tirsdag 17. juli 2012

I never promised you a rose garden...

Når vi er ute og reiser, elsker jeg å besøke rosarier, rosenträdgårder, botaniske hager og historiske hager. Jeg drømmer om å ha en rosenhage, med grønne plener, fuglekvitter og høye og lave roser i alle farger.

Jeg har en hage, jadda jadda. Med løvetann og mose i plenen, men den er grønn. Alt er vel grønt i år, med tidenes våteste sommer. Fuglene som trives best her, er skjærene, som bråker og skriker og turner i takrenna og skremmer vettet av meg når jeg er alene hjemme. Dyrelivet forøvrig består av iberiasnegler og bladlus, og det er knapt et blad i hagen min som det ikke er minst ett hull i. Bladlusene finnes i alle farger, både grønne, sorte og hvite. De vokser og gror i fargerikt fellesskap.

Men kunsten å være lykkelig, består i å gjøre sine gleder enkle, sier et kinesisk ordtak.
I dag, for eksempel, skinner sola, himmelen er blå både her og der, formen er ganske bra - og rosene blomstrer! Jada, jeg har roser. Fire stykker - med bladlus. De ser ikke helt ut som rosene i hageblader og rosebøker, men så ser ikke jeg helt ut som fotomodellene i ukebladene heller - sånn sett passer vi fint sammen. Det er balanse.

Rosene mine er noen tøffinger, og jeg er veldig glad i dem. De er antakelig blant verdens mest hardføre roser, siden de vokser her. De blir stelt og passet på etter alle kunstens regler, eller i hvert fall noen av dem - ja, de får til og med kaffe. Har lest et sted at det skal være bra. Nå har vi sånn kaffemaskin med kapsler, så det blir ikke så mye koffein på dem i år, men tidligere brukte vi presskanne, og klatrerosen har aldri vært så høy og fin som det året den fikk all kaffegruten. I år, uten kaffe, er den litt stusselig i grunnen, omtrent sånn:


Dette er Sympatie. Den skal egentlig se sånn ut. Har lest at den skal bli 3,6 meter høy. Nå har Sympatien stått her i snart 20 år, og i sine glansdager, de med kaffen, var den kanskje oppimot et par meter. I år er den liten og pjusk, bare en halvmeter omtrent, bortsett fra en lang stælk som strekker seg mot den blå benken. Burde visst ha malt den blå benken i år, ser jeg. Eller helst i fjor... Alle hager bør ha en blå benk - mer om det i et senere innlegg.


Sympatie er ganske grei. Kaffe eller ikke, den blomstrer jevnt og trutt hele sommeren igjennom med store, fløyelsmyke blomster. Rødfargen er perfekt - dette er min rødfarge! Sympatie dufter akkurat som en rose skal - det dufter rett og slett ROSE. Vidunderlig.

Litt nedenfor, ved hushjørnet, står den hvite klatrerosen. Den lever fritt og uhemmet og ser nokså stusselig ut, som en tynn og stranten tenåring i verste voksealderen. Hvert år tenker jeg at , nå graver jeg den opp og planter en idiotsikker kaprifol i stedet. Men så begynner den å blomstre...


... og da er alt glemt. Det er noen år siden jeg plantet denne nå, og jeg husker ikke hva den heter, men jeg tror det er Polstjärnan. Blomstene er skinnende hvite, og gjør seg godt mot blå himmel.


Stygg før og etter, men vakker mens det står på. Da blomstrer den med kaskader av bittesmå blomster, som dufter svakt, rent, med et ørlite snev av krydder. Knoppene er vakkert rosa. Sesongen er kort, men hektisk. Det gjelder å være der når det skjer - den blomstrer bare én gang.


Sånn skulle det vært hele sommeren, syns jeg. Roser, blå himmel,svak vind og hvite skydotter. Da kan man alltids tåle litt bladlus og noen kilo iberiasnegler...


Maidens Blush står bak garasjen og passer perfekt til navnet sitt - den rødmende jomfru, litt sjenert der hun står bak lavendelen. Da jeg var liten, hadde farmor en Maidens Blush i hagen, den glemmer jeg aldri. Det var det flotteste jeg hadde sett, sammen med løytnantshjertene like ved. At lavendel hjelper mot bladlus, er forresten en myte, det kan jeg bevise. Men pytt pytt, jomfruen er så vakkert rosa og beskjeden der hun står. I fjor var det bare noen få blomster, i år er det flust. Hun blomstrer bare en gang, men blomstringen strekker seg over lang tid. Bladverket matcher frøkenen selv, tynt og lyst grønt (og fullt av hull nå, det er flere enn meg som liker denne rosen, tydeligvis). Blomsten er ikke så stor, rundt fem cm, men tett som et tyllskjørt, med deilig, gammeldags roseduft.


Når det regner, gjør jomfuen seg godt innendørs, sammen med marikåpe. Duften sprer seg forsiktig og delikat i rommet.


Den siste av rosene i Annepålandets rosenhage er New Dawn. Den var vakker i fjor, og til og med uten bladlus, noe som nærmest må betraktes som et under. Men i år vil den ikke helt. En og annen rosenknupp, det er det hele. Kanskje den den rett og slett har kaffe-abstinens?? Eller kanskje New Dawn har det som Tor Hushovd i år - en dårlig sesong, men de kommer nok sterkere tilbake, begge to, det er jeg sikker på.
Den skal liksom ikke dufte noe særlig, har jeg lest, men den
gjør det. Veldig, veldig lite - rent, svalt, delikat, som den perfekte parfyme. Alle rosene dufter forskjellig, det gjelder bare å kjenne etter. 

Som du sikkert skjønner, er jeg veldig glad i rosene mine - selv om de ikke er helt perfekte. Det gjelder å glede seg over det man har og se det store i det små. Og til slutt, en liten rosentrudelutt som passer for anledningen. Åh, barndomsminner...



Og nå, folkens, nå blomstrer lavendelen! Det betyr blåeste lavendelblått, bier og sommerfugler. Lykke!
Håper det blomstrer hos deg også - ha en fin dag!


12 kommentarer:

  1. Å så koselig du skriver om rosene dine. Her er vi nokså ensformige i roseutvalget i år. to rosetrær frøs ned i vinter da det var barfrost, og de fire somfremdeles lever er av samme sort. Flammentanz tåler alt og blomstrer overdådig hele sesongen. Er nok derfor den fremdeles lever her...

    SvarSlett
  2. Du kan jo gjette hvilken sang jeg kommer til å gå og nynne på resten av dagen da ;-) Jeg begynte faktisk med en gang jeg leste overskrifta di :-))

    Syns du hadde mange fine roser jeg :-) Jeg elsker roser, og kunne godt tenkt meg en rosehage. Dessverre er jeg kjemisk fri for grønne fingre, men jeg planta en rose på landstedet i fjor, og den er ikke død enda ;-)

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  3. Så nydelige bilder! Det er noe eget med roser. Har ingen selv, dessverre, har absolutt ikke grønne fingre, men er glad i roser likevel :-)

    SvarSlett
  4. Fantastisk vakre roser, de kvalifiserer til en rosehage synes jeg!
    A propos barndomsminner. Denne plata fikk jeg som singel i gave fra min far da han hadde vært ute og reist en gang. Platen ble umiddelbart spilt på en sånn rød og hvit koffertplatespiller i plast, med høyttaleren i lokket. Stor stas!

    SvarSlett
  5. Så mange flotte roser du har! Planter skal ha et hvileår av og til. At de har valgt denne sommeren, er jo ikke så rart ;-) Jeg har ikke hage, så jeg må greie meg med enkle løsninger. Men skulle gjerne hatt noen velduftende roser, ja. jeg besøker også hager når jeg er ute på reiser. England er fantastisk i så måte.
    Ha en fortsatt fin sommer!

    SvarSlett
  6. Tusen takk for turen blant rosene i hagen din! Selv om de ikke var så mange som du skriver var de nydelige de du hadde. Rosene er litt pusjne her hos meg også, de vil liksom ikke helt komme igang.
    Og vi håper fremdeles på varmere dager i ferien!
    Ha en flott juliuke videre:)

    SvarSlett
  7. Hei Anne.
    Du skildrer så vakkert, jeg måtte lese innlegget to ganger.
    Jeg har bestemt at jeg ikke skal klage på været, bare legge forholdene til rette og kose meg. Er lett det for en gammel dame, livet er så kort.
    Man kan finne noe i nærmiljøet som gir glede,som du gjør, det er en god start på en ny dag.
    Nå kom sola her! "It is hope in the hanging snåre," sa Eggen.
    Ha en fin dag.
    Hilsen Liv.

    SvarSlett
  8. Så koselig innlegg; du skriver så fint om glede- og rosene i hagen din er flotte! Takk for hagevandringen! :-)

    SvarSlett
  9. Vår bakhage - liten etter norsk standard - stor etter Nederlandsk - skal få ett skikkelig ansiktsløftning om ett par uker. Og jeg skal ha roser!! Som dufter...
    Jeg har en liten puslete en som kommer med røde små klaser. Nå er ikke jeg helt glad i rødt må jeg innrømme, og lurer noen ganger hvorfor jeg plantet den (kanskje det var en gave??) siden jeg liker best pastellfarger i blomsterhagen. Denne blir ikke stor, og gjør ikke mye av seg men jeg kan ikke la vær å like den som med all mangel på stell kommer like trofast igjen år etter år. Jeg tror jeg skal bli litt snillere med denne og gi litt mer omsorg - kanskje litt kaffegrut i ny og ne? Eller kanskje gjør teblader samme nytte? Litt mangel på kaffegrut egentlig da jeg knapt drikker kaffe...
    Takk for turen i en liten rosehage - med eller uten lus - de er flotte :-).
    Ha en finfin onsdag.

    SvarSlett
  10. Torhild, jeg lurer også litt på det der med teblader. Te skal jo være så sunt, og bladene på gode teer kan jo trekkes på flere ganger, så da må det jo være igjen litt futt i dem etter bruk? Jeg har i hvert fall gitt rosene mine litt te i år - men kanskje ikke nok??

    SvarSlett
  11. Hei, lurer på hvilken herdighetssone du bor i? :)

    Vennlig hilsen hagegale Mari :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mari! Jeg bor i herdighetssone 5. Med ganske mye vind.

      Slett