tirsdag 30. mars 2010

Duskedame...

Jeg har bladd en del på Ravelry i det siste, og jeg lurer på en ting: Kan folk lage skikkelige dusker nå for tiden? Jeg lurer litt på det, etter å ha sett mye pjusk på Ravelry.


Da jeg gikk på barneskolen, var det dusker på alle luer og frynser på alle skjerf. Her er Annepålandet med familie på påsketur i 1966 - med solbriller og dusk. (Det kan sikkert sies mye morsomt og historisk om antrekkene forøvrig også, men nå er det dusk som gjelder). Det er meg i forgrunnen.

Utover 70-tallet gikk dusk av moten, men nå er det tilbake for fullt. Det skulle godt gjøres å komme seg gjennom folkeskolen på 60-og 70-tallet uten å ha produsert utallige dusker – hvite til jul, gule til påske. Nå lager barna påskekyllinger av vattkuler i stedet. Jeg vet ikke helt hvor duskene har havnet i læreplanen nutildags, men altså – hva skjer med barnelærdommen? Er skikkelige, håndlagde dusker blitt utrydningstruet? Er de i ferd med å dø ut? Nå får du kjøpt spesielle duskemakere i ulike størrelser - men sannelig sier jeg dere: Spar de kronene og kjøp garn for dem i stedet! Å lage dusker er lett som en plett, gøy er det også – to pappskiver mot hverandre, surr rundt med tråd, klipp opp, knyt – og vips så har du en flott dusk! Det står greit beskrevet i de fleste strikkebøker, og det finnes sikkert forklaringer på YouTube om man leter.

Her er noen tilleggstips: På skolen brukte vi papp fra melkekartonger, men det er alt for stivt. Jeg bruker tynn kartong/stivt papir, f eks fra reklamebrosjyrer – så tynn som mulig, det er lettere å håndtere og lettere å fjerne etterpå. Hullet skal være stort – ca 1/3 av diameteren. Så hvis papplatene er 3 cm i diameter, skal hullet være 1 cm. Er papplatene 6 cm, skal hullet være 2 cm, osv. Det går med en del garn - fyll godt opp! Knuten må være veldig stram, så hvis garnet ikke er sterkt, kan det være lurt å bruke tynn hyssing i stedet. En stuss gjør susen. Til sist må dusken dampes over en kjele med kokende vann – da blir den tett og lubben og fin. Hold dusken med en stekepinsett, pølseklype e.l. så ikke fingrene blir kokt i samme slengen. Og vips – fin dusk! Eller som en amerikansk dame kommenterte på Ravelry-siden min: ”I desire to make pom poms such as these one day!” Maken til fin kompliment har jeg aldri fått hverken før eller siden  ;-)


Da jeg var barn, var det en utbredt sport å nappe tråder fra lueduskene til medelevene og knyte dem fast på glidelåsringen på boblejakka. Det var ofte ring på glidelåsene den gang, eller i hvert fall en kraftig metalldings med stort hull i. Alle som kjenner til duskens anatomi, skjønner jo hva som skjedde med de duskene etter en stund – de gikk jo i oppløsning. Duskene på jakka, derimot, ble lubne og fine, og skulle helst være i flest mulig farger. Etter en vask eller to ble de tovet og steinharde, og det var i grunnen en fordel, for da fikk du ikke ulldotter i glidelåsen hver gang du tok jakka av og på. Og det skjedde utallige ganger hver dag den gang vi hadde friminutt hvert tredje kvarter. Da vi kom på ungdomskolen, ble det slutt på duskene og frynsene og nappingen. Dusker var ut. Luer også. Vi frøs nesten ørene av oss hver eneste vinter, men lue – nei takk. Dette har gitt de aller fleste av oss varig men – i form av at vi innbiller oss at vi ikke kler lue. Ja, du treffer knapt et voksent menneske over trettifem som ikke lever med denne misoppfatning, og fortsatt fryser seg gjennom vinteren. Samtidig treffer du sjelden yngre mennesker som stiller spørsmålstegn ved lua. Lue er topp mote, og – under – duskene er tilbake! Og frynsene også. Gøy!


Det er Dattera som koker dusker på bildet over. I neste innlegg får du se hva vi brukte duskene til.

14 kommentarer:

  1. Dusker er morsomt :-)
    - Takk for kommentar på bloggen min. Jeg prøvde å blogge bildene rett fra picasa, men det gikk visst ikke så bra av en eller annen grunn. Nå har jeg lastet dem opp på vanlig måte, så du kan ta en titt hvis du vil. Aston Villa og Fredrikstad-luene mine er med dusk, forresten ;-)

    God påske, Anne!!

    SvarSlett
  2. Veldig bra innlegg! Jeg har også undret meg litt over at dusken ser ut til å ha blitt litt glemt. Det er jo kjempefint med dusker både på luer, jakker og sikkert mange andre plagg også. Jeg hører til dem som har gått til innkjøp av et sånn duskemakersett. Etter en sen kveld med to pappskiver som hadde alt for lite hull i midten fant jeg ut at jeg nok trengte plastikk og en laminert forklaring. Tipset om å dampe de ferdige duskene har jeg ikke hørt om før, men det skal jeg prøve. Jeg fikk rett og slett fryktelig lyst til å sette i gang duskemakeriet her nå!

    God påske!

    SvarSlett
  3. Herlig med dusk. -Jeg husker noen luer i selbustrikk som skulle ha ekstra ekstra store dusker. De måtte klippes spesielt nøye for de skulle ikke være jevne med rufsete.

    Dusker er foresten fine som næklehanker. Kanskje du skulle gi ut en utfordring? "Hva kan man bruke dusker til"

    Her har vi snestorm i dag. Og nå vil jeg også ha vår.

    SvarSlett
  4. Nabojentene og jeg har vært dusk-lagere ei tid nå. særlig hun på snart 6 år er blitt en kløpper. Storesøster er mere ivrig med strikkepinnene. Framgangsmåten er jo kjent, men den dampinga var ny for meg. Det må selvsagt prøves ut.

    Glad Påsk!

    SvarSlett
  5. Husker godt vi hadde store dusker på luene, og lagde påskekyllinger av knallgule dusker.
    Det med damping var nytt for meg også, må prøves neste gang en dusk skal lages ;)
    Ønsker deg en riktig fin påske, nyt dagene.
    Klem T

    SvarSlett
  6. Underbart kulturhistoriskt inlägg! Minns vi gjorde dem i skolan men när jag nu 25 år senare skulle göra en till en mössa insåg jag snabbt att mitt handlag var en smula ovant så jag måste öva mig lite. Alltså väldigt bra med dina tydliga instruktioner :-)

    SvarSlett
  7. Det er nyttig å kunne lage dusker! Vi lærte å lage dusker hjemme, det var kanskje mer vanlig før? Godt med en opppfriskning...

    Ønsker deg en riktig god påske, klem :)

    SvarSlett
  8. Flott innlegg! Sånn var det, og dette kan vi som har levd noen år!
    Jeg fryder meg stort når andre husker det jeg husker!
    God påske!

    SvarSlett
  9. Jaja det var en tilbakeblikk i fortiden, men goy! Jeg har lagt masse dusker, men jeg er jo gammel ;-)
    God Påske Anne.

    SvarSlett
  10. God påske Annepålandet - kos deg!

    SvarSlett
  11. Du har helt rett, duskene er glemt.
    Jeg er oppvokst på 80 og 90 tallet, da hadde ikke mødrene tid til strikking og dusker, da var det kjøpeluer som gjalt.
    Men vi lagde dusker, men det er bestemor som skal ha æren for at vi lærte det!
    Jammen skal jeg lære det videre til mine barn, restegarn har vi jo alltids...
    God påske i regnet!

    SvarSlett
  12. Trodde jeg kunne lage dusker jeg, men dette med dampingen har gått meg hus forbi!
    Kjekt tips å ta med videre! *notere seg*

    SvarSlett
  13. Nå skal jeg lære min datter å lage dusker! Det er jo så gøy husker jeg ;-) Det med damping var nytt for meg også, men må jo prøves. Flott blogg, inspirerende, selvom tiden ikke nå strekker til strikking og sånt i stor stil. Men har masse garn, så dusker skal det iallfall bli.
    ElinH

    SvarSlett
  14. Kom tilfeldigvis tilbake til dette innlegget, for en fantastisk reise gjennom duskens historie! Takk! Ante ikke at man skal dampe dusken, forresten, ser man det! Kommer godt med, husets 5-åring er i full gang med duskelaging her. Etter gamlemetoden med to pappskiver. Vi måtte ofre en Playmoeske til saken, greit med litt hard papp til små ivrige fingre.

    Takk Anne, gos helg!

    SvarSlett