Rødstrømpe...

Underlig at jeg, som er født på selveste kvinnedagen, ikke har eid en eneste rødstrømpe i mitt liv? Og jeg som er så glad i rødt! Men nå er den saken ordnet - for her er mine nye rødstrømper:

Etter mye hardt arbeid greide Mannen i helgen å få gravd frem hagedøra. Nå kan vi sitte på en stol (men det er kun plass til én) på plattingen utenfor døra og nyte vårsol og blå himmel. Men det var en kjølig fornøyelse.

Vi har ingen ordentlig terrasse, og trappa ned til hagen og uteplassen der er fortsatt dekket av snø, snø, snø. Det er en trapp under her et sted:
Dette er rester fra innerst og nederst i garnarkivet - fra 90-tallet og deromkring. Der ligger det en bærepose med små og store nøster, rester og opprekksgarn i det man kan kalle hundremetersgarn, det vil si norsk sportsgarn med løpemeter +/- 100 meter pr 50 grams nøste. Det er - eller var i hvert fall på 90-tallet - den vanligste typen garn, den vi strikket Mariusgensere, Fanakofter, Setesdalsgensere og andre typer skigensere av her til lands. (Men NB: Det er ikke det som på internasjonalt kalles for "Sport", for det er litt tynnere igjen).

Men altså - norsk sportsgarn. Jeg hadde helt glemt hvor godt det var å strikke av - en nytelse, faktisk. Stødig, fast og fint. Veldig lett å strikke med. Ingen loing underveis. Ingen nupping etterpå. Hurra for norsk sportsgarn, sier nå jeg!! Jeg gravde frem alt fra den røde siden av fargesirkelen, og tenkte at dette ble nok et skikkelig jafs av garnlageret. Men sokkene veier bare 130 gram, så om jeg skal strikke lageret tomt, blir det nok ganske mange par sokker i tiden fremover, for å si det sånn...

Nå er jo ikke ullgarn det mest slitesterke til sokker, så hæl og tå strikket jeg i Perfect fra Sandnes, som er et forsterket sokkegarn. 100m/50g det også. Resten er Peer Gynt, Triplex (!!) og Smart fra Sandnes, og Heilo og Falk fra Dale, i åtte forskjellige farger, 110 trådender å feste. Man kan jo godt forstå hvorfor selvstripende sokkegarn har blitt en suksess...

Dette til tross, jeg tror ratt det blir et par blåstrømper også, for det var så mange fine blå og grønne farger oppi den posen. Pluss et bittelite nøste vakkert dyp petroleumsblått - siste rest etter de aller første vottene jeg strikket i Peer Gynt i fjerde klasse. De andre jentene strikket i rødt og blått, men jeg valgte den nydeligste fargen i skolens garnskap - det syns jeg fortsatt.

Dette ble gode, varme kosesokker for gulvkalde vinterkvelder, strikket etter standard oppskrift med 2r 2vr vrangbord, båndhæl og rund tå. Kjapt, trygt og billig, på pinner 3,5.

Vi har fortsatt en del snø her på bjerget. Siden vi bor så trangt og har vei på tre kanter, blir all snøen måkt inn i hagen vår. Den er fortsatt, etter en ukes tid med varmegrader, på høyde med hekken. Og hekken vår er kjempehøy, minst et par meter. Så det er ingen snarlige utsikter til snøklokker og strikking i hagen. Men sola skinner, og jeg har nye rødstrømper - det skal man ikke kimse av!

Ønsker alle en fin kveld!