fredag 24. juni 2011

Hva jomfruene puttet under puta...

Ja, da har vi rundet midtsommer. Åssen gikk det, fikk du plukket den buketten, stappet den under puta og drømt om din hjertes utkårede? 

Her kommer i hvert fall svarene på blomster-quizen. La meg bare poengtere at jomfruene sto helt fritt til å velge blomster. Disse er vilkårlig valgt - det er jo så mange fine å velge i der ute, en sann overflod.


EN:  De gule blomstene er tiriltunge, Lotus corniculatus. Det latinske navnet skulle tilsi at dette er en slags norsk variant av lotusblomsten, men det vet jeg ikke noe om. Den kalles også Maria gullsko - og hvorfor det har jeg skrevet om her.

TO:  Sommerblomstkjendis nummer én - alle kjenner den. Prestekrage, Leucanthemum vulgare. Mange markblomster har flere forskjellige navn, men prestekragen heter stort sett bare prestekrage. Fra gammelt av har den blitt brukt som sårmiddel, men først og fremst har den blitt brukt til spådomslek - ved at man plukker av ett og ett kronblad og sier frem en ordramse, slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet.

Og det er ikke bare "Elsker - elsker ikke - elsker - elsker ikke". Kjent i mange land er "I år - neste år - en gang - aldri", "Gift - ugift" og "Skal - skal ikke". Da jeg var liten, lærte jeg "Prest - prost - enkemann - ungkar - fattigmenn - stakkar". Bodde man langs kysten, lærte man kanskje "Skipper - styrmann - los - matros". Sånn kunne jentene finne ut hva slags mann de kom til å bli gift med. (Mer om prestekrager kan du lese her).

TRE:  Dette er marianøkleblom, Primula veris. Den er vanlig på Østlandet og i Trøndelag, men ellers i landet er den visst sjelden, står det å lese i floraen. Den er visst fredet også, fikk jeg vite. Planter man den i hagen og gjødsler godt, kan man få store kolonier av kraftige, fine planter som brer seg utover i plenen - det er et vidunderlig forsommerskue. I gamle dager ble den brukt mot hoste og som urindrivende middel. Den skulle også virke beroligende og hjelpe mot leddsmerter. Saft av planter plukket i morgenduggen ga vakker hud. I Norden ble den brukt til mjødkrydder, i England til vin.

Fra gammelt fortelles det at Jomfru Maria mistet nøklene sine til himmelens port ned på jorda. Der engelen fant dem, vokste det opp marianøkleblom. Mer om nøkleblommen her.

FIRE:  Dette er vanlig maigull, eller bare maigull, Chrysosplenium alternifolium. Den er en liten, unnselig tass som vokser i grøfter og på fuktige plasser, gjerne i orekratt, og man må se litt ekstra godt etter for å få øye på den. Det er de bittesmå gule greiene oppå som er selve blomstene. Jeg har aldri hørt om at maigull har hatt noen medisinsk betydning, eller vært brukt til noe som helst, og jeg fant ingenting på nettet heller. Kort og godt en liten sjarmør kun til hygge, ikke nytte.


FEM:  Denne kjenner jeg som bittekonvall, men i floraen kalles den maiblomst eller maiblom, Maianthemum bifolium. Både den og den mer kjente storesøsteren, liljekonvall, får giftige, røde bær senere på sommeren. Begge hører til liljefamilien.

SEKS:  Alle kjenner til markjordbær, Fragaria vesca, som hører til rosefamilien. Markjordbær er ikke egentlig et bær, det er det vi kaller "falsk frukt". Det røde vi spiser er blomsterbunnen som har svulmet opp, mens frukten er smånøttene som sitter utenpå "bæret".

Markjordbær har hatt stor utbredelse som medisinplante, det har visst vært et vidundermiddel som kunne hjelpe mot nesten alt. Både bær, blad og rot ble brukt. Vi nevner i fleng: Halsesyke, sår i munnen, influensa, blødende sår, magesmerter, frostskader, gikt. Ja, den svenske botanikeren Linné var så plaget av podagragikt at han spiste fire skåler jordbær om dagen og påstod at det reddet livet hans. Jordbær ble også regnet for å være bloddannende, og det ble sagt at for hvert tredje bær man spiste, fikk man en ny dråpe blod. Så finn et strå og tre dom på - og få nytt blod på kjøpet! Bedre blir det ikke. Bæra er saftigst og best om morgenen, straks etter at doggen er borte, og de har en finere smak i solskinn enn i regn. Mer jordbærprat her.
 

SJU:  Dette er marikåpe, Alchemilla vulgaris, som også hører til rosefamilien. Marikåpe har vært brukt som salatplante, fargeplante (gir gulgrønne nyanser) og legeplante.

Den klare duggen som samler seg i midten på marikåpas blad, har inspirert mange diktere og alkymister. Disse dråpene skulle ha både legende og magiske egenskaper, og folk trodde også at man kunne lage gull av dråpen.


Marikåpe ble regnet som en kvinneurt, og har alltid vært under beskyttelse av kvinnelig guddom - først Frøya, gudinnen for fruktbarhet og kjærlighet, og siden Jomfru Maria. Men planten har også medisinske egenskaper, og har derfor vært brukt i folkemedisinen til alle tider. Marikåpe ble sett på som kvinnens beskytter og fikk tilnavnet "kvinnens beste venn".


Dette er virkelig en spennende plante, og du kan lese mer om kvinnens beste venn
her og her


Og dett var dett. Nå lover jeg at det ikke skal bli mer botanikk på et par dager i hvert fall, nå kommer det faktisk litt strikking igjen snart! Plukk deg en bukett og ha en finfin sommerhelg!

3 kommentarer:

  1. Det er noe spesielt med St.Hans og blomster, ja. Tror vi plukket litt på lykke og fromme de gangene vi prøvde dette ;) Det begynner å bli ei stunn siden.

    Gubben kjørte forbi dine trakter på morgenen i går og var helt oppgitt over alt regnet. Vi fikk ingenting. Et helt døgn uten regn, det er en stund siden sist.

    God helg.

    SvarSlett
  2. Jeg kjente de fleste...og marianøklebånd er et kjært gjensyn. De hadde vi hjemme. Nå er de desverre vekk, men her ute i Ervik er det massevis på kirkegården! Jeg ble så overrasket første gang jeg kom ut dit- hele kirkegården og sanddynene rundt var full av dem. Nydelig!

    SvarSlett
  3. jeg syns det er vakkert med botanikk nå på sommeren. lette etter ei bok om floraen i bokhylla i går. da jeg ikke fant den var det fint å komme hit å lese litt.. ha en fin dag :-)

    SvarSlett