i pelsen borte. Hvorfor? Vann øker vekten på pelsen og gjør det vanskeligere å løpe - det kan forklare hvorfor evolusjonen utviklet hurtigtørking. I følge forskerne er dette mer effektivt enn en vaskemaskin som sentrifugerer. Og ved hjelp av mikrokameraer har forskerne nå kunnet måle svingningene og brukt dette til å utvikle optimale vaskemaskiner og tørketromler.

Så da lærte man noe nytt igjen. Det er håp. Ha en god dag!


13 kommentarer:

  1. He he - jeg må jo le!!! Morsomme bilder og langt bedre enn "foran baderomsspeilet med mobilen" bilder!!!! Forresten veldig fint med trøyen du har inn jakken - flott farge til jakken!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Hehe, ikke overrasket over at du liker den fargerike singleten ;-) Den er forøvrig MYE skarpere rosa/cerise i virkeligheten!!! (cerise er en umulig farge å fotografere, har jeg funnet ut. Den blir helt fordreid på bilder).

      Slett
  2. Det er mye som må trenes på, også å ta bilder på egenhånd:) Jeg så også det programmet med hundene. Det var veldig gøy å se ristingen i slowmotion:):)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan love deg, Birgitte - jeg HAR øvd!!! Helt siden jeg begynte å blogge for fem år siden, har jeg tatt forskrekkelige bilder av meg selv. Jeg har samlet på meg et helt arkiv, og har planer om å lage en utstilling av elendigheten en gang.

      Slett
  3. Jeg strever selv, jeg. Ikke lett å ta bilder, når det eneste ( og beste) jeg har, er Ipaden. Men på den kan jeg snu kameraet og se meg selv. Men det er enklest å ta portrett med den, og ikke vise en jakke. Hva med å ta bilde foran speilet?? He he.....mange oppgaver å ha en blogg, altså.

    SvarSlett
  4. Åh jeg må le;) Tror det flere av oss som har slike bilder ja. Det skal ikke være enkelt. Morsomme fakta! Huden jeg har med meg på tur rister seg på kommando, hvertfall for det meste. Jeg sie shake og vrir litt på meg selv og så gjør han det og! Og så er det jeg som ender opp i våt tilstand;)

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Tinka kan også riste seg på kommando (hvis hun gidder). Og det er jo merkelig - at de helst vil riste seg nær mennesker - så vi også blir våte...??

      Slett
  5. Hahah, det skal ikkje vere enkelt...
    Men både dama og jakka er fin !
    Fint å lese om hunden si tørking. Fantastisk kor naturen har tenkt det ut....

    SvarSlett
  6. Du har det i alle fall morsomt mens du holder på. Det er viktig for oss lesere, for da blir det den følelsen du sitter igjen med etter denne bloggingen. Dermed blir det kanskj ikke så lenge til neste innlegg. :))
    Joda, vi er vel blitt utsatt for bikkjer som setter igang tørketrommelen sin. Med bikkjer på 30-50 kg. i Vestlandsklima, måtte vi finne oss i det. Er litt rart det der. Når bikkjene slapp løs den lokale bygen ved siden av oss, så var det alltid hyl og skrik som gikk over til latter. Det traff en latternerve, eller hva man skal kalle det, hver gang. Uansett hvordan man såg ut etterpå.:))
    Ha en fin dag videre.


    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, ser det for meg, Liv! Ikke uten grunn at jeg har eget turantrekk - i tillegg til risting møter vi gjerne på blide hunder som vil hilse og hopper opp. Jeg er heldigvis ikke så forfengelig, så at jeg av og til ser ut som en gris er helt greit for meg ;-)

      Slett
  7. Selfies er vanskelig, både teknikken og uttrykket. Jeg har tripod og fjernkontroll, men jeg synes det er så vanskelig å ikke bli helt stram og rar i ansiktet. Du ser jo i alle fall ut som om du koser deg :D

    SvarSlett
  8. Syns du var flink jeg, fikk jo noen bilder som var bra til slutt! Mine forsøk har jeg bare gremmet meg over og slettet med engang :)

    SvarSlett