Storbyferie...

I hele barnas oppvekst har vi vært heldige og hatt tilgang til besteforeldres hytte på fjellet og hytte ved sjøen, og der har vi tilbragt de fleste feriene - sommer som vinter. Men besteforeldrene drar på årene, hytter blir solgt, og nå er det slutt på hytteprivilegiene. Så i år måtte vi finne på noe annet. Vi måtte rett og slett planlegge litt.

Først ble det storbyferie. Stockholm er en utmerket by å feriere i. Vi bodde på et lite, hyggelig hotell i Vasastan, August Strindberg Hotell i Tegnérgatan. Det ligger et steinkast fra den lille parken Tegnérlunden - som er en ganske berømt park, faktisk.

Det var på en benk i Tegnérlunden han satt, Bo Vilhelm Olsson, da det kom en ånd ut av en pilsflaske fra Stockholms Bryggerier og tok ham med seg til Landet i det Fjerne, der han fikk treffe sin far kongen og bli til Mio. Har du lest "Mio, min Mio" av Astrid Lindgren? Det er sånn en vakker historie, noe av det vakreste som er skrevet mener mange. Det står også en statue av August Strindberg i parken. Men da vi var der, vrimlet det av barnehager på tur og det var vanskelig å ta stemningsfulle bilder. Travle shoppebilder, derimot, fikk vi tatt:

Dattera, som er midt i verste shoppingalderen, har tilbragt de to siste skoleårene på et lite sted i fjellheimen uten en eneste klesbutikk. Sånt blir det abstinenssymptomer av. Heldigvis er Stockholm et shoppingmekka, og her gjør vi unna litt speedshopping. Det ble Faderen som måtte bære alle posene. Vi har bilder av dét også, men de tar vi ikke med her.

Selv om kronprinsessebryllupet var vel overstått, bugnet det av bryllupsduppeditter overalt. Her hadde stockholmerne virkelig overgått seg selv i kreativitet. Kronprinsessebryllupsmansjettknapper måtte vi nesten ha, men bare nesten. Kronprinsessebryllupskjøkkenkluter likeså. Kort sagt, det ble ingen kronprinsessebryllupsduppeditter på oss. Men det ble mye annet rart.

Noe av det beste med byer, er parkene, syns jeg. Djurgården i Stockholm er jo fantastisk. Dattera er idrettsutøver og må trene hver dag, og mens hun løp omkring som et olja lyn, tuslet Mannen og jeg rundt i mer bedagelig tempo i den vakre parken.

Skal det være en liten, rosa stuga ved siden av et lite slott? Portnerboligen til Rosendahls slott - så utrolig sjarmerende.

Aller best liker jeg Rosendahls Trädgårder. Urtebedene her er litt større enn hjemme... Jeg kan godt tenke meg at det er stappfullt her i helgene, men på en alminnelig tirsdag litt før fellesferien var det helt ok. Her kan du beundre bugnende grønnsaksenger, vinranker og blomster, og du kan titte i den koselige butikken og fika under epletrærne.

Det er også en egen butikk for planter og potter, og her måtte Annepålandet slite litt for å beholde selvkontrollen. Jeg overlot kameraet til Mannen - som tok dette fine bildet (det eneste bildet han tok på hele turen). En sjokoladeblomst skulle jeg gjerne hatt - den var vakkert kokesjokoladebrun og duftet sjokolade også. Ja, en sånn vil jeg ha - noen som vet om den finnes i Norge?

I morgen skal jeg skrive litt om garnbutikker. Hej då!