lørdag 23. august 2014

Ut og inn og ut, Sesong 7...

På en lampekuppel på en koievegg på Porkala udd ved Finska viken, der vi ferierte noen dager i sommer, hadde en svale slått seg ned med familien sin, sånn:


De griste fælt, svalene, og både lampa og trappa under fikk nok en grundig vask så snart de små forlot redet.  Naturen er ikke alltid så vakker, men ser man bort fra all skiten, var det ganske bedårene.


Mens vi var der, var det full fres. Ungene dormet litt om formiddagen, men om ettermiddagen hang de over redekanten og skrek etter mat, og svalemor jobbet som en helt for å mette skrikerungene, sånn:


Bildekvaliteten er litt så som så, tatt i halvskumringen med håndholdt lite kompaktkamera med zoom, men du ser hva som foregår. Dette er i bunn og grunn hva livet dreier seg om her på kloden: Klekke ut nye unger, fostre dem opp og geleide dem trygt ut av redet når jobben er gjort.

For en mamma er det ganske trist når ungene forlater redet. Samtidig er det jo nettopp sånn det skal være - stable dem på beina, lære dem å fly, og sende dem ut i verden.

Det har vi god trening i her i huset. Her har vi to eventyrlystne fuglunger som flyr ut og inn og ut igjen, slik jeg skrev om her. Siden den gang har Ut-og-inn-og-ut-igjen fortsatt i beste velgående. Dattera kom helskinnet hjem fra Argentina den gangen i 2012, og flyttet videre til Trondheim. Sønnen flyttet til Wales et semester, og kom hjem igjen.

Og nå - nå går vi inn i Sesong 7 av føljetongen. Det er syv år siden Dattera flyttet ut for første gang. I går dro hun til Chicago på ett års utveksling gjennom NTNU. Og i september flytter Sønnen til Firenze for å studere kunst der. Det blir et spennende år.

Høsten er en fin tid - om enn litt trist for en mamma. Men sannelig er de heldige, de unge i dag - de får sett seg om i verden! Det er selvfølgelig flott.

Men det blir litt stille...

Ha en fin dag!

10 kommentarer:

  1. Ja det skal være sikkert at de unge er heldige som får oppleve verden. Vi voksne idag, har nok tenkt mang en gang, "tenk om" vi hadde gjort sånn eller sånn i vår ungdom. Stort sett hadde vi jo ikke mulighett il det. Min pappa, tok steget, og søkte hyre på 60 tallet. Han fikk seg nesten ett tiår ute i verden, fra havn til havn. Tenk å kunne hatt den opplevelsen i kofferten.
    Ha en flott lørdag.

    SvarSlett
  2. Ja, det blir så tyst i huset när de drar iväg. Vi har en dotter som drar iväg nästa helg och sonen gjorde det för ett par veckor sedan.

    SvarSlett
  3. Hei og god kveld Anne.
    Først må jeg gratulere med bryllupsdagen deres, to dager etter vår....som jeg er så flink til å glemme hvert år!!! ( Mannen synes det er såååå stas, for jeg er ligsom så nøye på alt)
    Så grattis til Tinka med 4 år, tenk, hun er blitt såååå stor allerede.
    Og det med at ungene flytter ut, er jeg også med på nå.
    Sønnen flyttet jo for to år siden for å gå et år på folkehøgskole, og det gikk overraskende bra. Nå bor han hjemme enda, men nå har datteren på 16 flyttet for å gå på skole. Heldigvis er hun hjemme hver helg, men jeg må si jeg ser lite til henne. Det blir en liten løsrivelse for begge to, tenker jeg.
    Og så satt jeg i går og fantaserte om hva jeg skulle begynne med når ungene er flyttet for godt, og tenkte på Kunstskole. Man må jo gjøre noe man har drømt om hele livet.
    Jeg synes det er så flott at den flinke sønnen din drar til Firenze med kunststuider. Jeg håper du oppdaterer litt underveis . Og din datter også. Flinke unge mennesker, som vet hva de vil. Vi ville jo helst komme fort i jobb og tjene penger og stå på egne ben. Angrer på det nå.
    Flotte bilder av svalene, selv om de griset til det hele.
    God helg. Klem

    SvarSlett
  4. Fantastisk flot illustration af moderskabet!

    SvarSlett
  5. Så spennende for ungdommene dine med utenlands-studier. Men forstår godt at det er litt trist for mamma å ha dem så langt unna. Kanskje dere må ta dere en tur til både Chicago og Firenze i løpet av året? :)

    SvarSlett
  6. For noen artige bilder og ord om svalene - og en fornøyelig overgang til tankene om barna våre som flyr ut av redet...Slik skal det jo være, men vemodig er det uansett, helt enig...
    Vi får bare være glad for at de vil ut og stå på egne bein! :-)
    Ha en fin søndagskveld - og en fin ny uke!

    SvarSlett
  7. Koselig innlegg som er flott illustrert via svalene. Vi får håpe vi har gitt de håpefulle nok ballast til å takle verden der ute :) Også er det jo alltid ei seng her hjemme.....

    SvarSlett
  8. Ja, det er vemodig når ungene er blitt så store og skal fly ut i verden. Men det var jo veldig spennende reisemål for mor og far kanskje?

    SvarSlett
  9. Reflektert innlegg. Dette var to historier i en! Vi har vært flinke som har oppdratt selvstendige "barn" som tør å stole på seg selv og innta verden og hva den har å by på! Lykke til til begge ungdommene og til mamma!

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
  10. Naturen viser sin side, med fugleunger som vokser veldig fort opp.
    og visst så vokser menneske barn også fort nok opp. Og ja, det er en periode som man må igjennom, bare det at man blir trist og litt lei seg. Så får man nyte de stundene de er hjemom eller du selv er på besøk hos dem.

    It's a time for everything !

    Ha ei go helg !

    SvarSlett