Som hånd i hanske…

Noen ord om fotomobilvantene mine, som jeg nevnte her. Jeg strikket dem i fjor høst, og har brukt dem mye på tur. Perfekte for fotografering, og ringer mobilen i kulda, kan du ta den uten å fryse fingene av. I ettertid har jeg jo skjønt at det godt kunne vært hele fingre på lillefinger og ringfinger, men gjort er gjort. De funker fint i hvert fall. Er det ekstra kaldt, og det er det jo oftest om vinteren, har jeg votter utenpå.

Jeg liker å strikke vanter. Det er enklere enn det ser ut. Etter at Harmony Wood-pinnene på 15 cm dukket opp, ble det enda enklere. Det finnes til og med – prikken over i-en – spesielle fingerpinner på 10 cm! Mine er i rosentre. Ren luksus, fra Pinnsvindesign.

I fjor falt jeg for noen stripete vanter i mange farger, tror det var på Ravelry et sted. Jeg elsker striper. Men alle som kan telle, skjønner jo at det vil bli uhorvelig mange tråder å feste – på et par ensfargede vanter er det minimum 10 tråder, og så er det bare å legge til to for hver farge. Med en fem-seks farger blir det minst 20 tråder å feste – på hver vante! Det blir alt for mange tråder pr kvadratmeter. Selvstripende garn er tingen! Jeg brukte pinner 2 ½ og et drøyt nøste med Regia sokkegarn, Design Line by Kaffe Fassett. Den fyren kan dette med farger – love it! Veldig bra garn, super kvalitet.

Vanter strikker jeg alltid etter god, gammel oppskrift. Heftet (på bildet over) kjøpte jeg rundt 1980, så det kan vel nærmest kalles vintage. Oppskriftene er enda eldre. Det har blitt noen vanter herfra - det er blant annet en fin basic oppskrift med god passform. Vanter må passe perfekt, de skal sitte ”som hånd i hanske”!
Pynten er helt enkle, jeg heklet rundinger av samme garn, sydd på med helt enkle sting, pluss en liten treperle fra arkivet i midten.

Nå ble dette plutselig en HAGEblogg. Jeg strikket som sagt disse i høst, og tok bilder i hagen. Sommeren var litt treg i fjor, og blomstene mine litt stusselige, for å si det mildt. Jeg vil så gjerne ha Solhatt i blomsterbedet. Jeg har plantet utallige planter, sådd poser med frø – og her ser dere resultatet. To stusselige blomster i et slunkent bed. Nei, det er bare å innse – grønne fingre har jeg ikke. (Til gjengjeld har jeg mange grønne votter, heldigvis. Mer om dem etter hvert).