Gryteklutinspirasjon...

Hyggelig med så mange fine kommentarer på forrige innlegg - tusen takk!

Gryteklutene mine var ute og luftet seg i den store verden for første gang da jeg deltok i en amerikansk gryteklut-swap (=bytte) i fjor vår. Jeg ble veldig forfjamset over responsen, for jeg heklet jo bare de samme gamle gryteklutene som jeg alltid har gjort.

Det har vært en tilsvarende gryteklut-swap i år også, denne gangen foregikk den inne på Ravelry. I kjølvannet av denne har det dukket opp mange fine oppskrifter og mye inspirasjon - søk på Potholders på Ravelry. Jeg deltok ikke i år, for fristen var så kort, og det er nokså kjedelig å hekle fem like grytekluter under tidspress.

Da jeg oppdaget alle strikkebloggene på nettet, ble jeg til å begynne med nokså overrasket over den amerikanske sokkebølgen. Disse amerikanerne var jo helt gale etter å strikke sokker - og det spredde seg som vi alle vet til alle verdenshjørner, ikke minst hit til Norge.

Nå er det en gryteklutbølge på gang. Ja, den har vel pågått en tid, men flere og flere hiver seg med på galskapen. Gøy!

Hvis du hekler gryteklutene i forrige innlegg, setter jeg pris på at du linker hit eller til Ravelry. Jeg blir glad hvis du gir meg et hint, så jeg får se hva du har laget! Her er noen andre som har laget gryteklutene - uten oppskrift:
Janette
Wenche - blant annet noen kjempefine i pastell
Bea
Synnøve Olava
Smoking Hot Needles

Mye fin fargeinspirasjon! Ha en flott fredag!

Annepålandets grytekluter - en slags oppskrift...

Aller først: Jeg har skrevet om opphavsretten i høyremargen her, men siden jeg finner gryteklutene til salgs både her og der, minner jeg derfor om følgende:
Oppskriften er kun til privat bruk. Den kan ikke brukes i kommersiell sammenheng (kjøp og salg).

Først litt om garnet: Alt bomullsgarn kan brukes, MEN - det må være 100% bomull, og det må kunne vaskes på 60 grader. Jeg har brukt Gjestal Bomull Sport her (ca 100m/50g), pluss litt rester av div annet. Tidligere har jeg også brukt Gjestal Baby Bomull, Mandarin Petit o.l. Jeg bruker gjerne 2-10 ulike farger. Det spiller ingen rolle – ta hva du har!

Grytekluter skal være faste og tette. Jeg har brukt heklenål 3,5, og heklet stramt. Gå ned i nålstørrelse om du hekler løst.

Litt om selve gryteklutene: Jeg lager alltid doble grytekluter. Man skal ikke brenne seg, det er jo gryteklutens viktigste – og eneste – funksjon! Tidligere lagde jeg to like sider og heklet sammen, men etter hvert som jeg har blitt latere og etterspørselen har økt, lager jeg en enkel bakside uten mønster. Hekle rundt og rundt – i fastmasker, halvstaver eller staver. Jeg gir ingen oppskrift på baksiden – det er bare å hekle rundt og rundt. På Wenches blogg sto nylig en nyttig tabell om å hekle sirkler. Passende diameter er ca 18-20 cm – men det er smak og behag. Det velger du selv.
Trådene hekler jeg inn etter hvert, eller fester til slutt der det blir penest.

Grytekluten på bildet her er heklet med ni ulike farger, den er 19 cm i diameter og baksiden er heklet med staver. Det gikk med 45 gram garn. (Gryteklutene på bildene nederst er heklet uten oppskrift, og stemmer kanskje ikke helt med det som står her).

lm = luftmasker, kjm = kjedemasker, fm = fastmasker, st = staver, m = maske, omg = omgang
Og slik gjorde jeg: Hver omg slutter med 1 kjm og begynner med 1 lm (= høydemasken) – som i helt vanlig hekling.
Bytt farger og lag striper som du vil – se gjerne på bildene. Da hekles kjm som lukker omg med den nye fargen.

Opplegg: 5 lm. Sett i ring med 1 kjm.
1. omg: 8 fm i ringen
2. omg: 2 fm i hver m = 16 m
3. omg: 2 fm i hver tredje m = 21 m. Bytt farge
4. omg: fm – øk 3 m jevnt fordelt = 24 m
5. omg: 2 fm i hver tredje m = 32m. Bytt farge
NB1: Om dette blir for stramt, ruller kantene seg opp. Blir det for løst, blir det bulkete. Det avhenger av garn, heklenål og hvor stramt du hekler. Juster underveis – øk flere eller færre m etter som det passer for deg. Antall masker spiller egentlig ingen rolle – det viktigste er at grytekluten blir noenlunde flat. Er du i tvil, så ta en runde med strykejernet underveis – det gjør susen! 

6. omg: Her kommer de mystiske ”spissene”, som så mange har spurt om. Her hekles ingen høydemaske. Hekle 16 musetagger slik: *3 lm, 1 fm i første lm, hopp over 1m, 1 fm* . Gjenta ** ut omg. Bytt farge. Slutt med 1 kjm.
NB2: Om du justerte jfr NB1, får du kanskje flere eller færre musetagger. Men det gjør ingen ting, så lenge grytekluten er noenlunde flat. Antall masker spiller ingen rolle for sluttresultatet.
7. omg: 3 lm (=høydemasker) + 2 st i fm mellom de to første musetaggene, 1 fm øverst på neste tagg. Se på bildene om du lurer. *3 st i fm mellom hver musetagg, 1 fm øverst på neste tagg* . Gjenta ut omg. Bytt farge.
NB3: Det kan bli litt mye st her, og da blir det bulkete. Da kan du f eks ta 2 st innimellom, i stedet for 3. Det gjorde jeg – kun 2 st i hvert 3. mellomrom omtrent. Juster som det passer deg. Det spiller ingen rolle og vil ikke synes nevneverdig på den ferdige grytekluten. (Jeg gjør alltid sånne justeringer, og ingen har klagd enda!)
Det kan altså variere litt hvor mange masker du har etter 7. omg, og nå orker jeg vanligvis ikke telle mer heller. Antallet spiller ingen rolle. Nå passer det fint å ta en liten pause, feste tråder og glatte over med strykejernet. Grytekluten skal være flat!
8. omg: fm uten økning. Hvis det blir stramt, øker du en fm hist og pist.
9. omg: Som 8. omg. Bytt farge.

6.-9. omg utgjør en slags mønsterrapport, som gjentas til grytekluten er passe stor. Øk underveis om det trengs, og juster antall st så det ikke blir bulkete. Lenger utover i grytekluten holder det ofte med 2 st mellom musetaggene. Til sist sitter du igjen med en flat sirkel med diameter ca 18-19 cm. Det er best å avslutte med en eller to omg fm.

Avslutning: Jeg blokker aldri grytekluter. Men jeg stryker dem flate og fine.
Legg forside og bakside mot hverandre, vrange mot vrange. Fest gjerne med knappenåler. Hekle dem sammen. Her er det mange muligheter. Jeg velger oftest en kontrastfarge og hekler sammen med fastmasker – det enkle er ofte det beste.
Alternativt kan du bruke to farger og hekle to masker med hver farge, det gir en fin effekt – og det gjorde jeg her. Hekle over den tråden som ikke brukes.
Eller en picotkant/musetagger – det er samme taggene som i selve grytekluten. Hekle en fastmaske i hver 3. maske omtrent, og en picot/musetagg i mellom.
Eller du kan lage en skjellkant – det ble litt voldsomt for meg. Eller krepsemasker. Eller… Mulighetene er mange!

Hempe: 12 lm, fest i kanten med 1 fm. Snu og hekle fm rundt lm-hempa – tett i tett – tilbake til start. Fest med 1 kjm, klipp av tråden og dra gjennom. Fest trådene og – ferdig!

Jeg har etter beste evne forsøkt å lage en oppskrift uten feil. Finner du likevel noen, eller hvis noe er uklart, er det fint om du gir meg et hint (skriv i kommentarfeltet).

Det er ganske mange som har spurt etter denne oppskriften, mest amerikanere egentlig. Så nå må jeg vel oversette til engelsk. Ser for meg timer med nesa i ordboka og håret til alle kanter. Hvis det blir stille her på bloggen en stund, vet dere hvorfor...

Oppskriften er kun til privat bruk. Det er ikke lov å selge produkter laget etter denne oppskriften. Link til meg, her eller på Ravelry (kommer etter hvert) når du bruker oppskriften.

Badehette, du liksom...

Det snør det snør tidelibom... Ja, i dag snødde det her hos meg. De som fant på at sommerdagen er 14. april, tok feil. Eller kanskje de mente at 14. april ER sommeren, mens alt det andre er vinter? Jeg syns litt synd på krokusene mine...
Akk ja, da passer det jo fint å blogge en lue jeg strikket i vinter, sånn litt på tampen. Jeg har alltid hatt sansen for ørelappluer, og da jeg så Thorpe-lua her på nettet første gang, bestemte jeg meg for å strikke den. Det tok litt tid før jeg kom i gang, men nå er det gjort. Og selv om resten av familien trakk på smilebåndet, er jeg fornøyd jeg. Den er som en lue skal være: Sitter som smurt, myk, varm og tett rundt ørene. Og fargen er herlig!

 
Bildene er fra en fotosession Dattera og jeg hadde i mars, der vi tok bilder av det som var strikket siden sist hun var hjemme. Halsen har jeg blogget om før. Det ble Dattera som trakk det lengste strået på halsen da, mens jeg vant lua. Ja, den var det strengt tatt ingen konkurranse om heller, det var bare jeg som ville ha den.
Badehette, du liksom. 3108 strikkere på Ravelry (+ meg) tar ikke feil, vettu. Denne skal bli god å ha på tur neste vinter!

Jeg har forresten på meg genseren jeg strikket og fikset på også, den er en favoritt, og det er virkelig synd at man ikke får tak i Idenas silkegarn mer, for da hadde jeg ratt strikket meg en jakke også. I koksgrått.

Tilbake til lua. Den er strikket etter oppskriften, med pinner #5. Garnet er Vålberggarn, kjøpt her. Tant Kofta har skrevet så mye fint om dette garnet inne på bloggen sin, så jeg ble nysgjerrig og måtte prøve det. Og det er virkelig et vakkert garn, i fantastiske farger, og med litt sjarmerede kvist og kvas i. Lua er strikket ovenfra og ned, og her fikk jeg en glorie i en lysere tone akkurat der glorier skal sitte. Det må da være et tegn? Denne fargen heter Rosen - og er rosenrød, akkurat som Sympathie-rosen i solveggen. Det var litt for tynt for pinner #5, så jeg la ved en tråd Tynn Alpakka også, i samme dype rødfarge. Jeg gjør ofte det på luer - det blir tykkere, mykere og varmere. Kanten rundt heklet jeg i et ensfarget, matchende sokkegarn (Perfect, tror jeg det var) som tilfeldigvis lå der da jeg trengte det.Og skulle det bli snøstorm i morgen også, så har jeg i hvert fall lua klar!

I nærmeste fremtid kommer det forresten en slags oppskrift her på bloggen, noe som nærmest kan betraktes som en liten sensasjon. Da vil Synnøve Olava og Strikkepanja og mange flere få svar på sine spørsmål om taggekanten...

God torsdag til deg!

Pausestrikk/julegavealongen...

Det er litt snurrig å skrive om julegaver i april, men ganske praktisk å ha noen av julegavene ferdige allerede da. Ta en kikk hos de andre som deltar i alongen, eller samstrikken, som har dukket opp som et godt, norsk ord - linker til de andre deltakerne i høyremargen.

Jeg trengte et reisestrikketøy da vi var på fjellet nylig. Det var en ganske lang kjøretur, og da passer det fint med noe som ikke krever så mye oppmerksomhet. Jeg kan berolige med at jeg ikke strikker mens jeg kjører bil. Mannen kjører, og jeg strikker. Han kan ikke strikke, så dette er en fin arbeidsdeling :)  Det ble en Jacques Cousteau-lue til. Jeg har strikket flere før. Dette er en av de beste luene som fins. Sitter godt og passer alle hoder. Samtidig kan du følge med på norsk natur mens du strikker. Jeg kan i grunnen godt tenke meg en selv, men denne er en gave. Jeg sier ikke til hvem! Strikket i Drops Merino, pinner 3,5. Alle skryter sånn av dette garnet. Men jeg syns det nuppet litt allerede under strikkingen. Noen som har noen erfaringer med åssen det blir i bruk?

Det var strålende vær på fjellet, og alt for varmt for lue i solsteiken. Jeg hadde glemt å ta med meg ørevarmer til fjells - men det er jo ingen krise for en som strikker. På skikroa i alpinbakken studerte jeg folke- og luelivet, og der var det mye spennende å se. Nå bruker jo alpinistene hjelm på jobb, men når de sitter i solsteiken etterpå, kommer hjelmen av og lua på. Snowboarderne har de mest spesielle luene, og noen av dem er ganske rare, men mange er virkelig fine. Kjøpt i dyre dommer selvfølgelig. Men de fleste kan man strikke selv - uten merkelapp på, men i langt bedre garnkvalitet og til en brøkdel av prisen.

Ørevarmere har en tendens til å vide seg ut og bli for store etter litt bruk. Men jeg så mange med denne modellen. Smart - både fordi den sitter veldig godt, og fordi den vil beholde formen bedre enn de som er strikket på tvers. Garnet kjøpte jeg på den lokale kaféen - som både er kafé, blomsterbutikk, gavebutikk og garnbutikk. Koselig. Garnet er Sulka. Det er et virkelig mykt og lekkert garn. Fargeutvalget var litt utplukket, men denne er super - vakkert mørk brun med litt meleringer i. Jeg er litt forelsket i Sulka - med både merino, alpakka og silke i (60/20/20).Det er tre ting på en gang, det! Garnet er udrøyt - det gikk med en hespe (50g) til denne. Til gjengjeld gikk det fort - 75 masker på pinner 5, 3r 2 vr. Gjort på under en time i strålende sol.

Fargen ser litt rar ut på bildet, men den er mørk brun. Hadde jeg fortsatt å strikke, snurpet sammen øverst og satt i en dusk, hadde jeg fått en topp moderne lue. Dem så jeg også flere av. Men hvorfor har 90% hvite luer - når det er så mange fine farger her i verden?

Ønsker deg en finfin tirsdag!

Fra blomst til blomst...

Endelig vår hos Annepålandet også!

Oj, en humle i krokusen...

Der var den ferdig og rygger opp av blomsten...

...for å zzumme videre til neste blomst...

... der den rygger ned, samler pollen, og flyr videre...

...til neste blomst, samler pollen, kravler opp igjen...

...og velter seg tungt og slitent over i naboblomsten. Det er et hardt liv. Men søtt!

Om fletting uten hjelpepinne, som jeg nevnte i forrige innlegg:
Teknikken lærte jeg på Grumperinas blogg. Kan anbefales - både bloggen og teknikken. Dette var en av de første bloggene jeg oppdaget her i bloggeland. Grumperina er en veldig skikkelig og ordentlig og grundig strikker, som strikker med en vitenskapelig tilnærming og uten tull og tøys. Hun er en av disse unge amerikanerne som strikker utrolig pent, utrolig nøye og utrolig feilfritt.

Det er tidsbesparende å flette uten hjelpepinne, og du unngår den ekstra pinnen som alltid forsvinner. Det går greit med fletter/kabler (cables) opp til 3 masker. Men jeg syns ikke det blir så pent - det blir noen løse, slingrete masker i "svingen", som ikke oppstår når jeg bruker flettepinne. Noen andre som har erfaringer her? Nyttige tips for pene fletter?

Uansett - ha en fortsatt fin mandag!

Det er noe eget...

...med den første hvitveisen, da. Mannen og jeg var på tur i skogen i dag. Det var forbausende mye snø, men innimellom skitten snø og bikkjemøkk og tørt gress og andre vårtegn, sto den første hvitveisen. 

Der vi bor, er det furuskog og lyng og knapt nok noen blomster i det hele tatt, men lenger ut i geografien fins det heldigvis en og annen blomst. Litt stusselig, dette, for jeg har vokst opp midt i en blomstereng, og er vant til at alle vårblomstene åpenbarer seg etter tur – først hestehov, så blåveis, hvitveis, maigull og bekkeblom. Jeg har et nært og personlig forhold til hver eneste en. I sommer skal jeg gå på blomsterjakt i furuskogen ”vår”, for det må jo være noen blomster her og, innimellom blåbær og tyttebærlyng. Men hvitveis er det ikke.

Ordeboken min blir aldri tom. Nå ønsker Dattera seg et skjerf med fletter, langt, og gjerne lysegrått. Jeg er egentlig litt allergisk mot skjerf – de blir liksom aldri ferdige her hos meg. Men det er jo så deilig med et skjerf å tulle seg inn i her i vinter-Norge! Gjerne langt, og gjerne lysegrått. Så nå strikker jeg skjerf. Jeg hadde egentlig litt lyst til å strikke dette – det er jo flott da! Men jeg kjenner meg selv godt nok nå – det hadde aldri blitt ferdig. Ikke før lange og lysegrå skjerf med fletter hadde gått av moten og Dattera hadde fått lyst på noe annet i stedet i hvert fall. Så jeg strikker en enklere modell, med tykkere pinner og tykkere garn. Dette går virkelig unna. Mønsteret er mitt eget, og det ser omtrent sånn ut:

Haha, ikke rart det går dårlig med meg og mønsterskriving… :P
Å skrive mønster som andre skal lese/strikke, er ikke blant mine fremste talenter. Men å strikke dem selv, går utmerket. Jeg syns det blir fint. I tillegg er det snedig – for det er nesten bare rette masker, og fletting uten flettepinner, så det går radig og krever minimalt med mental tilstedeværelse. Utmerket som TV-strikk.

Garnet er Abuelita Tjukk Merino, farge Gråpus, kjøpt på vår-salget til Pickles nylig. Dette garnet vil jeg virkelig anbefale – det er deilig og mykt, luftig og lett, det er godt å strikke med, og det har en grei pris i forhold til tilsvarende garn. Og det er ingen toll!

Jeg bruker pinner 5,5 og strikker løst. Til andre plagg, som votter og luer, ville jeg antakelig brukt tynnere pinner, 5 for eksempel, og strikket litt strammere. Men til skjerf – perfekt! Så får vi håpe det faller i smak. Men det er fortsatt over en meter igjen. Ønsker deg en fin mandag!

Hei igjen...

Kom plutselig på at jeg har vært så utrolig heldig å få en hel del awarder i den senere tid. Tror jeg har vært innom hos alle som har gitt meg en award og takket etter hvert, men skulle jeg ha glemt noen, beklager jeg virkelig og takker hermed! Jeg blir veldig, veldig glad, og setter utrolig stor pris på dette. Men - som det surrehue jeg er, har jeg glemt å blogge disse etter hvert. Det er et godt stalltips, folkens: Blogg awarder så fort som mulig!!! Det gjorde ikke jeg, og nå husker jeg sannelig ikke hva jeg har fått av hvem, når og hvor. Det er litt flaut - men uansett, STOR TAKK til alle som har gitt meg en award, dere er de beste!

Så lurte Synnøve Olava på om jeg ville dele oppskriften på gryteklutene som hun vant her på bloggen nylig. Oppskrift og oppskrift, fru Blom. Jeg bare ser på den forrige grytekluten jeg heklet, og hekler sånn ca maken. Men det er MANGE som har spurt etter en oppskrift, særlig en hel haug med amerikanere, etter at jeg deltok i Den Store Gryteklut-swappen i fjor. Noen drevne heklere har knekt koden uten oppskrift, f eks Bea og Knitnetty. Jeg får vel knote ned en slags oppskrift. Problemet er at jeg syns det er så kjedelig å skrive oppskrifter - det er mye morsommere å hekle! Så jeg lover ingen ting, men jeg skal se på saken... (Det har jeg visst sagt før også, hehe).

Så mente Gamleheksa at det var lurere å strikke sokker i FARGET garn, ikke i hvitt. Så sant, så sant. Jeg er ikke spesielt opptatt av å vaske gulv jeg heller. Jeg har på det instendigste instruert Dattera til IKKE å gå i sokkelesten (hun bor på hybelbygg, så jeg tror det var smart) - så hvis du leser dette, K, husk å bruke slippers!!! Hilsen Mamma. Kos og klem. Og natta.

Det viktigste er å holde seg varm på beina...

... det har jeg lært av faren min. Og det har jeg stor tro på. Dattera ønsket seg strømper til å bruke i Ilse Jacobsen-gummistøvlene sine (sånne med snøring, vet du. I dette tilfellet blå med snøring). Så da ble det strømper, så klart.

Jeg er jo litt forelsket i Sterk-garnet. Det gir deilige og myke strikkeplagg og er godt å strikke med. Dessuten ser det pent ut. Jeg ser litt stort på at det nupper en del i begynnelsen - det fikser nuppefjerneren. Jeg strikket Kerttu-sokker i Julegave-alongen, og syntes det passet utmerket til dette garnet. Dessuten er dette et raskt og enkelt mønster som gjør mye ut av seg i forhold til innsatsen. Det kan vi like. Strikket på pinner 3,5.

Siden det var strømper som stod i ordreboken, forlenget jeg mønsteret, startet med noen runder blått for pyntens skyld, strikket vridd vrangbord en 10-12 cm, la inn den smaleste mønsterborden midt bak og felte langs denne. Det ble helt greit. Så strikket jeg forsterket hæl med kilefelling, som er den hælfellingen som gir best passform, syns jeg. Det hele ble avsluttet med stjernetå, såvidt jeg husker i farten.

Strømpene ble strikket ferdig, overrakt og fotografert i leiligheten vi bodde i da vi var på fjellet nylig. På det første bildet skimtes Datteras strikketøy i stolen. Hun strikker fortsatt i vei uten oppskrift, og med forbausende bra resultater til å ha så liten erfaring, syns jeg. Flotte luer med fletter, votter som sitter som de skal, og deilige og varme halser. Nå er en vest på pinnene, på øyemål og uten prøvelapp, og med en snedig flettekonstruksjon på skuldrene. Da vi var på besøk, lå ryggen pent blokket på gulvteppet og så riktig så bra ut. Det skal bli spennende å se det ferdige resultatet!

Ha en fin torsdagskveld!

Snøen som falt i fjor...

Joda, jeg vet at det er vår. Her representert ved årets første hestehov ved tjernet i skogen.

Men jeg har noen vinter-prosjekter som ikke har vært innom bloggen enda. Og erfaringsmessig blir det jo vinter igjen etter hvert - enten vi liker det eller ikke. Så jeg blogger vinter-greiene mine nå jeg, før jeg rydder vekk ulltøyet for sesongen. Først et skjerf som jeg begynte på i fjor, og som nylig ble gravd frem fra strikkekurvens dyp og gjort ferdig. Jeg føler meg så flink når jeg får gjort ferdig ting som har ligget lenge. Egentlig er det vel en selvfølge, men...

Har du sett bloggen til Yarn Ball Boogie? Hvis ikke, vil jeg anbefale en tur innom. Jeg er en stor fan av Yarn Ball Boogie. Hvorfor har vi ikke slike freske strikkemenn hertillands? Monsterskjerfene hans for eksempel, liker jeg godt, og i fjor begynte jeg på et i perlestrikk, inspirert av bildene over. Bildene har jeg rappet fra bloggen hans, håper det er i orden, for det er jo positiv reklame.
 

Monsterskjerfet mitt strikket jeg med dobbelt garn - en tråd Vamsegarn og en tråd Sisu. Jeg husker ikke lenger hvorfor det ble slik en snurrig miks. Jeg husker i det hele tatt ikke hvorfor jeg begynte å strikke på det i det hele tatt. Sånn går det når ting blir liggende lenge. Jeg holdt på å rekke det opp da jeg fant det igjen, men tok til fornuften. Blir neste vinter like kald som den vi nettopp har hatt, kan det være godt med noe varmt og stort å snurre rundt halsen. Og det er et ganske koselig skjerf. Riktignok fyller det opp halve klesskapet - noe jeg ikke tenkte på da jeg satte i gang. Vi har veldig lite skapplass her, og jeg pleier derfor å være litt selektiv på hva jeg drar i hus. Men her skjedde det en glipp. Mannen foreslo at vi skulle leie en container...

Skjerfet måler ca 30 x 170 cm, og er strikket i perlestrikk med 1 r 1 vr på pinner #7.
Det gikk med nesten 5 nøster Vamsegarn og nesten 3 nøster Sisu, så dette er ikke noen lett og luftig sak - det veier rundt 375 gram. Ville ha litt pynt, og heklet noen runde dærter i Sisu med helenål #4 og sydde på til slutt. Og jeg er ikke spiddet av et ukjent våpen - det er en sjalsnål av horn som er kjøpt i en lokal garnbutikk.

Bildene ble tatt på en solskinnsdag i forrige uke, mens hagen fortsatt var full av snøen som falt i fjor. Ganske skitten og u-fin snø, som man kan se i bakgrunnen. Og skjerfet som ble påbegynt i fjor ble endelig ferdig.

Jeg håper vi får mye sånt vær fremover. Ønsker alle en strålende mandag!

Trekning. Timing. Datatrøbbel. Og vulkanutbrudd.

Livet er fullt av dramatikk. Det har skjedd så mye siden sist jeg blogget.

Først og fremst har våren kommet - og det er deilig!!! Fortsatt litt snø i hagen, men nå har krokusene bestemt seg for at nok er nok, og stikker såvidt nesa opp over kanten.

Så har vi vært på fjellet en tur for å se Dattera kjøre skirenn. Etter hjemmepåske i pøsende regn, var det befriende med en tur høyt til fjells i strålende sol. Norge er et vakkert land når sola skinner, snøen glitrer og sunn og solbrun ungdom feier på ski nedover fjellsidene, ingen tvil om det. Timingen var perfekt - og nå flasser jeg på nesa. Dersom PC-en min vil samarbeide, kommer det muligens et blogginnlegg om fjellturen senere.

Så har det vært vulkanutbrudd på Island. Mer dramatisk enn det blir det ikke. Etter å ha tenkt seg grundig om i flere mannsaldre, fant plutselig vulkanen som det er umulig å huske navnet på ut at den skulle vise hvem som bestemmer - og spøy ut lava og aske og jagde folk fra gård og grunn og lammet flytrafikken og mye annet f-skap. Vi mennesker liker å tenke at vi er on top of the world, men når det kommer til lyn og torden og storm og flodbølger og vulkaner, blir vi små små. Timingen var dårlig, for  vi skulle dra til Roma og besøke Sønnen, som bor der for tiden. Vi hadde gledet oss stort. Nå er det utsatt. Mot vulkanutbrudd og askeskyer har vi lite å stille opp med.

Så har det vært trekning i blogglotteriet mitt! PC-en min virker livstrett - den vil ikke samarbeide og skrur seg uinteressert av med ujevne mellomrom - gjerne mens jeg er midt i et blogginnlegg, midt i en trekning, eller midt i å ta backup. Timingen er dårlig, jeg hadde slett ikke budsjettert med PC-kræsj nå. Men sammenlignet med vulkanutbrudd er dette for småting å regne, og etter mye tålmodighet har endelig trekningen funnet sted. And the winners are:

Vårgrønne grytekluter i Annepålandet-design - og litt kvikkere i fargen i RL enn på bildet: Synnøve Olava . Synnøve Olava er en racer til å hekle, men det kan jo være gøy å få noe som er heklet av andre også, til en forandring. Gratulerer!
 

Rødt bomullsgarn - nøstene til venstre på bildet: Marit med bloggen Tusenfryd.

Blått bomullsgarn - nøstene til høyre på bildet: Vibeke med bloggen Lille grønne.

Gratulerer damer! Legg epostadressene deres i kommentarfeltet så kan jeg kontakte dere (sletter dem med en gang igjen, så de vil ikke bli liggende der).

Bildet nederst ble tatt før gryteklutene var ferdige - på det øverste bildet er de det. De er doble, så man ikke brenner fingrene. Og de kan vaskes i maskin sammen med f eks håndklær på 60 grader. Til slutt en tur under strykejernet, så de ser flate og fine ut. Heklet i Gjestal Bomull Sport med heklenål 3,5.
Ha en fin vårlørdag!

Bare så du vet det...

Jeg minner om 50 000-lotteriet mitt her.

I anledning våren blir det tre gevinster i friske farger:
En blå - som i vårblomster, for eksempel blåveis, krokus, scilla, min favoritt perleblomst, vårkjærminne m.fl.
En rød - som i en vårfrisk tulipanbukett.
Og en vårgrønn - som i bjørkeløv og alt det herlig grønne våren forøvrig har å by på.

Det ble litt bråhektisk her plutselig, så for å gjøre livet litt lettere for meg selv, utsetter jeg trekningen til fredag 16. april. Det er bare å melde seg på frem til da. Ha en fin lørdag i vårsola!

Strikk i farger - gult...

Judith hevder at GULT ER KULT, og det har jeg også alltid ment, men nå begynner jeg faktisk å lure. Judith utfordrer nemlig til å vise frem det vi har strikket i forskjellige farger, og nå har turen kommet til GULT. Jeg sjekket hukommelsen og prosjektsiden min på Ravelry, og svaret er: 0. Jeg har ikke strikket én ting i gult. Jeg er glad i gult jeg - men ikke på meg. Jeg ser rett og slett skummel ut i gult - som et spøkelse omtrent.

Men jeg har HEKLET i gult - nemlig et par votter. Dette er "Drømmer om vår-vottene" som jeg lagde forrige vinter. Da bloggeverdenen ble rammet av et elsker-gult-blaff i fjor, ble jeg truffet jeg også (i fjor var det elsker-gult som rammet, i år var det svineinfluensa. Og jeg fikk begge deler...). Og så MÅTTE jeg jo lage noe gult - og da ble det votter. Votter er en utmerket form for prøvelapper - her kan man boltre seg med mønstre og teknikker og farger av hjertens lyst. Man blir fort ferdig, det kommer noe nyttig ut av det, og man behøver nødvendigvis ikke å kle fargen.

Nordmenn er jo gjerne både blonde, blåøyde og bleke, sammenlignet med folk fra sydligere strøk. Men jeg har mørkt hår, mørke øyne, og er fortsatt like blek. Finn feilen. Ikke rart jeg ser BLEK ut i gult. ENDA GODT VÅRSOLA TITTET FREM I DAG! På med solbriller og ut i snøhaugen for å prøve å få litt farge. Jada, vi har fortsatt masse snø her, men nå er det håp i tunellen.
Jeg har blogget om disse vottene før - her. De er heklet av Free Style fra Dale med nål nr 5. De grønne stilkene er heklet rett på votten, og de blå dærtene (som skal forestille blåveis og/eller andre blå vårblomster, velg selv) er heklet og deretter sydd på.
God fredagskveld!

Secondhand...

Hva er ditt beste loppisfunn i år?
Jeg elsker bruktbutikker og loppemarkeder. Selv om jeg går meg litt vill i begrepene - hva er hva av brukt / second hand / vintage / retro / antikt??? Det spiller forresten ingen rolle for meg - jeg samler ikke for økonomisk vinning, men av ren og skjær lyst. Når jeg kommer hjem med nye/gamle scoop, syns familien alltid det er noe gammelt ræl. Men de venner seg til det etter hvert, og oftest blir de enige med meg i at det faktisk er skatter det er snakk om her :-P

Vinterens beste bruktkjøp var uten tvil en pels fra Fretex, kjøpt på salg (!) til halv pris. Pels er ikke politisk korrekt. Men når bjørnen allerede er skutt, er det bedre med gjenbruk enn å kaste i søpla. Jeg er ingen Fiin Dame, og ville aldri brukt femsifrede beløp på en kåpe. Men for en snau tusenlapp stiller saken seg ganske annerledes. Jeg slang innom Fretex en lørdag midt i den mest sprengkalde perioden i januar, og kom fornøyd ut igjen iført en mørkebrun mink - pent brukt, deilig og varm og akkurat passe på alle måter. Minken altså.

Jeg trengte en hals til minken. I en garnbutikk fant jeg en modell som så fnugglett og fristende ut, strikket i Iris fra Rauma. Jeg hadde hørt mye skryt om dette garnet. Det fantes visst en oppskrift her, men damen i butikken fortalte meg hva hun hadde gjort: To nøster Iris, pinner nr 9. Jeg hadde ikke 9, så jeg brukte 8 i stedet. Bruk dobbelt tråd, legg opp 44 masker, strikk 2 r 2 vr så langt garnet rekker, fell av og sy sammen. Dett var dett. Jeg ble veldig fornøyd med halsen - den er helt kløfri, lett som en fjær og lekkert gråbeige. Iris kommer i nøster a 50 gram og inneholder 74% suri alpakka, 22% ull og 4% nylon - en veldig vellykket kombinasjon. Jeg vil absolutt strikke mer av dette garnet.

Dattera stilte som modell. Hun likte halsen så godt at hun rett og slett måtte få den. Men minken min får hun aldri!

Glem ikke 50 000-lotteriet i innlegget under her!

Mye...

I kveld vil bloggen min runde 50 000 besøkende, kanskje allerede mens jeg sitter her med kaffekoppen og skriver dette. Det er mye! Det kan ikke gå upåaktet hen. I anledning anledningen blir det loddtrekning blant følgerne mine. Det er jo dere som holder meg i gang her på bloggen! Takk skal dere ha, alle sammen!!! Hadde jeg vært amerikaner, ville jeg antakelig ha føyd til "I love you, all of you!" . Men det vil være å ta litt vel hardt i for en staut nordmann. Men jeg setter umåtelig stor pris på alle besøk, og ikke minst alle hyggelige kommentarer!

Det må feires! Vil du være med i lotteriet så sleng deg med og bli følger du også! Pr i dag er det 74 følgere. På lørdag hiver jeg loddene - ett lodd pr følger - i hatten og trekker to premier - én garnpremie og én av mine evinnelige grytekluter. Følg med, følg med!

I manns minne...

Dette har vært den lateste påsken i manns minne. Eller i det minste i mitt minne. Den våteste også, antakelig. Jeg har sittet inne og drukket glohet te og sett ut på regnet, strikket litt og pratet med Dattera. Det ble kosesokker til Dattera, som har vært syk. Strikket i Regia Softy på pinner #3,5, det gikk med 85 gram. Man kan si hva man vil om dette garnet, men jeg liker det, jeg.

Og nå skinner sola!

Mars kom og gikk i en fei...

... men jeg rakk det! Det var på håret, men det gikk akkurat.

I julegavealongen for mars har jeg strikket votter til en mann. Jeg sier ikke til hvem, for det er jo en julegave. Ribbestrikkede votter med 2 rette, 2 vrange sitter godt på hånda. Oppskriften er gammel, garnet er Sandnes Alpakka, pinnene er nr 3 og passformen er perfekt. Hvis du liker votter som sitter som smurt, uten å være trange, er dette den perfekte oppskrift, vil jeg si. Jeg sender deg gjerne en PDF, hvis du også liker sånne votter. Jeg har strikket etter samme oppskrift her og her. Det er min hånd på bildet, og siden vottene er til en mann, er de litt for store, men egentlig passer de perfekt. Oppskriften er one size, og størrelsen kan reguleres med tykkelsen på garn og pinner.

Jeg er også med på 10 Shawls in 2010 inne på Ravelry. Her er det ingen tidsfrister, men planen min er å strikke ett sjal pr måned. I mars ble jeg ferdig med sjal nr 3, Hamamelis, som jeg ble veldig fornøyd med. Jeg har allerede brukt det masse som skjerf. Lett og luftig - og grått. Garnet er Summit Sock fra Impulse of Delight, i fargen Sunbleached Silver. Strikket på pinner nummer 4 Mer detaljer her.

Everyone needs a friend sometimes...

Alle kan trenge en god venn av og til. En som man kan dele gleder og sorger med. En som er der når du trenger ham (evt. henne). En som godtar deg akkurat som du er. Som lytter uten å avbryte. Som trøster og oppmuntrer, alt ettersom. Med andre ord -  en riktig koselig venn av den gode, gammeldagse sorten. Ofte tar venner altfor stor plass - men her har du en venn som tar liten plass, og som oppfyller de fleste av kriteriene over:

Hils på Bamse! En kjekk og grei og hendig liten venn som stiller opp på kort varsel - og som kan puttes i lomma og tas med overalt om nødvendig, som ikke breier seg og som har med egen sovepose.

Måler kun 8 cm fra topp til tå og veier 8 gram, inkl. polyestervatt. Strikket i Regia Softy på pinner #3, etter oppskrift fra denne boka. (Boka finnes visst på norsk også).

Denne fikk Dattera. Hun er eneboer, og kan alltids trenge en trofast venn i hverdagen. Men selv om jeg har en å dele dagene med, har jeg lyst på en jeg også, for den er så søt! Heldigvis er det litt garn igjen, så da gjenstår det bare å strikke en til.

Fortsatt god påske - og spesielt til alle oss som feirer hjemmepåske i regnværet!