A's ALMANAKK

Brukbart...

2012-01-31T18:51:00.000+01:00

Det er mye spennende å lese på strikkebloggene rundt omkring. Noe av det jeg liker best, men som det dessverre ikke er så mye av, er outfits. Det hører liksom mote- og rosabloggene til, det. Noen få er flinke til å vise ull i bruk, og det er bra - mer av det, takk!

Hva bruker du mest av det du har strikket? Hva havner i skuffen? Hva er mest bruk-bart? Hvordan oppfører garnet seg etter en vinter eller to? Og så videre. Det er mye som ser fint ut på bildet, men som ikke er så praktisk likevel. Bring det videre - det er nyttige tips!

Her er en hals jeg strikket for ett år siden. Den har visst ikke vært på bloggen før - det tok meg et år å få tatt bilde av den, og da ble det et dårlig selvportrett. Selvportretter burde være forbudt ved lov, det blir ikke bra, men hva skal man gjøre i sin ensomhet? Kan jo prøve å lære opp bikkja til å ta bilder av meg kanskje, men foreløpig har vi ikke drevet det lenger enn til "rull rundt". Så selvportrett får gjøre nytten.

Dette er en super modell - jeg har brukt den masse, både inne og ute. Mange gensere nutildags er ganske utringet i halsen, og da blir det lett gløpper både her og der, der snø og kald luft sniker seg inn. Denne holder tett. Den legger seg fint over skuldrene uten å være i veien inni jakka. Jeg har strikket mange halser - dette er den beste. Terningkast 6.

Harde fakta:
Oppskrift: Ambitus neckwarmer av Lankakomero. Jeg gjorde noen modifikasjoner, men dem har jeg glemt forlengst.
Garn: BFL Worsted, farge Grey Day, fra Impulse of Delight. 170 gram.
Pinner: 4. Det anbefales å strikke litt stramt, så ribben holder seg godt.

Fikk garn til overs, så jeg strikket en lue:

Denne strikket jeg også i fjor, men har ikke brukt den så mye enda. Den ble litt for lang, så jeg kommer til å rekke opp og strikke toppen om igjen. Men det er en finfin modell - fletter er elastisk og lua sitter godt på hodet. Det er tredje gang jeg strikker denne lua - først strikket jeg en brun som Dattera har brukt masse, deretter en hvit til venninnen hennes. Og nå en mørkegrå til meg selv. Fargen er så fin - koksgrå med snev av lilla hist og pist, det syns dessverre ikke på bildet. Januarlyset får ta skylda.

Harde fakta:
Oppskrift: Wood Hollow Hat av Kirsten Kapur. Det er hun som har designet Mystery-sokkene jeg driver og strikker også. Jeg strikket fem mønsterrepetisjoner, i stedet for fire. Det var altså ikke så lurt. Dessuten strikket jeg flettene litt annerledes.
Garn: Samme garn som halsen, 110 gram.
Pinner: 4

Hva er den røde dærten på lua der? tenker du kanskje. Jo, jeg liker nemlig å ha skjøten bak - selv om den oftest er så og si usynlig. Rød dært = midt bak. Raskt og enkelt. Det er rød dært bak på halsen også.

Smart, tror jeg skal ta patent på den.

Ha det godt! Det er grisekaldt ute - husk kuldekrem!

Don't cry for me Argentina...

2012-01-27T00:28:00.000+01:00

Dattera har kommet helskinnet frem til Argentina, vi skypet i natt.
I Buenos Aires var det 28 grader, her hjemme var det minus ti. Dattera satt på takterrassen i gul sommerkjole, hjemme i stua satt mor og hutret med ullgenser og ullskjerf på.

Musikik som matcher:

Da Dattera skulle dra til Argentina, måtte vi ta en liten forelesning om Eva Peron. I min grønneste ungdom, da jeg gikk på videregående, dro vi på klassetur til London, der vi så musikalen Evita. Det gjorde sterkt inntrykk på en enkel jente fra landet. Siden dro vi på flere Londonturer og så flere store musikaler, men dette var den første, og den jeg husker best. Etterpå kjøpte jeg albumet - på vinyl. Det er historisk sus over det hele.

Eva Peron var en fattig bondedatter, født i 1919, som dro til Buenos Aires for å bli filmstjerne. Hun drev det aldri lenger enn til å bli en b-skuespiller - derimot ble hun gift med general Juan Peron, som var 24 år eldre. Da Peron ble utnevnt til president i 1946, fikk Eva en overveldende mottakelse blant folket, som så på henne som en helgen. I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste og mest populære kvinne, med tilnavnet Evita ("lille Eva"). Hun døde av kreft i 1952, bare 33 år gammel.

Etter sin død ble hun balsamert etter alle kunstens regler. Peron ble styrtet i et militærkupp i 1955. Han levde i eksil i Spania, frem til han på nytt vant valget i 1973. Han styrte Argentina i ett år før han døde.

Etter kuppet i 1955 gikk det rykter om at kuppmakerne hadde kastet Evita på sjøen, mens hun faktisk ble sendt til Italia og gravlagt på en kirkegård i Milano. I 1971 ble hun gravd opp igjen og sendt til Spania, der Peron levde i eksil. Etter diverse klabb og babb ble Evita sendt tilbake til Argentina og lå en stund begravet ved siden av Juan Peron, før hun til slutt endte opp på den kjente Recoleta-kirkegården i Buenos Aires. Der ligger hun den dag i dag, i et stålhvelv fem meter nede i jorden, med en tyverialarm direkte tilknyttet politiets hovedkvarter. Sånn er det altså å være populær helgen - en turbulent tilværelse både før og etter døden.

I 1976 laget Andrew Lloyd Weber (musikk) og Tim Rice (tekst) en musikal om Evita, som handler om Eva Perons liv fra hun var 17 og frem til hennes død. Musicalen ble satt opp i Londons West End i 1978 og på Broadway, New York, året etter, begge steder med stor suksess. I 1996 ble musikalen filmet, med Madonna i hovedrollen. Det er gitt ut utallige innspillinger fra Evita. "Don't cry for me Argentina" gikk til topps på de britiske hitlistene i 1976.

Og i 1980 satt Annepålandet, 19 år, med stjerner i øynene på Prince Edward Theatre i London og lyttet henført til en 30 år yngre utgave av Elaine Paige, som stod på balkongen, dressed up for the night - i hvit aftenkjole og med Evitas karakteristiske blonde hårsveis, og sang "Don't cry for me Argentina" så man frøs på ryggen. Dette er den mest kjente scenen fra musikalen, der Eva taler til folket fra presidentpalassets balkong etter valgseieren i 1946.

Men åssen gikk det egentlig med Argentina - etter Evita? Jo, i dag Argentina en demokratisk republikk, med kvinnelig president - Cristina Fernandez de Kirchner. Det er verdens åttende største land, med 41 millioner innbyggere og spansk som offisielt språk. Hovedstad er Buenos Aires, med tre millioner innbyggere (2009) - hvorav én av dem er Dattera.

(Kilde til all denne kunnskap: Wikipedia)

Så vet vi dét. Ha en flott og fin helg!

Allers tiders...

2012-01-26T18:27:00.000+01:00

Tett oppunder jul ble jeg kontaktet av en journalist som jobbet for ukebladet Allers. De skulle skrive en artikkel om fenomenet strikkeblogger, og lurte på om de fikk intervjue meg. Det fikk de.

Og så dukket det opp en journalist og en fotograf her midt i snøføyka og intervjuet meg og tok bilder. Ja, sånn kan det gå. Verden er sannelig forunderlig. Artikkelen kommer visst i Allers nummer 5, som kommer neste uke. Abonnenter har visst fått bladet i posten allerede, men jeg har ikke sett det enda. Og selv om hverken journalisten eller fotografen strikket, såvidt jeg forsto, ble det visst en fin artikkel.

Jeg vet strengt tatt ikke så mye om ukebladet Allers, annet enn at det har kommet ut hver uke siden 1877 (står på forsiden). Målgruppen er voksne kvinner i sin beste alder, primært 40-65 år, og hvert eksemplar selges i 69 000 eksemplarer og leses av 337 000 (står på nettsiden). Tror ikke jeg kjenner så mange av dem, såvidt jeg vet, men sannelig er det mange nok for en som ikke er vant til å figurere i den kulørte presse... :-S

Hvilke ukeblader leser du?

Himmelskjerfet uke 3...

2012-01-25T00:21:00.000+01:00

Himlene i uke 3:

Himmelskjerfet etter uke 3:

Men nå får det være nok! Skal jeg blogge om dette skjerfet hver uke i hele 2012, blir det 52 innlegg om samme skjerfet. Ojoj. Det orker jeg ikke ikke å skrive, og det orker dere ikke å lese. Kanskje en liten oppdatering i ny og ne, tenker jeg.

Takk for hyggelige kommentarer i går! Jeg gråt ikke på flyplassen. Jeg begynner visst å bli hardbarka. Som sagt - alt blir en vane.

Ha en flott dag!

Ut og inn og ut...

2012-01-24T12:10:00.000+01:00

Det er én ting man blir fort vant til når man har barn som nærmer seg voksne, og det er flytting. Unge mennesker i 20-årsalderen flytter ut og inn hele tida. Det er ganske trist når englebarna forlater redet, men det blir en slags vane.

Først flyttet Dattera ut for å gå tre år på skigymnas høyt oppe i de norske fjell. Hun var bare 16 år. Det var før denne bloggen oppstod, derfor har jeg ikke skrevet så mye om hvor trist det var. Men det var det. Trist altså. I hvert fall for mor, som savnet minstebarnet sitt. Man har ikke mye oversikt over ungdommen når de bor 32 mil hjemmefra. I verste slyngelalderen. Men det gikk greit.
Så flyttet Sønnen til Roma for å studere. Roma er veldig langt borte. Det var trist for mor, som savnet gromgutten sin. Og det ble veldig stille i huset. Men han var 19 år, og det var bare for et kort semester, så det gikk greit.
Da semesteret var slutt, flyttet Sønnen hjem. Så flyttet Tinka inn. Så var Dattera ferdig med skolen og flyttet hjem igjen hun også. Og så var det fullt hus og alt i orden.
Så ble Sønnen voksen og flyttet hjemmefra, som voksne sønner gjør. Men bare til Oslo, som er to mil unna, så det går greit.
Og nå flytter sannelig Dattera ut igjen, hun og. Til Argentina, som er 12500 mil hjemmefra. Men hun er 19 år, og det er bare for et kort semester, så det går greit. Hun drar i dag. Og jeg har lovet å ikke gråte på flyplassen.

Men Tinka blir hjemme hos mor. Det er enda godt. For det blir stille i huset.

Muddar...

2012-01-23T18:03:00.000+01:00

Favorittgenseren min denne vinteren har vært en mørkegrønn ullgenser fra FilippaK, lang og god og i 100 prosent lammeull - det var derfor jeg kjøpte den, på grunn av all ulla. I de fleste kjøpte ullplagg er det lurt inn både akryl, polyester, nylon, viskose og/eller andre u-ullete ting, og hvis det er så mye som 50 prosent ull, er det en sensasjon og gjerne dobbelt så dyrt.

Denne genseren har jeg brukt mye - det er bare én hake med den: Den har bare 3/4 lange - eller rettere sagt korte - ermer. Veldig praktisk når du skal vaske opp, men ellers er det kaldt. Og da trenger man pulsvarmere. Eller muddar, som søta bror sier, og det høres mye koseligere ut. Muddar, altså - det må man ha. Disse heklet jeg før jul - aller enkleste sort, men jeg kan dessverre ikke huske hvor mange masker jeg la opp, om det er fastmasker eller halvstaver (det er ikke alltid så lett å se forskjell), eller hvilken heklenål jeg brukte. Det jeg kan huske, er at jeg brukte rester fra garnkuren (stjerne i boka!) - Rowan Silk Wool og Sandnes Kashmir Alpakka, og at jeg heklet i bakre maskebue, i striper, med en liten bølgekant (husker ikke hvordan jeg lagde den heller, men det var ikke på den vanlige måten, med fem staver i hver "bølge", den er mye smalere, og jeg erindrer såvidt at jeg drev og eksperimenterte med denne). Kanskje ikke verdens vakreste, men helt utrolig deilige og myke - og veldig gode og varme. Ikke så rart - når man summerer garnet som er brukt, er det 50% merino, 50% silke, 84% alpakka og 16% kasjmir - til sammen 200% mykt!

Nå kan det nesten virke som (a) at det var veldig lenge siden jeg lagde disse, og/eller (b) at jeg er i ferd med å miste hukommelsen, men saken er at jeg lagde disse på et øyeblikks innskytelse tett oppunder jul, som en slags ventrehåndsarbeid midt oppi julestri og femtiårsfeiringen til Gemalen, og det gikk fort, og jeg la ikke mye tankearbeid i det - derfor la jeg liksom ikke helt merke til hva jeg gjorde - og derfor husker jeg ingen ting. Kort sagt - det må ha vært en av de dagene da jeg glemte å skru på hjernen. Det kan skje den beste.

Det jeg vet, er at jeg er veldig fornøyd med dem, og at de veier 77 gram. Ikke det helt store innhugget i restegarnlageret, altså. Det er på tide at jeg lager noe stort og tungt...

Årets morsomste...

2012-01-22T23:21:00.000+01:00

Er man glad i hønsestrikk og beslektede fargeglade krumspring, og det er man jo, er dette antakelig årets morsomste bok. Forfatteren, Sanna Vatanen, kommer med mange sprelske forslag til hva du kan bruke restegarnet ditt til - ispedd sprudlende fargeglede og mange ulike teknikker, og tenker litt utenfor den vanlige boksen. Gøy! Her er noen eksempler:

Kanskje litt dristig å kåre "årets morsomste" allerede i januar - året er jo langt, og dette året er jo enda lengre - men jeg tar sjansen. Om jeg ikke lager noe direkte fra boka, ble jeg i hvert fall veldig inspirert!

Mer farger til folket i 2012!

Ting...

2012-01-21T02:06:00.000+01:00

Jeg samler på alt mulig. Det kan kanskje være litt irriterende til tider med mennesker som samler, det tar jo plass. På den annen side ville menneskeheten ha dødd ut forlengst om det ikke hadde vært for et velutviklet samler-gen. Bare så det er sagt. Her er fire fine ting i farta:

Notisbok fra Muji, kjøpt i London i høst. Jeg leter alltid etter fine souvernir-notisbøker når jeg er på tur. Denne fylles gradvis opp med notater og værobservasjoner til Himmelskjerfet. Her i Oslo selges Muji hos Åhlens, men jeg skulle ønske de hadde en egen butikk her også. Jeg liker virkelig Muji-konseptet - enkle, praktiske ting man trenger i hverdagen, uten noe dilldall. Helt i min smak.

Yndlingsparfymen akkurat nå, Eau Mage fra Diptyque. Frisk vinterduft - men litt vanskelig å beskrive. Grønn mandarin, spisskummen, cashmeran, ambroxan, rose, patchouli og labdanum, hva nå det er, alt sammen. Jaja, samma det, bare det dufter godt! Kjøpt hos Heaven Scent på Eger i Oslo. Forøvrig en av byens fineste godtebutikker for den som liker denslags. Og det gjør jeg.

Emaljert anheng med fiskene på. Fant det i en lokal gjenbruks og har prøvd å finne ut mer om disse emaljesmykkene til David-Andersen. Det var ikke så lett, nei. De fleste på min alder har vel eid et emaljert hjerte eller fler i sitt liv - det var en typisk dåpsgave på 60-tallet. Mitt var rosa, med navn og dåpsdato gravert inn. Såvidt jeg kan se, begynte David-Anderson (gullsmed i Oslo) å produsere emaljesmykker fra ca 1905, og de emaljerte stjernetegnene i art deco er fra 1930-tallet. Kan det stemme? Noen som vet mer? Fint er det i hvert fall. De hadde bare dette ene - flaks at det var akkurat mitt stjernetegn!

Jeg drikker ikke så mye kaffe til hverdags, men en Nespresso er en fin oppstiver om man er litt trøtt. Og det er man jo. Og under koppen - en av årets viktigste tester i Aften: Varm-sjokolade-testen. I år som i fjor kom Bristol på topp. Kan bare slutte meg til - har du muligheten, bør du unne deg en kopp varm sjokolade under lysekronene på Bristol, servert fra kanne, med pisket krem og hyggelige servitører til. Og smørbrød. Det er ikke ofte man får servert smørbrød nutildags. Et standsmessig alternativ til latte og croisanter en sur vinterdag.

Det var dagens drømmerier. Det er hyggelig med fine ting. Håper du får en finfin dag! Med kakao, kanskje?

- - -

PS: Tenkte jeg skulle strikke noen luer til Amanda-prosjektet, etter inspirasjon fra mange andre bloggere. Men hvor stort - eller rettere sagt lite - hode har en nyfødt? Nå har jeg ingen nyfødte i nærheten, men jeg mener å huske fra fjern fortid at det kan være ca 34 cm i omkrets omtrent - kan det stemme?

Mysteriesokkene del 3...

2012-01-20T17:24:00.001+01:00

Og slik ser sokkene ut etter tredje runde:

Siden sist har jeg strikket hælflapp med mønster på og kilehæl - samme fellingen som i sokkeskolen min. Det er den beste hælen, syns jeg. Og da jeg drev og strikket 52 par sokker i fjor (eller 29 par, for å være helt nøyaktig), var det denne hælen de fleste designerne brukte, både Kirsten Kapur, Cookie A m.fl. Så da er vi enige om det.

Dere begynner kanskje å bli lei av disse sokkene nå, og det gjør i grunnen jeg også. Det er veldig mange vridde masker her, inkludert vridd vrangt, og det er ikke blant mine favirittmasker akkurat. Dessuten skulle jeg være smart, tenkte jeg, og strikke en størrelse mindre enn jeg vanligvis gjør, siden både garnet og pinnene jeg bruker er litt tykkere enn i oppskriften. Men det var ikke noe lurt, viser det seg, for sokkene blir for SMÅ. Grrrr... Men jeg rekker ikke opp! Jeg kjenner mange fine damer som har mindre føtter enn meg, så det årner seg nok. Og fargen er forfriskende vårgrønn - vidunderlig fin!

Ha en riktig finfin helg!

[ En hemmelighet ]...

2012-01-19T01:08:00.000+01:00

[ Egentlig - egentlig - liker jeg ikke vinter. Men jeg later som ingen ting - saler på med ullstilongs, dunparkas, tjukke støvler og hjemmestrikka votter, hund i bånd og kamera rundt halsen - og ut på tur.
Og der ute - der er det kald og klar luft, duft av gran og kulde, diamanter i snøen, blå skygger og smale stier under snødekte trær. Og det er så inderlig vakkert!

Hver dag blir det litt lysere og dagene blir litt lengre. Sola står litt høyere på himmelen - og med litt flaks er det bare tre måneder til vår. Og da blir vinteren nesten litt fin likevel.

Men egentlig - egentlig - innerst inne, liker jeg ikke vinter. Men la det bli mellom oss. ]

En slags tradisjon...

2012-01-18T01:22:00.000+01:00

Punkt 1 på Plan 2012-lista mi er haket av - raggsokker til Gemalen. Ikke noe hokus pokus - kun helt enkle raggsokker, med ribbestrikk, kilehæl og stjernetå - strikket i beste sokkegarnet, Sterk fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3. Jeg la opp 60 masker og brukte 100 gram garn. Og dett var dett.

Dette var egentlig en julegave - men siden julekvelden kom som julekvelden på kjerringa denne gangen også, fikk den stakkars Gemalen to garnøster og tilgodelapp på sokker. Det har nesten blitt en slags tradisjon, og tradisjoner skal man jo ta vare på.

Stripene i tre forskjellige rødfarger er fra resteposen. Tre forskjellige rødfarger? tenker du kanskje. Det syns nesten ikke på bildet. Og det syns nesten ikke i virkeligheten heller. For merkelig nok har Sterk-garnet tre rødfarger - eller egentlig orange (821), rød (828) og mørkerød (819), som er nesten like. Pluss en rødmelert (820). Hvorfor i all verden - når det finnes så mange herlige farger å velge i?? Kunne de ikke hatt én knallrød (det har de jo), én dyprød/burgunder og én knallorange i stedet - så det gikk an å se forskjell på dem? De har to rosafarger som er nesten prikk like også (825 og 826). Hallo DSA - hva med en knallgrønn? Og en fin oker/sennepsgul? Mer farger til folket i 2012!

Ha en fin og fargerik dag!

Winter Wonderland...

2012-01-17T00:34:00.000+01:00

Jeg har sett med forbauselse på hvor snøfritt det er på bildene på mange blogger rundt omkring. Her hos meg er det vinter. Her en morgen hadde jeg diamanter på taket utenfor vinduet da jeg våknet.

Som en blondeduk, nesten, er bjørka med snø på. Syns det er fint, jeg.

Jeg går med nesa i sky - det har mange fordeler. Man får øye på så mye rart - et hjerte på himmelen for eksempel. Det må da være et godt tegn?!

Et sånt juletre vil jeg ha til neste år. Tenk så vakkert med sølvkuler på og levende lys! Brannfaren er jo ikke overhengende stor...

På hverdager er det stille ved tjernet, men i helgene er det full fart på isen. Fin vinter!
Ønsker deg en god dag!

Himmelskjerfet uke 2...

2012-01-16T00:34:00.000+01:00

Så himla fine himler i uke 2 - jeg har gått med nesa i sky og studert farger og skyer og fugler og fly på vei til Gardermoen. Nå er det fortsatt bare syv dager i uka, men jeg spanderte to bilder - de to i midten - fra forrige søndag, det var sånn en fantastisk fin vinterdag her oppe i skogen.

Og sånn ser skjerfet ut pr dags dato. Nyeste beregninger viser at det vil ende opp på rundt to og en halv meter. Det eneste jeg mangler nå, er en vinterjakke som matcher...

Ha en riktig så fin dag!

Mysteriesokkene del 2...

2012-01-15T22:40:00.000+01:00

Sånn ser Mysteriesokkene ut etter andre uka. Jeg er litt etter skjema - det gikk så langsomt nedover stælken her. Men nå er jeg i gang med hælene. Ikke helt lett å ta bilder i dunkelt kveldslys, men omtrent sånn så de altså ut før jeg gøyv løs på hælen. Det skal vel forestille en slags blomst.

Mer om mysteriet, garnet etc. her.

Det er mange som strikker disse sokkene - også mange av dere som er innom her og leser. Kan dere ikke legge igjen et lite pip i kommentarfeltet, så vi vet om hverandre? Kanskje sitter vi på hver vår tue og vrir masker i kor uten at vi vet om det?

Ønsker alle og enhver en fin og flott uke!

En strikkedame verdig...

2012-01-14T12:31:00.001+01:00

En strikkedame må jo ha potteskjulere som matcher! Disse fant jeg på Bolina på Stabekk.

En fordel med å være fingernem, er jo at man kan strikke og hekle det meste selv, men vanntette potte kjøpte jeg ferdig.

Jeg har forresten ryddet i strikkebøkene mine - du ser dem i bakgrunnen. De fleste arkiveres i horisontalen, i meterhøye stabler. Ikke så lett å få ut den nederste, men oversiktlig og greit. Plassbesparende også, når bokhylla allerede er full.

Det kan forresten komme til å bli litt tulliball med bildene her på bloggen en stund fremover. Etter at jeg gikk på fotokurs i høst, ble jeg inspirert og meldte meg på et nytt kurs - i Lightroom. Hjemmelekse er blant annet å organisere bildearkivet - og da vil ikke lenkene mellom bloggen og bildene stemme - før jeg har rettet dem opp igjen. Og ting tar tid, som vi alle vet...

Ha en finfin lørdag!

På en og samme dag...

2012-01-14T00:55:00.001+01:00

Ikke alle dager er like, langt i fra. Noen dager er grå fra start til slutt. Andre dager har mer å by på.

Når man fotograferer, ser man verden på en ny måte. Man legger merke til detaljer, farger, skygger, vinkler, utsnitt, lysets skiftninger.

Etter at jeg begynte på dette Himmel-prosjektet, for eksempel, ser jeg himmelen på en ny måte. Jeg studerer himmelen og tar et bilde - eller flere - hver dag, slik at jeg har en huskelapp - det er jo ikke sikkert man rekker å strikke hver eneste dag.

Noen dager er det mye å velge i. På torsdag, for eksempel, foregikk det litt av hvert der oppe i det høye - dramatiske skyer i morgentimene, knallblått utover dagen, gylden solnedgang og stjerneklar natt. Jeg valgte blått - blått er fint!

Ha en finfin helg!

Planer III...

2012-01-11T22:44:00.000+01:00

Her kommer tredje og siste innlegg om Annepålandets planer for 2012. Januar er optimismens tid - en tid for planer, mål og forsetter. Fjorårets blemmer, bommerter og nederlag kan pakkes bort og glemmes - nå er det blanke ark og fargestifter.

Jeg har tatt meg en runde i bloggeland og latt meg inspirere av flinke og kloke bloggere som har tenkt lure tanker og lagt lure planer. Sammen med et restlager av planer jeg ikke rakk å gjennomføre i fjor, har jeg skrudd sammen mitt eget sett av strikkeplaner for 2012:
Jeg skal (1) rydde opp i UFO-ene, jeg skal (2) strikke votter, og jeg skal (3) bruke av garnlageret.

Jeg veier og måler ikke garnet mitt, dertil er det for ustrukturert (og dessuten kunne jeg lett få sjokk), men det begynner å bli fullt her, det er ikke plass til mer. Så garnlageret må slankes.

Vekk med garnet!

Etter inspirasjon fra fröken c har jeg satt opp en liste over 12 prosjekter som jeg skal strikke i 2012 - samtlige med garn jeg allerede har. Og jeg skal ikke kjøpe noe - jeg gjentar: ikke noe!!! - nytt garn før disse 12 prosjektene er ferdigstilt. Slå den! Dette vil sette Annepålandets viljestyrke på en hard prøve - det blir en utfording. (Unntaksvis kan jeg kjøpe mer garn for å gjøre ferdig et påbegynt prosjekt, dersom jeg går tom underveis. Men kun det jeg trenger for å ferdigstille prosjektet).

Her er 12 i 2012-lista mi:

1. TTL Mystery Socks (garn fra lageret, lagret siden i fjor. Eller var det forfjor?)
2. Torirots sjøhestvotter (garn som jeg fikk i gave i fjor + årgangsgarn fra lageret)
3. Et par Bella-votter til (jeg har garn til flere par på lur)
4. Hals (i Faerytale fra lageret, kun lagret siden i fjor)
5. Northman Mittens (kjøpte garn til disse for lenge siden)
6. Wood Hollow vest (garnet til denne har ligget lenge til modning, har visst såvidt begynt på den også)
7. Et par siksakvotter til (restegarn fra Annepålandets ungdom, ca hundre år gammelt)
8. Babyluer (rester fra den gang mine egne englebarn var små - her snakker vi forrige århundre)
9. Tova tøfler (har uante mengder Pt2 i stæsjet og årgangsplaner om å tove votter og tøfler av det)
10. Kjærlighetsvotter (garn innkjøpt i Stockholm på ferie i 2010)
11. Flere grytekluter (har et imponerende og fargerikt lager med bomullsgarn)
12. Himmelskjerfet (rester/lageralpakka - dette blir jo ikke ferdig før 31.12.)

Og til slutt - som en slags nummer 13 - skal jeg rydde opp i garnlageret og få full oversikt. Dette blir bra! Men tomt blir det nok ikke...

Den observante leser har muligens lagt merke til at det er en viss grad av overlapping mellom de tre listene mine. Samma det. Slike problemstillinger løser vi glatt med samordning her til lands. Og så er bare å kvesse pinnene og ta fatt.

Hva er dine planer?

Planer II...

2012-01-10T00:46:00.001+01:00

Nylig skrev Pinneguri om votteåret 2012. Da ble jeg veldig fristet til å strikke votter jeg også, for votter er så morsomt!

Da jeg holdt på som verst med The 52 Pair Plunge i fjor, der jeg skulle strikke 52 par sokker på et år, tenkte jeg at det hadde i grunnen vært morsommere å strikke votter. Ikke 52 par, men i hvert fall en 10-12 par kanskje, i første omgang. Jeg har 360 vottefavoritter på Ravelry, så det er nok å ta av, pluss en hel mappe full av fine oppskrifter og opptil flere vottebøker. Så det står ikke på inspirasjonen.

Nå er det nytt år og nye muligheter, så her er vottelista mi for 2012 - ca ett par pr mnd:

~~1. Sjøhestvottene til Torirot - selbuvarianten~~ Ferdig!
2. Selbuvanter fra Vogue Knitting
3. Fuglevotter
4. Lerka-votter
5. Kråkevotter
6. Blomstervotter
7. Wenches Tyttebærvotter
8. Muffins hestevotter
9. Kjærlighetsvotter
10. Pellevotter
11. Northman Mittens
12. Fiddlehead Mittens

Det er så uendelig mange fine votter, og så uendelig mange flere jeg gjerne ville hatt med på lista, men tiden, tiden.... Først denne lista - så kan jeg lage meg en ny.

Ha en fin og flott dag!

Planer I...

2012-01-09T00:47:00.002+01:00

Heart of Mesa-votten, som jeg teststrikket i oktober 2010. På tide å bli et par.

I 2012 skal jeg gjøre kål på alle UFO-ene mine, hadde jeg tenkt.
Jada jada, jeg har tenkt det før, men da rakk jeg ikke alt - men nå er det nytt år og nye muligheter, blanke ark og fargestifter.

Her er UFO-lista:
~~Raggsokker til Gemalen~~ Ferdig!
Beatnik-genseren
Heart of Mesa-vottene Ferdig!

Botanical-vantene
Paradoxical-vottene
Bestemorteppet

Litt å pusle med innledningsvis, altså, i tillegg til Mysteriesokkene og Himmelskjerfet.

Resten av UFO-ene skal jeg rekke opp, arkivere som one-of-a-kind-modeller eller bruke som mal for nye prosjekter.

Enda godt at vi får en ny start en gang i blant! Sånn ca hver januar. Nyt dagen!

Syv himler...

2012-01-08T01:33:00.001+01:00

Man lærer stadig noe nytt, og godt er det. For den som anser seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Conseptual Knitting, for eksempel, hva er det for noe? Eller Sky Scarf?
Jo, det kan du lese mer om her, på nettsiden til den kalifornske kunstneren Lea Redmond. Eller på Ravelrygruppen her.

Og vips, så var jeg i full sving med å strikke mitt eget Sky Scarf.
Og jeg som ikke hadde tenkt å rote meg borti noen KAL-er i 2012. Akk ja, sånn kan det gå.

Vi nordmenn er jo så opptatt av været. Vi liker å snakke om været. Hver dag når jeg våkner, kikker jeg ut og sjekker været. I ettertid glemmer jeg som regel hvordan været var. Men ikke nå. Nå studerer jeg himmelen nøye hver dag. Hvilken farge? Og så strikker jeg en stripe på Himmelskjerfet.

Hver dag skal man nemlig strikke en stripe i en farge som matcher himmelen. Her er uke 1s syv himler. Og etter 365 dager - eller 366 dager i år, siden det er skuddår - har man en fin dokumentasjon over været i 2012. Kanskje ikke så veldig nyttig akkurat, men morsomt. Dessuten får man jo brukt opp litt restegarn. Jeg strikker i Tynn Alpakka, Inca og Plumet fra lageret.

Visstnok er det over 900 strikkere fra mer enn 20 land som er med på moroa. Det blir spennende å se hvordan forskjellige klimaer gir ulike skjerf! Vil for eksempel Lea Redmonds kalifornske skjerf bli blåere enn mitt norske? Meget sannsynlig. Man kan begynne når man vil. Jeg startet altså 1. januar 2012, og vil holde på i hele 2012.

Egentlig skal skjerfet strikkes frem og tilbake i rettstrikk, men det er mange varianter på Ravelry. Jeg strikker mitt som en tube - som dette skjerfet, som jeg strikket for lenge siden (himmel og hav, så ung jeg så ut på de bildene da, hva har skjedd??). Deilig og varmt og mykt skjerf i Tynn Alpakka fra DSA, som jeg har brukt mye. Denne gangen strikker jeg med tykkere pinner og to tråder alpakka, pluss en tråd mohair. Så dette må jo bli bra. Og garnet, det er som sagt fra lageret. Eneste ulempen er at jeg bare kan strikke én stripe om dagen, det går jo så sakte...

Etter én uke er skjerfet fem og en halv cm. En lynrask hoderegning tilsier altså at skjerfet skal bli nærmere tre meter innen årets slutt. Ojsann. Jeg har som tommelfingerregel at et stort skjerf skal være omtrent like langt som deg selv. Dette blir spennende. Oppdatering følger...

God søndag til deg!

2011 - mer bildekavalkade... (del 2)

2012-01-06T23:41:00.001+01:00

Her kommer resten av bildekavalkaden fra 2011, fortsettelsen på forrige innlegg.

Juli

Juli begynte tøft, fortsatte fint, og endte tragisk.

På tampen av juni ble Dattera kneoperert. Første uka i juli ble tilbragt i horisontalen, med bandasjer, smerter og isposer. Tinka trøstet etter beste evne. Heldigvis gikk det raskt fremover, og nå, i 2012, er hun nesten god som ny.

Vi gikk ofte til tjernet, og etter å ha fanget rumpetroll hele forsommeren, lærte Tinka seg å svømme. Men prøv å ta bilder av en hund som svømmer... Så her er et bilde av nøkkeroser i stedet.

Så dro vi på ferie til Bornholm, Gemalen og jeg. Det er dejligt å være norsk i Danmark, selv om det regner. Det er så mye å finne på på Bornholm at været spiller mindre rolle. Et besøk på Erichsens Gaard anbefales på det varmeste når man først er på Bornholm. Kanskje jeg burde lage et eget innlegg om alt det fine vi så der.

Vi hadde til og med noen timer med sol, som ble tilbragt på stranden. Bornholm er virkelig en perle.

Vi kom hjem 21. juli. Resten av juli ble, som alle vet, veldig veldig trist for vårt lille land.

En rose til alle de som sørger, de er ofte i våre tanker.

August

Jeg heklet grytekluter hele sommeren, og i august var det gryteklutuke her på bloggen. Det ble rent trivelig - stort besøk og mange koselige kommentarer. Flere hev seg på og viste frem nye og gamle gryteklutskatter.

Og vips, så hadde vi startet en gryteklutbyttering, som varte utover høsten. Morsomt! Takk til alle dere som var med på den!

Deretter en miniferie på familiehytta i Vestfold. Mest regn - og litt sol. Alt i alt var det mye regn denne sommeren, ingen tvil om det.

Men det er sannelig finest når sola skinner!

Rett etterpå fylte Tinka ett år. Her slapper hun av - under madrassen. Hun er hele familiens sukkerklump, den bikkja!

Og så kom høsten.

September

Og så dro hele familien på tur til New York. Vi ble noen dager forsinket av orkanen Irene, som herjet på USAs østkyst. Her en oversikt, tatt fra Top of the Rock (Rockefeller Building - 70 etasjer høyt), by The Daughter.

Det ble en ferie spekket av inntrykk. Ingen av oss ble helt ferdige med New York, vi vil tilbake og se mer.
Det første som skjedde da vi kom hjem, var at Sønnen flyttet hjemmefra. Han er voksen nå.

Jeg begynte på fotokurs, og prøvde febrilsk å lære meg om lukker og blender og hvitbalanse. Jeg er visst litt tungnem... Her var tema "Arktektur" - og for ikke-Osloborgere: Dette er Grünerløkka studenthus på Kuba, også kalt Siloen, et kjent landemerke langs Akerselva. Det er faktisk 18 etasjer høyt, ganske mye til Oslo å være - og et yndet fotomotiv for elever på fotokurs...

Høsten bød på vakre farger og fine turer i skog og mark. Og Tinka ble aldri ferdig med å bade i tjernet.

På håndarbeidsfronten: Jeg begynte på et lappeteppe, som jeg beregnet ville ta ca hundre år å ferdigstille. Kanskje mer, vil jeg si i ettertid, ettersom fremdriften en veeeeldig langsom.

Oktober

I oktober var vi en tur i London, hele familien. Fin by, London!

Fotokurset fortsatte. Mor eksperimenterte og Dattera var modell. Eksponering er ikke lett, gitt...

Ellers skjedde det egentlig ikke så mye i oktober. Vi gikk og vi gikk på tur, fortsatt. Ved tjernet sang alt på siste verset før vinteren - rumpetrollene var forlengst vekk, badegjestene likeså, løvet falt og nøkkerosene hadde visnet.

November

Gryteklutytteringen ble avsluttet - i fin stil. Her er gryteklutene jeg fikk, tusen takk nok en gang!

Over til votter. Først var det møte i Enslige Votters Forening - også kjent som opprydding i strikkekurven. Opptil flere par votter ble ferdigstilt. Men så stoppet prosjektet litt opp, liksom.

I stedet strikket jeg et hel haug med varme julegavesokker.

Resten av november forsvant i en fei. Kjære Mor fylte 80 år, og vi hadde stort familieselskap. Utrolig koselig, man burde absolutt hatt mange flere store selskaper. Det kom ingen snø i november, men det var hvitt likevel. Her - surprise!!! - nok et bilde fra tjernet, frosthvitt denne gang.

Desember

6. desember kom Snøen - og forsvant igjen. Det var mye varmere enn i fjor.
Mannen fylte 50. Mer familieselskap. 2011 var i det hele tatt et år med mange store jubileer i familien.

Og det ble hvit jul - såvidt. Selv om den så blå ut her - på årets korteste dag.

Nyttårsaften feiret vi med familie og katten Cæsar. Meget interessant, syntes Tinka.

Og det var 2011. Det gikk så fort som bare det. Er det nå man skal ha alle forsetter, planer og drømmer for 2012 klappet og klare???

Ønsker deg en riktig fin helg!

2011 - en slags bildekavalkade... (del I)

2012-01-02T21:50:00.001+01:00

Skal vi se, hva skjedde i 2011 da? Året gikk så fort. Godt man har noen bilder som kan friske på hukommelsen. Her er noe av det jeg husker fra året som gikk:

Januar

Det var kaldt, og det snødde og det snødde. Men er man hund, må man ut og lufte seg uansett. Tinka, fem mnd., i hjemmestrikket genser. Den vokste hun fra ganske fort. Akk ja, det er et hundeliv...

Det snødde og det snødde, og hele verden var blå. Hver dag gikk vi på tur til badevannet vårt, som er skøytevann om vinteren, men i januar var det bare masse snø der.

All denne turingen førte til at det ble mindre strikking, men et par sokker rakk man jo alltids. I garn jeg hadde farget selv, med konditorfarge. Er veldig fornøyd med de sokkene, faktisk! Og over førti damer melde seg på julegavesamstrikk dette året.

Februar

Februar gikk fryktelig fort. I Oslo var det VM på ski, det var fortsatt kaldt og mye snø. Og vi gikk og vi gikk på tur, her på nattlig utflukt i ny puddersnø - helt greit hundeliv, syntes Tinka.

Det var mye fint vær, og sånn ser tjernet vårt ut på en solskinnsdag i februar. Det er sannelig et vakkert land vi bor i!

Jeg strikket og jeg strikket på Beatnik-genseren. Jeg sliter fortsatt med den ***s genseren... Planen er selvfølgelig å få den ferdig i 2012, den tar altfor stor plass i strikkekurven.

Mars

I mars fylte jeg femti og fikk bløtkake med selburose og strikkepinner. Fineste bløtkaka jeg har sett/fått/spist!

Tjernet vårt forsvant helt under all snøen. Vi trodde aldri vinteren skulle ta slutt...

... og Tinka fant seg en solstripe fra vinduet og drømte om vår.

Og så startet jeg sokkeskole, som fortsatte utover i april.

April

I april gikk jeg på kurs i husflidslaget og lærte brikkevev. Det var utrolig morsomt, det vil jeg gjøre mer av!

Jeg la ut oppskriften på Annepålandets Mitts. Det er morsomt å se at så mange av dere har strikket dem. Og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra - jeg har flere par og bruker dem hele tiden.

I påsken strikket jeg et par gule sokker - en historisk begivenhet siden det er det eneste gule jeg har strikket på årevis. Skjønner ikke det - gult som er så kult, en humørfarge. Mer gult i 2012!

Ja, og så gikk vi jo på tur da, såklart, flere ganger om dagen. Og så kom våren!!! Og vi som hadde trodd at vinteren skulle vare evig, men neida. Når våren først hadde bestemt seg, gikk det fort.

Mai

Kom mai, du skjønne milde, gjør skogen atter grønn! I mai lot vi oss beruse av våren. Det var så vidunderlig deilig og grønt - etter en lang og kald vinter var det akkurat hva vi trengte. Dattera var russ. Ellers var det ganske stille her på bloggen - vi var mest ute.

2011 var det store hvitveisåret. Begynnelsen av mai var varm og fin - det beste været denne våren/sommeren.

Tinka, ni mnd., midt i sin aller første vår. Den smakte godt! Tinka elsket våren, og badet i tjernet hver dag.

I slutten av mai dro jeg på jentetur til Hellas. Jeg tror nesten mai var den beste måneden dette året.

Juni

Første helgen i juni kom sommeren for fullt. At den forsvant nesten like fort som den kom, er en helt annen historie. Og sånn ser tjernet vårt ut i sommersol.

Tinka i blomsterenga, blant kattøye og smørblomster. Det er nok ikke blomstene hun snuser på, hun er på utkikk etter bier.

Jeg var på strikketreff hos Projo - en historisk begivenhet ettersom jeg i grunnen er en ganske asosial strikker. Utrolig hyggelig, mange flotte damer og strålende vær. Håper på strikketreff i 2012 også.

I juni fikk jeg ferdig det fjongeste par sokker jeg har strikket til dags dato - Pinneguris jernverksokker. 52 Pair Plungen som jeg hadde deltatt i, ble avsluttet. Jeg rakk ikke 52 par, men var godt fornøyd med de 29 parene jeg fullførte.

Og plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle hekle opp alt bomullsgarnet mitt - det resulterte i et lass med grytekluter i løpet av sommeren. Dattera flyttet hjem, etter tre år på skigymnas - det var koselig for mor. Hun ville også hekle grytekluter - og her er vi i full sving. Jeg ble forresten ikke ferdig med det bomullsgarnet...

Har dere sovnet? Resten - siste halvår - kommer en annen gang. God tirsdag!

Hu hei hvor det går...

2012-01-02T01:53:00.000+01:00

Jeg er med på Kirsten Kapurs mysteriesokker 2012. Vi får én bit av oppskriften hver uke i januar. Startskuddet gikk i går, med øverste del av vrangborden. Og sånn ble det:

Det var mye vridde masker og flettinger her, og da jeg endelig kom inn i mønsteret, var jeg ferdig. Så da tok jeg andre sokken i samme slengen, mens jeg hadde det i fingrene - og for å unngå å bli hengende etter med andresokken. Morsomt mønster - det ser ut til å bli en slags bladmønster øverst.

Jeg strikker i et garn fra Hazel Knits, Artisan Sock, i fargen Electrolyte. Jeg strikket mysteriesokkene i fjor i samme garnet, det er godt å strikke med og gir et tydelig maskemønster - anbefales! I følge oppskriften skal sokkene strikkes med pinner 2,25, men det har ikke jeg, så jeg bruker 2,5 i stedet, som jeg alltid gjør. Siden både garnet og pinnene jeg bruker, er litt tykkere enn i oppskriften, gikk jeg ned til minste størrelsen og håper det beste.

Det morsomme er at flere av mine bloggvenner er med på moroa. Så hvis vi skulle tusle ut i verden i bare sokkelesten, vil vi kjenne hverandre igjen. Smart...

Så da er det bare å vente på del 2, som kommer om en uke. Ha en riktig fin og flott mandag - den første i hele år!

Kakebord 2011...

2012-01-01T14:52:00.000+01:00

Her kommer en oppsummering av Annepålandets strikkerier i 2011. Jada, jeg er en av de glade nerdene som fører liste over alt jeg strikker. Og i år som i fjor børster jeg støv av Excel-kunnskapene og lager kakebord over siste års produksjon.

Statistikk er morsomt. Tallenes tale er klar. Folk flest bor i Kina, i følge all statistikk. I følge min statistikk, har jeg strikket mest rødt - sokker - til meg selv. (Men i virkeligheten har jeg faktisk bare strikket to par røde sokker i 2011).

2011 ble ikke noe stort strikkeår for Annepålandet - bare 57 fullførte prosjekter. De tre siste årene har jeg strikket mye mer. Forklaringen må jo være at vi har fått hund, og vi har vært ute på tur i stedet. Men i stedet for å dvele ved alt jeg ikke rakk - her er det jeg rakk:

2011 ble altså et gryteklutår (22), med sokker på andreplass (14 par). Jeg trodde jeg hadde strikket mange flere sokker, men tallenes tale er klar. Jeg trodde også at jeg hadde strikket veldig mange votter, men nei, kun fem par. Totalt har jeg strikket/heklet opp 4,3 kg garn, eller 4383 gram, for å være helt presis. Det gir et snitt på 77 gram pr prosjekt - noe midt mellom en gryteklut og et par sokker. Ingen store plagg - kun småtterier. Det største jeg strikket i 2011, var en hundegenser, som ble ferdig på årets siste dag.

På grunn av alle gryteklutene har 40 prosent av årets produksjon vært hekling, resten strikking. Ingen hakking eller pjoning i 2011. Også det som er så gøy?!? I 2012 har jeg forresten lyst til å lære tvebandstrikking - noen som kan gi meg noen tips om hvor jeg kan lære det?

I fjor var blått - grått - rødt på topp, i år rødt - blått - grått. Ikke så mye variasjon, altså, men i år har jeg tross alt slått meg løs og strikket ett par gule sokker (mot 0 i fjor). Det må bli mer gult og orange i 2012!

Tror jeg lar det bli med det. Etter hvert kommer det en bildekavalkade også - jeg elsker kavalkader!

En STOR takk til alle dere som har vært innom her på bloggen i året som gikk - det er utrolig hyggelig med besøk! Ekstra takk til alle dere som legger igjen kommentarer - dere andre vet jeg jo lite om. Besøkstallene har vært stigende i 2011, med et snitt på rundt 2500 i uka omtrent, og med ny besøksrekord på årets siste dag. Kjeder folk seg i romjula, tro?

Ønsker dere alle et godt, flott nytt år!!!

På startstreken...

2011-12-30T20:26:00.000+01:00

De siste par årene har jeg vært med på Kirsten Kapurs Mystery Socks. Jeg blir med i år og - det starter allerede 1. jaunuar, og jeg er klar. Du kan lese mer på Ravelry her.

Kirsten Kapurs oppskrifter pleier å være godt skrevet, lette å strikke - og sokkene blir alltid fine & fjonge. Her er sokkene jeg strikket første gang jeg var med, og her er fjorårets.

DA, folkens, vil jeg bare få ønske dere alle en riktig fin nyttårsfeiring!!!

Bellas Mittens...

2011-12-30T01:30:00.001+01:00

ALLE norske bloggere har visst strikket minst ett par Bellas Mittens, virker det som.
Jeg også, jeg har strikket en hel drøss. Det første paret strikket jeg til Dattera for snart tre år siden.
De ble strikket i Freestyle fra Dale - et helt greit garn, men de ble ikke så ullete som vottene i filmen
(den første Twilight-filmen) - som så slik ut:

(Bildet har jeg tyvlånt fra nettet et sted).
Freestyle er som sagt et helt ok garn, perfekt til luer, men ikke fullt så bra til votter,
etter min smak. Det blir liksom ikke tett og ullete nok.

Sånn ser Datteras votter ut, etter lang og tro tjeneste i tre vintre. Like hele, men de har liksom mistet

futten, og er ikke så varme som før, så hun ønsket seg nye. Jeg har strikket i litt forskjellige garn tidligere, men har ikke vært 100 prosent fornøyd med noen av dem. Så leste jeg på Anes blogg at hun hadde strikket flere par i Rowan Cocoon (80% merino, 20% kidmohair), og gikk for det denne gangen.

Se, det var noe ganske annet! Lubne og fine, myke og ullete, akkurat slik jeg ville ha dem.

Jeg lagde mansjetten kortere enn på originalen, som er litt i lengste laget. På hånda måtte jeg legge til en rapport for at de skulle passe. Strikket på pinner nr 5, som var det jeg fant i farten. Det gikk med litt over 100 gram garn. Dattera ble fornøyd, så da er jeg fornøyd, og akkurat nå er visst vottene med på juleferie til et sted med betydelig mer snø og vinter enn her.

Ha en riktig fin innspurt på året!

Takk og farvel...

2011-12-29T01:22:00.000+01:00

Da er julen 2011 over - og Julegavesamstrikk 2011 med den. Over 40 damer var med på moroa, og mange av dere har vært flinke til å blogge om det også.

Jeg har fått flere spørsmål om å fortsette samstrikken i 2012, men nei, det blir det nok ikke noe av. Så dersom noen har lyst til å overta stafettpinnen, er det fritt frem!

Takk for følget til alle dere som har vært med! Flinke - det er det dere er!

Snill i år...

2011-12-27T00:04:00.000+01:00

Takk for alle hyggelige julehilsener - det setter jeg umåtelig stor pris på, skal dere vite!

Jeg har visst vært snill i år og fikk mange fine ting fra nissen, blant annet dette:

Finfint brett fra Isak. Likte både fargene og mønsteret så godt. Strengt tatt var det ikke nissen, men englebarna mine som ga meg dette - tusen takk! Kanskje jeg ønsker meg et til - til bursdagen? Det er jo så mange fine!

Perfekt som frokostbrett. Kanskje ikke noen typisk julefrokost - men grønn te og hjemmelagd müssli var akkurat hva jeg trengte 1. juledag. Julemat til frokost er ikke noe for meg. Til lunsj, derimot...

Midt i alle julens etegilder trøster jeg meg med at det ikke er det man spiser mellom jul og nyttår man blir fet av, men det man spiser mellom nyttår og jul. Ha en riktig fin dag i møkkaværet!

Fredelig jul...

2011-12-25T23:17:00.000+01:00

Det ble en fin julaften. Alle kom hjem til jul. Strengt tatt var det bare Sønnen som kom hjem, vi andre bor jo her allerede. Juletreet ble pyntet lille julaften, med odde pynt fra alle årene. Nytt av året er globus-kula oppe til venstre. Jeg har alltid ønsket meg jordkloden på juletreet - denne fant jeg på Indiska rett før jul. Etterpå hang vi opp julestrømpene våre på peisen og krøp til køys.

På julaften sto vi opp for å se hva julenissen hadde puttet i strømpene i løpet av natten. Det kan ikke være greit å være nisse i denne kommunen - her feies det bare hvert fjerde år. I tillegg må han nok ha levd på lavkarbo hele året og vel så det, skal han komme ned gjennom den trange pipa vår. Men han hadde vært der, det så vi jo. Dattera måtte jobbe - så dette var første gang vi ikke var samlet alle sammen til julestrømpeåpning. Men Tinka var hjertelig til stede, og fikk sine egne strømpegaver. Formiddagens outfit var slåbråk, og på bildet ser du Anneplandets julestue. Moder har tent alle lys, og utenfor var den vakre, hvite julesnøen i ferd med å smelte bort til fordel for blåholke og rufsevær.

Så feiret vi jul med nesten hele slekta hjemme på gården der jeg kommer fra. Varmt og godt og koselig. Og slik ser juletreet til en grisebonde ut:

Den grisete juletrepynten har Storebror fått i gave fra Annepålandet opp igjennom årene - øverst en liten, heklet gris med dombjelle, husker ikke helt hvor jeg fant den oppskriften. Til venstre en gris jeg lagde av et gåseegg - fra den gang Storebror hadde gjess på gården. Gåseegg er utrolig solide - mens man bruker en knappenål for å lage hull til å blåse ut et vanlig hønseegg, måtte jeg ty til hammer og spiker for å få hull på dette. Så følger en liten kjøpegris, og deretter en Arne&Carlos julekulegris fra i fjor. Til sist den strikkede grisen Knud fra 2009.

Og alle var enige om at det hadde vært en finfin julekveld - unntatt Tinka, som ble syk og pjusk etterpå. Hun hadde nok smugspist litt av både katte- og hundematen hos vertskapet - og det tålte visst ikke en liten hundemage. Akk ja. Første juledag ble uansett en rolig dag i heimen. Ha en finfin romjul!

Snart er det jul...

2011-12-23T13:38:00.000+01:00

Jeg ønsker deg en fin og fredelig jul!

Takk for at du har funnet veien hit til bloggen, og en stor takk til alle dere som legger igjen kommentarer! Det varmer et julehjerte. Det mangler litt på julefølelsen enda – julefreden har ikke helt senket seg over by og land, men snart, snart…

Da jeg var barn, pleide vi å gå ut på trappa på julaften klokka fem.

Det var naturligvis Hvit Jul – det var det alltid før i tiden, så vidt jeg husker. Ingen hadde juletre med lys på ute, og bare enkelte av naboene hadde lysende adventstjerne i vinduet. De få som var, ga oss en følelse av høytid når vi kom forbi. Likevel var det ingen tvil om at det var jul, det kjente vi i våre barnehjerter.

På julaften klokka fem ringes julen inn. Det er da julen starter. Er det noen som tenker på det nå for tiden, mon tro? Vi visste det, selv om vi var små. På julaften klokka fem sto vi på trappa og så utover det vinterhvite landskapet. De eneste lysene vi så, var veilysene på riksveien like ved. Trafikken på veien hadde stilnet, for nå var det jo jul. Det var ingen som var ute og rekte gatelangs. Hvis det var stille vær, og det var det gjerne i desember, kunne vi høre kirkeklokkene. Vi hadde vært til julegudstjeneste tidligere på dagen, men først klokka fem ble julen ringt inn. Kirken lå flere kilometer unna, men var det stille vær, kunne vi høre klokkene hele veien hjem til oss. Julefreden hadde senket seg over dalen. Dette var Jul, det visste vi i våre barnehjerter.

Etterpå gikk vi inn og hørte Sølvguttene synge julen inn på NRK. Det gjør vi fortsatt. Vi har stått på trappa og lyttet etter kirkeklokkene, men det eneste vi hørte, var suset fra riksveien like ved. Folk har det så travelt nå, de rekker ikke å komme i hus før julen ringes inn. Det er trafikksus fra veien hele døgnet. Det er juletrær med lys på i alle hager, adventstjerner og spisse staker med elektriske lys i alle vinduer, men vi har det så travelt nå at vi har nesten ikke tid til å se det.

Klokka fem ringes julen inn, det er da julen starter. Da skal julefreden senke seg over dalen. Da er det jul. Vi kan heldigvis, så vidt, fortsatt kjenne det i våre hjerter.

Dagens historie er en reprise fra tidligere år her på bloggen, for gjenbruk er en bra ting. Juletradisjoner innebærer at vi gjør de samme tingene - år etter år, den samme pynten, de samme sangene, de samme gamle historiene. Kanskje det er derfor vi er så glade hver julekveld, det er noe trygt og godt over det vi kjenner igjen. Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved, og nå - nå er det like før moder tenner alle lys, så ingen krok er mørk. Fred på jord, fryd på jord, og god jul!

Deilig er jorden. Det blir ikke jul uten.

(Alle utendørsbildene har jeg tatt i nabolaget. Bildet med levende lys og julestjerne er fra Annepålandets voksne julehjem. Bildet fra mitt barndomshjem, der Annepålandet er to år og Storebror litt eldre, har faren min tatt i 1963. Juletrærne skinte mye mer før, med levende lys og englehår. Det var en del av barndommens magi).

Melisdryss...

2011-12-22T20:14:00.000+01:00

Dere - det blir hvit jul!
Her er hva skogen kunne by på i skumringstimen, bittelille julaften 2011:

Med matchende musikk, såklart:

Og ettersom vi har hørt Bing Crosby-versjonen av White Christmas hundre ganger allerede i år, tar vi en ny vri og spiller Michael Bublé (som er blant den yngre garde på Wikipedias List of crooners).

Ja, men da kan jo julen bare komme, da!

Den grusomme historien om juletrepynten...

2011-12-22T01:52:00.002+01:00

Har man en mann som fyller 50 midt i julestria, blir det lett litt halloy i heimen sånn rett oppunder jul. Vi er ikke så ivrige på langtidsplanlegging her i huset, det straffer seg gjerne i sluttspurten. Akk ja. Og tror du ikke det kom et ukeblad og intervjuet meg nylig. Jo, så menn. Det får jeg skrive mer om siden. Verden er sannelig full av overraskelser.

Det drar seg til - snart skal juletreet i hus, pynten skal frem, og det blir jul i stall og stue. Det får meg alltid til å tenke på den gangen jeg ryddet i juletrepynten. Det er en av familietragediene, og jeg får ikke dø i synden. Og kommer jeg ikke på historien av meg selv, er det alltids noen som minner meg på den, Å jada. Man tuller ikke ustraffet med papirpynt og dorullnisser, bare så det er sagt.

I min grønne ungdom hendte det sporadisk at jeg fikk noen huslige raptuser, særlig i sommerferiene. Sommerferiene var lange i gamle dager, og siden vi bodde litt utenfor allfarvei, ble det ofte litt stille for Annepålandet. Da ryddet jeg. Et år ryddet jeg for eksempel i overskapene på kjøkkenet. Der stod blomstervaser og stygge fat som vi aldri brukte, pluss diverse annet rusk og rask. Moren min hadde vokst opp under krigen og var ikke så glad i å kaste ting, men det var jeg. Jeg tenkte det var best å ikke nevne noe om det etterpå - for det man ikke vet, har man ikke vondt av. Så hvis du leser dette, Kjære Mor: Det er over 35 år siden, og saken er forlengst foreldet.

Julen 1969. Annepålandet er 8 år og beundrer den hjemmelagde juletrepynten - lenge før den ble kastet.

Dette var jo vellykket, så året etter ryddet jeg i julepynten. I min barndom hadde vi ikke julekuler. Gamle dagers julekuler var av tynt glass og knuste lett, og foreldrene mine mente det ikke var forenlig med tre barn og hund i stua. Til gjengjeld hadde vi store mengder papirpynt - lenker og kurver av alle slag, engler med og uten hoder, fugler med og uten vinger, vattkulenisser, eggkartongbjeller og diverse andre rariteter som brødrene og jeg hadde produsert opp igjennom. Riktignok hadde vi aldri gått i barnehage, for barnehager var ikke oppfunnet enda der vi bodde, men moren min var flink til å sette oss i gang med kreative prosjekter. Og ikke minst - vi fikk mye inspirasjon fra Lekestue med Vibeke Sæther, søttitallets svar på barne-tv. Det var der vi lærte å lage bjeller av eggkartonger og aluminiumsfolie - noe som var så stygt at det strengt tatt burde vært forbudt. Ja, vi hadde pappesker på pappesker med papirpynt i rødt og grønt og fine farger.

Annepålandet er voksen nå, og er sin egen juletresjef (sammen med resten av familien - i demokratiets ånd).Og sannelig, ganske mye hjemmelaget pynt her også. Leikestove har satt sine spor...

Pynten ble hengt opp og pakket bort igjen år etter år. Den ble flattrykt, skjev og skakk - englene mistet hodet, fuglene fikk vingene på snei, verdens lengste julelenke ble til mange små, og så videre og så videre. Man må være mor selv - eller fire år gammel - for å synes at dette var fint, tenkte unge Annepålandet. Og vips, så var den julepynten borte vekk. Mange pappesker var redusert til kun de aller, aller fineste kurvene, en kjøpt dompapp, glitter og elektriske juletrelys. Puh, tenkte Annepålandet, det var godt! Og så ble skapet lukket og julepynten glemt, og sommeren ble til høst, og høsten ble til vinter, og hei hå - så var det jul igjen.

Det finnes ikke så mange arkivfotos av min barndoms julegran, og ingen fra det grusomme året da jeg kastet julepynten, så jeg peiser på med bilder av juletreet anno 2010. Gammel og god julekurv fra 80- eller 90-tallet.

Hos oss ble granen pyntet på julaften, litt utpå dagen, mens ribba stod i ovnen og etternølerne stod i dusjen. Etter hvert som vi ble tenåringer, var det oftest brødrene mine som sto for pyntingen. Det var trivelig arbeid - mens duftene av ribbe og nyrørt tyttebærsyltetøy og gran spredde seg i huset og - skriiiiiiik, hva har skjedd med julepynten??!!?? Hvor ER julepynten? Har noen flyttet på den, lagt ned et annet sted, after all these years??

Det var da jeg kom på det. - Åh, den derre stygge julepynten, jeg kasta den, jeg!

Vips, så var det slutt på den hyggelige julestemningen og julefreden som hadde senket seg. Storebror sa ikke stort, mens lillebror var dypt rystet og sjokkert. Men - han viste seg som en handlingens mann. Med lynets hastighet gravde han frem de gamle, frynsete glanspapirrullene fra skuffen, treiv saksa og produserte nye julekurver i rekordtempo. Rødt og hvitt og gull og sølv hadde vi brukt opp for flere år siden, her fikk det bli som det blir, med nye og uvante fargekombinasjoner. Julekurver i sort og gult og mørkegrønt var vi ikke så vant til, men jeg turte i hvert fall ikke klage. Og mens Sølvguttene sang julen inn og moder tente alle lys, slang lillebror opp de nye kurvene på treet - det ble jul allikevel.

Og når familien Annepålandets familiekrønike en gang skal skrives, kommer kanskje denne historien med. Visse ting lar seg ikke bagatellisere. Visse ting blir aldri glemt. Hver jul, når treet skal pyntes, kommer noen på denne historien, og alle blir iltre og minnes den grusomme julen da Annepålandet hadde kastet juletrepynten. Det må være minst trettifem år siden, men det blir aldri, aldri glemt. Og lillebrors julekurver i odde farger lever fortsatt i beste velgående og blir hengt opp på treet, år etter år. Alle syns de er veldig fine.

Ønsker dere alle en fin innspurt med mye pynt og kos - men kom for all del ikke i skade for å kaste juletrepynten!!!

Det gleder en moders hjerte...

2011-12-16T18:33:00.001+01:00

Ingen ting gleder oss strikkere mer enn at noen bruker det vi strikker. Det er ikke noe stas å strikke til skuffen.

Da jeg kom ut i gangen i dag, var Datteras sokker drapert litt rundt omkring - flerfoldige par. Dattera har ofte vært modell når jeg skal ta bilder av sokkene jeg strikker. Siden vi har nesten samme skostørrelse, har det hendt mer enn en gang at hun har oppdaget at "Oj, disse passer til meg jo! Fine!". Og så har sokkene byttet eier, og mor er glad for at noen vil bruke det hun strikker, og Dattera er glad for å få varme sokker på beina. Det er forskjellige sokker til forskjellig skotøy, og forskjellig skotøy til forskjellig slag vær. Og det trenger man nutildags.

Ingen ting er bedre enn ull i bruk. Fra venstre mot høyre:

1. Blå sokker i Sterk - myke, varme og gode. Jeg var litt spent på dette sokkegarnet, som er så mykt - men er det sterkt? Jada, bortsett fra litt toving på hælen, greier det seg utmerket i bruk. Oppskriften, Blueberry Waffle, er gratis og finfin til litt tykkere sokker.

2. Blågrå sokker i et tynt alpakkasokkegarn, Schoeller+Stahl Fortissima Alpaka, som jeg fant hos Mauds i Lillestrøm. Oppskriften, Gaudete, var en Mystery Sock på Stephanie van der Lindens ravelrygruppe i desember i fjor. Passformen er perfekt, og garnet også. Dessverre har visst Maud sluttet å føre dette garnet, men jeg har sikret meg noen nøster, for jeg vil også ha!

3. Knallblå flettesokker i Arwetta. Strikket fra tåa og opp, og flettene slang jeg på underveis. Fletter gir elastiske sokker, men det er unødvendig mye arbeid med så mye fletter som her - en annen gang går jeg for et enklere/raskere mønster. Arwetta er forresten et finfnt sokkegarn til en rimelig penge.

4. Lyseblå pusesokker, strikket på enkleste vis med Regia Softy, et bustegarn som er langt bedre enn sitt rykte. Disse har vi ledd ganske mye av, men som Dattera konkluderte: "- De er veldig myke, da!". Og de inneholder faktisk 39 % ull - det er mer enn i mange kjøpte, såkalte ullsokker. Garnet er mer elastisk enn vanlig sokkegarn, og passformen er perfekt.

Og er du kjapp, rekker du ratt å strikke et par sokker eller to før jul. Eller ikke. Jeg skal ikke. Jeg venter til etter jul, og da skal jeg ha meg et par rosa bustesokker, faktisk. Tro det eller ei. Og nå skal jeg grave frem og pusse støv av julekrybben. Ha en fin aften!

Juleønsker...

2011-12-16T00:41:00.000+01:00

Hva skal man ønske seg til jul?
Jeg har alt jeg trenger - og vel så det. Jeg er fornøyd.
I min familie gir vi ikke så mange julegaver. Da alle hadde småbarn og tiden var knapp og dyrebar, fant vi ut at hvis vi sluttet å gi julegaver til de voksne, halverte vi julegavestresset i desember. Det var en god idé, som har fungert utmerket i alle år. En dame jeg snakket med nylig, fortalte en god historie: - I fjor ga søsteren min og jeg hverandre badehåndklær til jul. Da ble vi enige om å slutte å gi hverandre gaver - vi hadde det vi trengte.

Jeg ønsker meg fred på jord og en fin julekveld med familien hjemme på gården - med god mat og godt selskap og levende lys så ingen krok er mørk. Jeg gir gaver til familiens barn og unge og ellers de jeg har lyst til. Ikke noe julegavestress. This is my grown up Christmas list. Ønsker alle som er innom en finfin dag!

Julepuss...

2011-12-13T23:57:00.000+01:00

I dag er dette en husmorblogg.
Jeg vet det er mange flinke og flittige husmødre blant mine lesere - jeg har nemlig vært innom og tittet på bloggene deres. Det bakes og pyntes og pusses og vaskes til jul.

Jeg kan ikke skryte på meg å være noen flink husmor - i hvert fall ikke noen flink vasker. Jeg skulle gjerne hatt et skinnende blankt hjem til enhver tid, men helsa tillater ikke det. Da jeg ble syk og kreftene ble en begrenset ressurs, skjønte jeg fort at vasking var det som måtte kuttes ned på først. Her var det mye å spare. Joda, jeg vasker litt i ny og ne, men det er massevis av tid og krefter å spare på å gjøre det litt sjeldnere. Jeg skal ikke si hvor ofte - eller rettere sagt sjelden - jeg pusser vinduer, for eksempel, for renslige og ordentlige sjeler kunne lett få sjokk, men må man så må man. Og som sagt, det er rent en gang i blant. Men aldri alle steder samtidig. Det får bli i mitt neste liv.

Men jeg pusser messing og kobber - det skal skinne litt til jul. Og her kommer dagens oppfordring:
Hvordan pusse kobber og messing raskest, enklest og mest effektivt?
Vil du dele dine beste tips / knep / hemmeligheter?
Og hva med tinnet? Det står ofte på esken eller merkelappen på nye tinngjenstander at det holder å vaske det med mildt oppvaskmiddel, men hallo, da blir det ikke blankt, bare grått og trist! Det må da finnes en bedre metode?

Og mens man pusser, kan man jo høre på en svensk julesang, for eksempel, for å få opp stemningen. Ha en skinnende dag!

Malawi...

2011-12-12T21:23:00.000+01:00

"I disse dager er det mye fokus på hva som er den perfekte gaven til en som har alt. Men hva er egentlig den perfekte gaven til en som ikke har noen ting?"

Jeg fikk en e-post fra Stine som går på Sonans videregående skole i Drammen. De har et prosjekt gående - Prosjekt Malawi - som du kan lese mer om her. Her står også kontaktinfo og kontonummer. De samler inn strikkede klær til nyfødte - klikk på Babytøy og babyluer i venstremenyen. Eller du kan gi penger til myggnett - klikk på Myggnett i venstremenyen.

I disse hysteriske førjulstider passer det fint å gi en julegave til dem som ikke har det så godt som oss i det fete nord. Men innsamlingsaksjonen pågår hele året, så det går også an å gi gaven i januar. I e-posten skriver Stine blant annet:

"Vi på Sonans i Drammen samler inn penger og babytøy året rundt for å støtte befolkningen i Malawi.
I mars hvert år reiser tre elever ned sammen med noen lærere, og deler ut myggnetting. Dette er fordi alle pengene vi samler inn til Malawi går uavkortet til kjøp av myggnetting (60 norske kroner) i Malawi som vi deler ut personlig til barnefamilier.
Ett myggnett er med på å redde en hel barnefamilie mot Malariamyggen!
En barnefamilie består som regel av 5 barn i hver familie, og oppover.
Problemet er at det som regel er de aller yngste sykdommen rammer, fordi de som er litt eldre har rukket å bygge opp en viss immunitet mot myggen.

Etter som vi har utvidet prosjektet vårt har vi også stort behov for støtte fra alle kanter!
Spørsmålet til deg var da om du kunne hjulpet oss å spre budskapet via bloggen din?
Fordi vi får stadig støtte fra strikkeglade mennesker som strikker babytøy og luer til barna i Malawi.
Luer er kanskje det viktigste, etter som mye av varmen går tapt om de ikke har noe beskyttelse på hodet.
Vi hadde dermed håpet at du kunne spre dette budskapet om at vi trenger babytøy i alle mulige str som kan strikkes. Grunnen til dette er også at vi skal sende ned en container med babytøy til Malawi, i januar/februar."

På linken over står det om hva de trenger, en enkel og grei oppskrift på babylue, og adresse det kan sendes til. Det er julegaven sin, det!

Opp av hatten...

2011-12-12T19:19:00.000+01:00

Den virkelige verden snurrer av sted i racerfart for tiden, men her i bloggeland er det stille og fredelig. I den virkelige verden løper folk bena av seg og strikker fingrene av seg for å bli ferdige til jul, men her i bloggeland hersker fred og ro og nesten ingen aktivitet i det hele tatt. Akk ja, det blir jul allikevel, det blir det alltid.

Her hos Annepålandet har det vært trekning i lynlotteriet jeg annonserte forleden. 51 stykker ville være med, og etter høytidelig trekning fra ~~hatten~~ strikkelua,

ble det Tonemor med bloggen Tone's hekle og strikkerier som vant. Gratulerer! Send meg adressen din (e-postadressen står under profilbildet mitt oppe til høyre på siden her), så kommer gryteklutene i posten så fort som bare det. Og hvis Posten vil, har du dem før jul.

Jeg har fått ny PC, og som ved et trylleslag er fotoredigeringsprogrammet jeg vanligvis bruker forsvunnet. Derfor blir det uredigerte bilder en stund fremover, inntil jeg får løst mysteriet. Noen ganger hadde det faktisk vært en fordel å vært et teknisk geni. Akk ja, det blir nok jul allikevel. Ha en fin kveld!

Julekonsert...

2011-12-10T01:23:00.000+01:00

Annepålandet har latt seg rive med - av julestemning og juleforberedelser. Hvem skulle vel trodd det? Den snøen har gjort underverker. Det skjedde på tirsdag, da jeg var på julekonsert med min gode venn I. Det er fast tradisjon før jul. Det var sent på kvelden, vi kom til kirken der konserten var i lett snøvær, og bakken var hvit! Den gamle, hvite stenkirken sto opplyst av fakler i vinternatten, det var så vakkert. Inne var det kjent og kjær julesang og -musikk, og to halvgamle damer satt der med nostalgisk tåre i øyekroken mens julestemningen trengte seg på. Da vi kom ut igjen, var det full snøstorm og tjue cm snø. Villt og vakkert, det var det det var. Men jeg - som alltid har kameraet med - hadde glemt det igjen hjemme.

Jaja, jeg får bjuda på litt julemusikk i stedet - Maria Menas "Home for Christmas" og levende lys.
Ha en riktig fin lørdag! Ikke stress - det blir jul allikevel!

Juletradisjoner...

2011-12-08T22:14:00.000+01:00

Ja, da ble det hvitt i år også. Om det holder til jul, vet ingen, men i natt skal det komme 40 cm snø, i følge naboen. For min del holder det i massevis. Det minner meg om da Sønnen var liten, i 10-årsalderen, kanskje. Jeg prøvde etter beste evne å lære barna å ta del i husholdningen, noe som også inkluderte snømåking.

Fra min egen barndom husker jeg den elleville gleden da snøen kom - da kunne vi jo gå på ski og ake og alt som var gøy. Da jeg fikk barn selv, forsøkte jeg å overføre denne gleden til dem. Men akk, da den første snøen kom, kommenterte tiåringen kontant:
- Da jeg var liten, likte jeg snø. Men nå, nå tenker jeg snømåking, og da demper begeistringen seg.

Snakk om å ta fra barna barndommens magi, akk ja.

Alle familier har sine juletradisjoner, store og små. Hos oss spiller vi denne sangen, år etter år:

Julesanger skal kanskje være glade og jolly, men denne er trist. Jeg skrev litt om det her.

Husk give-awayen min! Og ha en fin fredag!

Lynlotteri...

2011-12-06T01:21:00.000+01:00

I mangel av julestemning tar vi et aldri så lite lynlotteri her på bloggen. I løpet av høsten har det skjedd saker og ting her, nemlig. Først rundet telleren 200 000 besøkende, det var en liten stund siden, og så var det plutselig over 300 faste følgere. All grunn til å feire, altså.

Da blir det give-away - av snabb-varianten. Premien er retro-grytekluter - i lækkert orange-brunt-gult - og litt rødt, det er tross alt snart jul. En av hver sort, men de går godt sammen.

Det blir lotteri av enkleste sort: 1 kommentar = 1 lodd.
Det blir god, gammeldags trekning av lapp fra hatten.
Men - vær rask! Trekningen blir allerede søndag kveld.

Ha en god tirsdag!

Adventskalender...

2011-12-04T20:15:00.000+01:00

Her hos oss ståker vi ikke så fælt til jul, helsa tillater ikke det. Men pakkekalender har vi - hvert eneste år! Pakkene henger på en snor over spisebordet - alltid pakket inn i ymse papir fra reklamebrosjyrene som detter ned i postkassa vår nå før jul - til tross for at vi har reservert oss mot postkassereklame. Nå får glanset papir og julekataloger seg en ekstra heisatur før det havner i returpapirinnsamlingen. Og så er det bare å finne seg en pakke med riktig navn og nummer og klippe den ned.

Sønnen flyttet nylig hjemmefra, og ønsket seg grytekluter som matchet leiligheten. Og første desember dukket de opp i pakkekalenderen. Ja, for man får pakkekalender selv om man er stor, nemlig. Gryteklutene skulle være lilla - men lilla bomullsgarn er jo omtrent umulig å oppdrive. Søtsuppelilla, som jeg ikke ville ha, og lys lilla var alt jeg fant, så da ble det sånn:

Hvis noen vet hvor jeg kan finne fint adventslilla og mørk lilla bomullsgarn, så gi meg et hint! Nå blir det nok ikke flere grytekluter her på bloggen på en stund. For nå strikker jeg hundegenser. Ikke til Tinka, hun har kjøpeparkas - med pelskrave, men til en vakker, brun labrador jeg ble kjent med. Kanskje får jeg tatt et bilde, eller kanskje ikke.

Ha en finfin uke, alle sammen! Ta det med ro i desember-rushet!

Kjøkkenhistorier...

2011-12-03T00:15:00.000+01:00

Grønn var min barndoms dal. Huset vi bodde i, var nytt og moderne. På kjøkkenet var det overskap med skyvedører, oppvaskbenk i rustfritt stål, innebygd kjøleskap og lettstelt linoleum på gulvet. På veggen var det strømmåler så man kunne følge med på forbruket - vi brukte den til å følge med på når sikringen kom til å gå, da skrudde vi ned ovnen. Oppunder taket var det avtrekksvifte med lang snor som vi kunne dra i for start og stopp. Planløsningen var husmoreffektiv og praktisk, for å minimalisere antall skritt i løpet av en dag. Veggene var hygienisk hvite, og arbeidsplassen var i riktig høyde, så husmoren kunne sitte på sin husmorstol og rense fisk, for eksempel, mens hun hvilte bena. På spiseplassen et nett og lite respatexbord med små og nette stålrørskrakker rundt, med skaiputer på. Over bordet en hylle til Kurérradioen - vi hørte på barnetimen, nitimen, husmortrim og værvarsel for fiskebankene. Og dagens noteringer fra Oslo Børs, som vi ikke skjønte noenting av, men vi kunne dem omtrent utenat. Akk ja, sånn var det på sekstitallet.

Så kom søttitallet. Vårt fine, moderne kjøkken var blitt litt slitent, og hele familien gøyv løs med malekoster og pågangsmot og løftet rommet til nye høyder. Endeveggen ble knall gul. Men først malte far - til englebarnas store jubel - en gul mann på den hvite veggen. Vi ble mektig imponerte over hans kunstneriske ferdigheter med bred malekost, men sånn kunne vi jo ikke ha det, det var jo tross alt et møblert hjem - så den fine mannen ble overmalt med "fancy gul", som fargen het. (Hadde dette vært i dag, ville mannen selvfølgelig blitt foreviget, men den gang tenkte ingen på å ta bilder av de små ting i hverdagen. Ja, hadde det vært i dag, hadde den fine mannen ratt fått bli på veggen, for i 2011 er det helt ok med litt humor i heimen, men det var det ikke i 1975). Beige vegger og brune skap. Grønne hvitevarer. Kjøkkenrutene ble byttet ut med nye, storblomstrede gardiner i brunt, orange og gult. På radiohylla, nå brunmalt, en splitter ny Tandberg reiseradio med fm i stedet for langbølge. Ojojoj, det var fint.

Hos venninnen min hadde de brunblomstrete tapet på spiseplassen, med rundt, brunbeiset bord, det var siste mote. Hvitevarene var røde, eller kanskje det var oransje, og ellers var fargene omtrent som hos oss. Det var her jeg så det første gang - og jeg glemmer det aldri:

På en krok på veggen hang GRYTEKLUTENE - de fineste jeg hadde sett - lagd av bestemorruter i gult, oransje og brunt. Jeg hadde aldri sett bestemorruter før, og syntes det var en genial konstruksjon. Du kan godt si jeg hadde en håndverksmessig AHA-opplevelse der og da. Jeg kunne hekle, så jeg skjønte straks hvordan de var konstruert - og så gikk jeg hjem og gjorde likedan. Ikke grytekluter i første omgang, men en genser - i gul, oransje og brun ull, med brune, ribbestrikkede ermer. Alt lagd på øyemål - og merkelig nok passet genseren, den hadde til og med fin passform, og den ble mye brukt mens jeg gikk på ungdomsskolen. (Og hadde dette vært i dag, ville genseren selvfølgelig blitt foreviget. Men det finnes ikke et eneste bilde av den, og jeg aner ikke hvor den ble av).

Men de fine gryteklutene som hang på en krok over det brune bordet glemmer jeg aldri. Planen var å lage makne. Men søttitallet tok slutt - og det ble plutselig veldig slutt på fargekombinasjoner som gult-oransje-brunt - ja, det ble så slutt og så ut at vi var helt, helt sikre på at det aldri kom til å bli moderne igjen. Det ble så slutt at vi malte over alt det gyselige oransje så fort vi bare kunne og kastet møblene på fyllinga, og de storblomstrete dynetrekkene, ja de gjemte vi så godt vi kunne innerst i et skap. Og vi lo oss nesten i hjel av den dårlige søttitallssmaken, æsj, og kledde oss ut på karneval i skrekkelige brune slengbukser og oransjeblomstrete, trange t-skjorter og platåsko. Hallooo, platåsko liksom!

Men så skjedde det noe rart. På slutten av nittitallet, da søttitallet var nesten glemt og Dattera begynte på skolen, ble slengbukser og platåsko in som aldri før, og vi humret litt av det. Da mødrene våre ryddet i skapene og dumpet de storblomstrete gardinene og dynetrekkene på loppemarked, kom en ny generasjon unge voksne og sto i kø og sloss om dem og kalte dem RETRO. Vi som hadde vokst opp med rødoransje tenåringsrom og stormønstrede dynetrekk i brunt og grønt sto hoderystende på sidelinja og så på. For dem var det nytt og friskt, for oss var det gammelt og stygt.

Ja, verden er forunderlig - men morsom! Og nå har jeg endelig fått heklet grytekluten som har stått på to-do-lista mi i 35 år. Fritt etter hukommelsen - 3x3 bestemorruter i gult, oransje og brunt. Den ble ganske stor - muligens var originalen 2x2 ruter og ikke 3x3, det var fargene og ikke størrelsen jeg husker. Jeg heklet bare én, så tok søttitallsinspirasjonen slutt, men den har fått en matchende makker - en litt retroinspirert Annepålandetgryteklut.

Men stormønstrete søttitallstapeter på veggen - nei takk!

[ Men hva er egentlig retro? Nå brukes det jo om alt, men pr definisjon er det kulturelle stiler som er tilbakeskuende, det vil si kopierer og etterligner gamle moter. En nærmere definisjon finner du her. ]

[ Og er du spesielt interessert i interiør fra ulike tidsepoker, kan du jo ta deg en tur på Norsk Folkemuseum og besøke OBOS-gården Wessels gate 15. Anbefales! ]

When you wish upon a star...

2011-12-01T00:54:00.000+01:00

Det sies at hvis du befinner deg i verdensrommet og skuer mot jorden nattestid, kan du se lyset fra storbyene.

Det får jeg nok aldri se. Men hvis jeg går utenfor min egen stue, kan jeg se lyset fra storbyen like ved, og på stjerneklare kvelder, som i går, kan jeg se stjernehimmelen over oss. Da jeg var barn, lærte mor og far meg om stjernebildene der oppe - om orions belte, karlsvogna, melkeveien og alle de andre. Jeg var nærsynt og så ikke så godt, så jeg drev det aldri lenger enn til disse tre - orions belte, karlsvogna og melkeveien.

Da vi hadde hytte på fjellet, pleide vi å gå ut på trappa nattestid og se på stjernehimmelen. Der var det ikke et gatelys i mils omkrets, og det var mørkt som i en kølkjeller. Jo mørkere det er, jo flere stjerner kan man se. Og det var så mange stjerner! Tett i tett, strødd over hele himmelen, mange flere enn hjemme. Men det var samme himmel.

Da Dattera var liten, lærte de om stjernehimmelen i barnehagen - om orions belte, karlsvogna og melkeveien. Da det gikk mot jul, lærte de om Betlehemsstjernen. En kald og klar kveld tett oppunder jul var vi ute og kjørte bil. Dattera satt i baksetet og filosoferte, som hun pleide. Plutselig fikk hun øye på stjernehimmelen der oppe i det høye, og utbrøt henrykt: - Å, mamma, jeg kan se Betlehemsbarnevogna!

Akk ja, det var i hvert fall samme himmel. Ønsker alle som er innom en strålende, stjerneklar adventstid!

(De tre øverste bildene har jeg tyvlånt fra nettet et sted, det nederste er fra Annepålandets egen stue, før lyspæra gikk).

Eplet...

2011-11-28T22:34:00.000+01:00

Eplet faller ikke langt fra stammen, sies det. Når jeg ser på mine håpefulle, nå voksne, barn, tenker jeg at det er en sannhet med visse modifikasjoner - heldigvis i barnas favør. Men når det gjelder hekling, har i hvert fall Dattera heklet sine første grytekluter, og de ble så fine:

Dette er et par - for- og bakside. Den venstre er heklet etter Annepålandets oppskrift, den høyre i en litt enklere variant pga tidsnød - fordi dette var en bursdagsgave til Mormor, som plutselig hadde bursdag. Dette lover godt - syns de ble veldig fine, jeg!

Ha en riktig fin tirsdag!

Enda flere julegavesokker...

2011-11-27T12:23:00.000+01:00

Sannelig - så var det plutselig første søndag i advent, gitt. Så da tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Hos Annepålandet er det totalt mangel på julestemning. Så vil du ha julestemning, anbefaler jeg en runde på de mange fine interiørbloggene rundt omkring. "Interiørbloggene syder og koker av julestemning," leste jeg nettopp i Rom123 (et interiørblad, fint, anbefales!). Ja, de formelig velter seg i lyslenker og snøkrystaller og engler og hva som måtte være in på julepyntfronten i år. En ting er sikkert, røde nisser er det ikke.

Om julestemningen plutselig skulle finne på å dale ned i skjul så moder tenner alle lys og ingen krok er mørk, skriver jeg kanskje et adventsinnlegg eller to. Men sikkert er det ikke.

Det som er sikkert, er at jeg får en del spørsmål i kommentarfeltet, og jeg lurer litt på hvordan jeg skal gjøre det med svar. Noen ganger går jeg inn på bloggen til den som spør og svarer i kommentarfeltet der, men da kommer det jo ikke noe svar på spørsmålet i mitt eget kommentarfelt. Så heretter gjør jeg det sånn: Jeg svarer på spørsmål i mitt eget kommentarfelt. Så hvis du lurte på noe, må du gå tilbake og sjekke neste gang du er innom. Tungvint for deg - lettvint for meg. Jaja. Har noen forslag til bedre løsninger, tar jeg imot med takk.

To par sokker til fra julenissen, eller hvem det nå er som ordner med denslags:

Begge parene er strikket i Sterk på pinner nummer 3. Helt vanlige ribbesokker med striper som ble bestemt av hva som fantes i resteposen. Kan brukes som raggsokker, innesokker, utesokker, kosesokker, nattsokker eller tøfler, alt ettersom.

Jeg starter ofte med noen runder rettstrikk - gjerne en 4-5 omganger - det blir en fin rullekant.
Og det er flere som liker å gjøre det på den måten - nylig stod det en artikkel om akkurat dette hos TECHknitter. Anbefaler bloggen - der er det massevis av gode tips og teknikker, les og lær!

Nå blir det nok ikke flere sokker på en stund. Nå skal jeg hive meg over vottestrikkingen igjen. Og så har jeg fått det for meg at jeg skal gjøre kål på garnlageret mitt - så da skulle jeg være beskjeftiget de neste hundre år.
Og så ønsker jeg deg en finfin dag! Tenn lys!

Kosesokker...

2011-11-26T16:22:00.000+01:00

Som jeg har nevnt før, har jeg en hel haug med tantebarn - i alle størrelser og fasonger. Noen av dem får sokker til jul - enten de vil eller ei:

Gavekonsulenten min, Dattera på 19, var ikke enig i at sokker er den beste julegave - det ble for kjedelig, mente hun. Det kan hun si, som rafser til seg det ene paret etter det andre av mors varme ull- og alpakkasokker... :-S

Men hvis jeg strikket tykke, lange, myke alpakkasokker, typ kosesokker, da kunne det kanskje gå an. Så disse ble godkjent under tvil. Og når nettene blir lange og kulda setter inn, blir det kanskje ikke så gæli likevel med tykke, varme sokker. Ungdommen nutildags har jo alt, kanskje bortsett fra hjemmestrikka sokker...?

Jeg tviler på at tenåringstantebarna mine leser tantes strikkeblogg, så jeg viser bilder her. Samtlige er strikket i Sterk. De grå og brune er Kertu-sokkene, som jeg har strikket flere av tidligere. Enkel og grei oppskrift som går rasende fort å strikke. De stripete er bare helt vanlige ribbesokker, med forsterket hæl. Det er forbausende hvor mye Sterk-garn jeg har pådratt meg gjennom tidene, men nå er jeg på god vei nedover i garnposen. Så da må jeg vel ut og kjøpe litt mer da....

Samtlige er strikket med pinner 3,5, men da jeg kom halvveis ned i det brune paret, fant jeg ut at 3,25 var det ideelle her. Det gikk med ca 90-100 gram garn pr par - altså snaue to nøster.

Jeg har lært av Kjære Far at det viktigste er å holde seg tørr på beina, uansett. Her om dagen leste jeg det i avisen også, så da skulle det være grundig dokumentert. Så da kan jula bare komme, jeg har gjort mitt.

Tre ullsokkene på - og ha en god og varm søndag!

End of May...

2011-11-25T20:00:00.000+01:00

Ja, tenk om det hadde vært slutten av mai, dere. Man kan alltids drømme. Men det er navnet på siste ukes votter i votteutfordringsføljetongen min det dreier seg om her - End of May Mittens. Foreløpig går det som det skal med utfordringen, og jeg er ganske imponert over meg selv - foreløpig.

Harde fakta:
Oppskrift: End of May Mittens av Mandy Powers.
Garn: Trysilgarn Sportsgarn fra Europris, til 12 kr pr nøste (a 50 g). Det gikk med snaue ett nøste av hver farge (rødt og hvitt) pluss en liten slant blå Sterk til belegget.
Pinner: 3

Valg av farger er viktig. Jeg la merke til disse vottene da de dukket opp på Ravelry, men fargevalget på originalen appellerte ikke spesielt til meg. Det var først da de røde og hvite variantene begynte å dukke opp, at jeg skjønte at jeg måtte ha et par jeg også. Veldig fint mønster, veldig grei oppskrift.

Garnet er nytt for meg - har aldri kjøpt "billiggarn" før, men ser at mange rundt i bloggeland bruker mye av det. Rødfargen er i hvert fall skikkelig fin. Nå er jeg litt spent - vil votter til 25 kroner vare like lenge som votter til for eksempel 100 kroner eller mer? Det er et tykt, kraftig ullgarn og vottene virker både stødige og fine. Godt å strikke med var det også.

Tommelen er strikket på typisk amerikansk vis - innfelt i siden. Det "forstyrrer" jo ikke mønsteret, som en tradisjonell tommelkile gjør, og det funker fint. Men personlig holder jeg en knapp på vanlig tommelkile.

Skulle gjerne hatt disse vottene selv, men jeg har sikkert hundre par votter allerede, og selv om vinteren her kan bli både lang og hard, er det begrenset hvor mange par votter man rekker å bruke. Rett og slett. Så Dattera har fått disse.

Jeg har forresten en nært og personlig forhold til alle vottene mine - men det er ikke til å komme fra at de tar en del plass etter hvert. Kanskje jeg skulle ha en votteauksjon her på bloggen? Eller åpne en bruktvottbutikk - verdens første (?). Mulighetene er mange.

Ha en fin lørdag!

Grått...

2011-11-24T20:20:00.000+01:00

Kun tre ting å si om været nutildags:

Trist...

Tristere...

Tristest.

Og dette skal liksom forestille fargebilder. Og her sitter jeg med nesa i en klut - som seg hør og bør på denne tiden av året. Og jeg som pleier å skryte av at jeg aldri blir forkjøla. Hovmod står for fall, jadda jadda. Stusselige greier.

Jeg bare lurer på én ting: Er det HØST nå, eller er det VINTER? Egentlig?

Du får like gjerne ha en fin fredag, like greit det!

En hals til halsen...

2011-11-21T00:54:00.000+01:00

Dere tror kanskje at jeg bare krabber rundt i parker og hager og tar bilder av høstens rim og frost, men neida. Her strikkes det flittig - jeg har både strikket opp souvenirgarnet mitt fra New York og gjort ferdig par 2 i votteutfordringen min. Klaps på skulderen til Annepålandet!

Tause Birgitte har hatt en lang pause, men nå har hun kommet frem fra glemselen og har shinet seg opp for anledningen - sjekk øyesminken, her kan det være inspirasjon å hente nå mot julebordsesongen...

Halsen er strikket i Madelinetosh Merino Light i den vidunderlig vakre mørkerøde fargen Tart. Strikket på pinner nr 3 i noe som kanskje kalles "broken rib", eller kanskje ikke. Inspirasjonen kommer i hvert fall fra Tusenfryd-bloggen, der flinke Marit hadde strikket en body i denne ribbevarianten (øverste bildet i innlegget). Det så så fint ut - det måtte jeg prøve. Det foregår sånn at man strikker frem og tilbake, med 3 rett + 1 vrang, som forskyves i forhold til hverandre over to pinner. Litt vanskelig å forklare, men prøv så skjønner du det med en gang. Veldig dekorativ form for ribbestrikk, syns jeg.

Halsen er altså strikket frem og tilbake og sydd sammen til et rør. Det er jo en veldig vanlig fasong nutildags, men personlig foretrekker jeg halser som er litt mer fasongstrikket, som sitter tettere rundt halsen og er videre nederst - det er jo utvilsomt varmere. Men - her skal intet være uprøvd.

Halsen matcher perfekt til Gem-lua som jeg heklet for tre år siden. Den kommer fra Kim Hargreaves-boka "Heartfelt". Den er heklet med én tråd Rowan Kid Classic og én tråd Rowan Kidsilk Haze, med heklenål nr 6. Raskeste lua ever, tok under tre timer å lage, og jeg har brukt den masse. I boka er det noen perler langs kanten, men de droppet jeg. Tror nesten dette er den lua jeg har brukt mest gjennom tidene, jeg. Og nå har den fått seg en parhest.

Og dett var dett for i dag. Vottene kommer en annen gang - må jo fotograferes først.
Ønsker hver især en finfin uke!

Høst i hagen...

2011-11-20T01:24:00.000+01:00

Det er mye vått og grått vær for tiden, men her om dagen var verden hvit av rim og isnåler.

Om kvelden gikk jeg ut i høsthagen - snart vinterhagen - og lot meg blende av alt det vakre hvite.

Høst-spirea.

Brudespireaen blomstrer for annen gang i år - denne gang med glitrende hvite blomster av is. Å, så fint!

Spørsmålet er: Hva trodde naboen da jeg krabbet rundt i hekken og tok bilder midt på natta?

Men det må man jo - når det dukker opp slike vakre is-stjerner!

På fotokurset jeg gikk på tidligere i høst, lærte vi om lys - og om lysets ulike farger. De øverste bildene er tatt med blitz, det nederste i lyset fra gatelykten. En kald og en varm verden.

Høst-Erica.

Forfrossen Erica ønsker velkommen til gards.

Høst-syrin.

Det er en fotballbane et stykke nedenfor oss. Lyset fra lyskasterne der og blitzen i kor farget nattehimmelen orange. Men egentlig var den svart - svart som natten.

Høst-lavendel.

Og tro det eller ei, da jeg gikk forbi lavendelen med isnåler på, kjente jeg

den vidunderlige duften - av lavendel! Snakk om højdare i vinternatten.

Jo, det er ingen tvil - det er høst i hagen.

Høstnatten er vakker, men mørk. Bruk refleks! Hilsen Tinka.

Ha en fin søndag - med eller uten isroser!

En kald og klar dag i november...

2011-11-18T22:00:00.000+01:00

I dag har det vært såpeglatt, regn og tett tåke. I går, derimot, var det en sånn kald, klar dag med skarp luft og høy, blå himmel som vi av og til får som en ekstra bonus i november. Vakkert, det var det det var. Jeg gikk gjennom Botanisk hage på vei hjem fra yogatime. For en måneds tid siden gikk jeg samme vei - da var hagen full av gull. Nå var all farge borte - det var rimfrost og snart vinter.

Det er ingen blader på trærne mer.

Rimfrost i gresset.

I Oldemors staudehage står den fineste benken i hele parken. Nå stod den der ensom og forlatt. Og kald.

Oslos skyline. Oslo er en liten by i den store sammenhengen.

Den koselige uteserveringen er stengt for i år. Men inne har de god og varm kaffe!

I urtehagen, der det er fargerikt og bugnende sommerstid, var det kaldt og stille nå. Nesten litt skummelt.

Hei Rose, nå er det over for i år!

Og det var den sommersesongen. Nå er det hviletid i parken. Men det er fortsatt fint å gå tur der!

Om livets stein og sand...

2011-11-18T00:58:00.000+01:00

Takk for alle fine kommentarer i det siste!
Jeg festet meg spesielt ved Mariannes kommentar til innlegget "Fiin Gammel Aargang", der hun skrev at hun så på livet som et byggverk av små legoklosser. For en fin sammenligning! Legobygging setter fantasien i sving, man kan bygge hva som helst - det finnes nesten ikke grenser. Det kan ta sin tid, med gleder og frustrasjoner, overraskelser og nedturer underveis. Man kan bygge stort eller lite, praktisk eller fantasifullt. (Men fy, så vondt det kan være å tråkke på en skarp, liten kloss :-0 )

Det fikk meg til å tenke på en historie fra noen år tilbake - den gang i e-postens barndom (ja, til alle de yngre som leser her, det fantes faktisk et liv før e-posten, og det er ikke så lenge siden heller - utrolig, men sant!). Da fikk man stadig ymse vandrehistorier inn i postkassa, viruset var ikke oppfunnet enda, og vi leste alt. Før jul kom det animerte nisser og engler i fleng, ellers kom det søte, rare, triste eller tankevekkende historier, det meste dårlig oversatt fra engelsk. Eller amerikansk, tenker jeg det var. Det meste havnet etter hvert i søppelkassa, men jeg festet meg ved én - den tok jeg vare på. Den går som følger:

"De viktige ting i livet
En professor stod foran sine studenter med en del effekter foran seg.
Da forelesningen begynte, tok han uten å si noe frem et tomt syltetøyglass, og fylte det med stein.
Da det ikke var plass til flere steiner, spurte han: - Er glasset fullt nå?
- Ja, svarte studentene, alle var enige om at det var fullt.

Så tok professoren frem noen små steiner. Han puttet dem forsiktig ned i glasset mens han ristet forsiktig på det, så de små steinene falt ned mellom de store steinene. Da glasset var fylt til randen, spurte han studentene igjen: - Er glasset fullt nå da?
- Jo, alle var enige om at nå var det fullt.

Da professoren så tok frem en pose med sand, begynte studentene å le, for professoren kunne jo saktens helle en hel del sand ned mellom sprekkene som fremdeles var igjen mellom steinene. Han fylte glasset helt opp.

- Nå, sa professoren, - vil jeg at dere forestiller dere at dette glasset er deres liv. De store steinene er de betydningsfulle tingene i livet. Familien, kjæresten eller ektefellen, barna, helsa, de beste vennene - altså ting som gjør at selv om dere skulle miste alt annet, ville livet fremdeles være fylt. Småsteinene er de knapt så viktige tingene, som for eksempel jobben, huset, bilen. Mens sanden er alt det andre.

Husk at hvis dere først fyller glasset med sand, blir det jo ikke plass til små og store steiner. Det samme gjelder for livet. Hvis dere bruker all deres tid og energi på små, ubetydelige ting, blir det ikke plass til de store og viktige tingene.

Ha alltid fokus på hva som er viktig for nettopp deg, slik at du blir lykkelig. Lek med dine barn. Ta vare på helsa. Ta vare på din partner. Og likevel vil det være tid til å jobbe, vaske huset og alt det andre som tilsvarer småstein og sand. Fyll livet ditt med store stein - ting som virkelig betyr noe! Hold styr på hva som er store og hva som er små steiner. Resten er jo bare sand!

Professoren så utover sine studenter, så tok han frem en flaske øl. Ganske forsiktig helte han ølet ned i sanden med små og store stein, snudde seg mot studentene og sa:
- Og moralen er: Uansett hva som skjer deg i livet, er det alltid plass til en øl! "

Øverste foto: Dattera (forestiller et flott tre i høstskrud i Londons Kensington Gardens i oktober).
Nederste foto: Meg (forestiller en hund som spiser små, grønne alger i en søledam. Gjett hvem... ).

Ønsker alle en finfin dag - med eller uten grus og øl!

Dyrisk...

2011-11-15T01:19:00.000+01:00

Innimellom vottestrikkingen har jeg strikket - - - votter!

Svigerinnen min blir 50 år - hurra! Det skulle man riktignok ikke tro, men hun sier det selv, så da er det vel sant. Hun har noen fine katter - så hva passer vel bedre enn - - - kattevotter?

Det er sannelig mange fine kattevotter å velge blant der ute - disse for eksempel, eller disse. Eller hva med en kattelue eller to? Eller enda bedre, en kattegenser!

Men denne gangen ble det Muffins finfine kattevotter. Disse har stått på strikkelista mi siden mønsteret kom i 2008 - og endelig fikk jeg strikket dem. Fine katter og fiffige detaljer! Disse ble jeg bare så kanonfornøyd med (selvskryt skal man lytte til - det kommer fra hjertet!). TO stykker fix ferdig på bare noen få dager. Strikket i grå og sort Daletta på pinner 2,5. Burde kanskje ha brukt pinner nr 3, men de sitter i hvert fall godt på hånda. Daletta er et veldig ok vottegarn - 100% ull, kan maskinvaskes hvis man absolutt vil.

Og mens vi snakker om dyr - her er andre fine dyreoppskrifter fra 100-ting-å-strikke-før-jeg-dør-lista mi:
Hestevotter 1
Hestevotter 2
Hestevotter 3
Hundevotter 1
Hundevotter 2
For ikke å snakke om alle fine varianter av uglevotter, fuglevotter og fiskevotter, blomstervotter og nissevotter - lista kan fort bli veldig, veldig lang. Men NÅ skal jeg strikke ferdig utfordringen min.

Ha en fin dag!

Siksakvotter - førstepar ut...

2011-11-12T23:09:00.003+01:00

Jeg er i rute og første par votter er ferdig, jadda jadda. Begge vottene, med tomler, tråder festet, vasket og fotografert. Jeg har en skuff full av votter, likevel beholder jeg disse selv. Veldig gode votter!

I fjor vinter var jeg en ivrig teststrikker for diverse designere. Teststrikk foregår sånn at man strikker igjennom en ny oppskrift for å se om den er feilfri og lett forståelig. Dreier det seg om votter, holder det gjerne at man strikker én vott - og fort vekk blir den andre liggende halvferdig. Teststrikking krever viljestyrke! Disse vottene teststrikket jeg for Marte, med bloggen Litt mer enn bare strikking. Det var morsomme votter å strikke, så jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å bruke så lang tid på å få den siste ferdig, men sånn er strikkelivet. Nye fristelser står i kø, og gamle fristelser siger nedover i strikkekurven. Sikkert flere som kjenner seg igjen her. Men vottene ble kjempefine. Jeg er litt usikker på hvordan det går med oppskriften, men uansett finnes vottene på Ravelry her.

Dette er perfekte restegarnsvotter. Jeg gravde i dypet av garnlageret mitt og fant frem Peer Gynt, Smart, Heilo og andre gamle kjenninger fra 80- og 90-tallet, i farger fra 80- og 90-tallet. Herlig gjensyn - herlige farger! Her kan jo nesten alt mulig kombineres - mine ble mørkeblå (Smart) og hvite (Peer Gynt), én med rød flette (Heilo) og én med grønn (Peer Gynt?). Jeg fant også okergult og knallblått årgangsgarn som hadde passet utmerket i denne paletten, så jeg må visst strikke flere votter. Pinner 3,5 og snaue 100 gram garn til sammen.

Det fine med disse vottene, er de korte, jevne trådskiftene (over to masker), det gir en tykk og tett vott som sitter som et skudd. Dette var morsomme votter å strikke, og selv om jeg greide å bruke åtte måneder på dem, vil en erfaren strikker få unna en vott på et par kvelder. Terningkast 6. Hadde det vært tommelkile, ville jeg gitt terningkast 7 - selv om jeg ikke skjønner hvordan det skulle passet inn i konstruksjonen.

Og dermed er det bar å gyve løs på neste par - de røde.
God søndag til deg!

Og det var den gryteklutbytteringen...

2011-11-12T01:10:00.000+01:00

Som et siste takk og farvel til Gryteklutbytteringen 2011, kommer her en oppsummering av moroa.
Det foregikk sånn, at man skrev seg på en liste, og så sendte man én gryteklut til den som stod under seg på lista, én til nr 2, én til nr 3 og én til nr 4. Gryteklutene behøvde ikke være like. Man kunne komme med fargeønsker - jeg ønsket meg BLÅ. Og sannelig hadde jeg flaks, for se hva jeg fikk: Fire finfine, blå grytekluter som passer sammen og kan mixes og matches på kryss og tvers:

Fra Babben, Berit, AnnetteK og Torirot. Takker og bukker nok en gang!

Gryteklutene jeg sendte, har vi her:

Og det var den gryteklutbytteringen. Det var gøy så lenge det varte, nesten litt vemodig at det er over.

Ha en finfin dag, alle sammen!

Målet med turen...

2011-11-10T18:15:00.000+01:00

I dag var det surt og trist, grått og vått da bisken og jeg tok ut på tur, så jeg tar med noen bilder fra en solskinnsdag i stedet. Vi er skjønt enige om at vi skal ut på tur, Tinka og jeg, men målet for turen kan være litt forskjellig.

Vi går ofte forbi en rosebusk i veikanten. Den har nok forvillet seg ut fra en hage i nærheten, og står der og blomstrer så vakkert mellom løvetann og hundekjeks sommeren igjennom. Nå er det meste i grøftekanten vissent og grått, men ikke rosebusken - den skinte som gull da vi var ute og gikk her forleden, fortsatt med orangerøde nyper på.

"Bilde!" - tenkte Annepålandet og dro frem kamera.

"Mat!" - tenkte Tinka og gnafset i seg nyper så saften skvatt.

Det var en fin tur!
Ha en fin aften!

Fjerde og siste runde - ringen er sluttet...

2011-11-10T00:08:00.000+01:00

Da er fjerde og siste runde i Gryteklutbytteringen over - ringen er sluttet.

Den siste grytekluten fikk jeg fra AnnetteK - tusen takk!

Og her er grytekluten jeg sendte av sted til Bente. Den er heklet på øyemål etter en gammel gryteklut, eller kanskje det er en slags duk, som jeg fant på gjenbruks for lenge siden. Originalen er gul og brun - mens Bente ønsket seg grytekluter i blått og lilla. Lilla bomullsgarn er ikke så lett å få tak i, men man gjør hva man kan.

Og dermed var byttingen over. Gøy var det - og takk til alle som deltok!

Fiin Gammel Aargang...

2011-11-09T16:39:00.000+01:00

Akk ja, smaken er som baken, og den er delat.
Det var interessant å lese kommentarene til mitt forrige innlegg. Meningene var delte - heldigvis. Tenk så kjedelig om alle var enige om alt.

Det jeg etterlyste, var tips om gode blogger om velvære for godt voksne damer. Det fikk jeg ikke. Kanskje jeg rett og slett får starte min egen Annepålandets Bjutiblogg For Fiin Gammel Aargang?

Eksempel på bruk av sminke for en mer fargerik hverdag. Bildet er tjuvlånt fra italienske Vogue.
Vil nok kreve bruk av +2-brillene, minst, å få til dette her.

Noen er som meg - og syns det er gøy å fjonge seg litt, uansett alder. Og med alderen får man andre behov enn man hadde i ungdommens vår. Det betyr jo ikke at man er 100% jålete hele tiden og leser sminkeblogger dagen lang. Jeg leser alle slags blogger, jeg, og jeg er kvalitetsbevisst. Og det hadde vært gøy å lese om voksen velvære, i tillegg til strikkeblogger, syblogger, interiørblogger, fotoblogger, reiseblogger, parfymeblogger, kulturblogger, matblogger, teblogger mmm.

Selvfølgelig finnes det viktigere enn å pynte seg.
Selvfølgelig!!! DET MESTE her i livet er viktigere enn det vi blogger om i denne bloggesfæren som vi befinner oss i. Det vi blogger om her, de fleste av oss, er DE HYGGELIGE tingene i hverdagen. Hurra for hyggelig, sier nå jeg. 52 par strikka sokker er ikke viktig i det hele tatt, selv om jeg hadde det MORSOMT mens jeg holdt på. En stabel strikkede vaskekluter er heller ikke viktig. Kort som det tar en uke å lage er ikke viktig, men det er GØY. Spraymalte messinglysestaker er ikke viktig, ikke sinklykter på rekke og rad heller, eller enda en hvitmalt stue, men det ser KOSELIG ut. Kunstferdig innpakkede julegaver er hverken viktig eller nyttig, men en GLEDE å gi og en GLEDE å få. Foto- og kunstblogger er ikke viktig, men VAKKERT å se på. Sy- og quilteblogger er ikke viktig, men INSPIRERENDE. Parfymeblogger er heller ikke viktig, men åhhh, jeg elsker dufter. Det eneste som kan sies å være viktig her, må vel være matbloggene, for mat må man jo ha for å overleve.... :-)

Kort sagt, vi befinner oss i FEELGOOD-sfæren her, kos og fjas, inspirasjon og estetikk, hygge og nytte. Men VIKTIG - nei. Og hva som er morsomt å lese om, avhenger jo av egne interesser. Og jeg er interessert i alt som kan gi hverdagen litt farge, litt glam, en oppstiver når dagen er grå.

Jeg leser som sagt alle slags blogger. Selv om As Almanakk hovedsakelig dreier seg om strikking og andre typer håndarbeid, pluss diverse tull og tøys, har jeg et bredt spekter av interesser og liker å lese om det. Men for at en blogg skal være interessant, må den være GOD. Det holder ikke at den handler om strikking, hvis den ikke er godt skrevet, med fine bilder, personlig vri, og gjerne en ekstra snert. Utvalget er så stort at det skal litt til for å skille seg ut i mengden - med unntak av velværeblogger for godt voksne, tydeligvis.

Hadde tenkt å slenge på noen eksempler på hva jeg mener med GODE blogger - litt bloglovin' - her, men det får bli en annen dag.

I mangel av gode blogger på emnet, slenger jeg med noen bra velværetips for oss av fiin gammel aargang:
1. Se deg kun i speilet når du ikke har briller på, da ser alt helt fint ut (BodilEs metode), eventuelt ikke se i speilet i det hele tatt (Ruths metode). Takk for fine tips, damer!
2. Ikke speil deg sammen med din 30 år yngre datter! (Annepålandets metode).
3. Sleng på deg et smil! Alle som har studert statistikk, økonomi etc etc vet at oppadgående kurver er mye mer hyggelig enn nedadgående. Og sure folk er dessuten stusselig.
4. Og sist, men ikke minst: Gjør det du syns er gøy så snart du har muligheten til det, uavhengig av hva andre måtte mene!
Testet og godkjent av Annepålandet. Funker fint.

Finnes det forresten noe finere enn knallblå himmel på en novemberdag? Bildet tok jeg på dagens morgentur - med bikkja i den ene hånda, bæsjeposen i den andre og kamera i den tredje... Fine, oppadgående kurver - man må jo bare være enig i at det er oppløftende!

Ingenting er mer oppkvikkende enn blå himmel i november!

Optimistisk stigende kurver, det kan vi like. Tatt på morgenkvisten, helt uten sminke.

Nå skal jeg strikke votter! Ha en fin aften!

(Og hvis besøkstallene mine raser, tar jeg det som et tegn på at dette er noe som interesserer kun meg og ingen andre. I så fall får jeg vel konsentrere meg om vottebloggingen igjen, jadda jadda).

Dagens dikt, selvportrett med mer...

2011-11-07T12:39:00.000+01:00

Spejlet er givet os mensker af Gud,

men Fanden har giet det dén feil:

at det aldrig kan vise, hvordan man ser ud,

når man i k k e ser i et spejl.

Piet Hein

Bildet er fra en hjemmelekse på fotokurset jeg har gått på i høst - tema selvportrett. Det er sannelig ikke lett å ta bilde av seg selv, hverken med eller uten strikkeluer... Men jeg er veldig fornøyd med hårfargen!

Og forresten - Annepålandet lurer på så mangt - hvorfor er alle beautyblogger, for eksempel, skrevet av unge jenter i tjueårene, eller maksimalt trettifem?? Det er jo fortsatt gøy å pynte og fjonge seg når man er førti og femti med mer (selv om verden har blitt litt uskarp i kantene)! Hvorfor er det ingen fine, voksne damer der ute, som i tillegg til å skrive om hårkurer, mascara og sesongens neglelakker, også blogger om håndkremen som holder hendene dine evig unge, de fineste brillene for å tre tråden i nåla, og hvordan sminke seg når smilerynkene blir mer fremtredende enn den ungdommelige glød? Og om mote for oss som ikke vil gå med skinnyjeans og tjue cm høye hæler? Jeg ville lest det!

Hver alder har sin sjarm, jadda jadda, men alt blir gøyere når man kan pynte seg og sette litt farge på tilværelsen. Jeg vil ha litt inspirasjon i novembermørket!

Og ha en fin - og forhåpentligvis fargerik - uke!

Utfordringen...

2011-11-06T22:49:00.002+01:00

Tusen millioner takk for alle kommentarer til mitt forrige innlegg! Det setter jeg utrolig stor pris på, hver eneste en. Morsomt å se at dere har forskjellige favoritter her. Min favoritt er... vet sannelig ikke jeg. Jeg liker alle sammen, det er jo derfor jeg begynte å strikke dem. Men så kom det noe i veien osv.

Liv mente jeg måtte gjøre ferdig votteparene, og jeg har faktisk vært inne på tanken selv. Det er jo strengt tatt det eneste fornuftige, så den utfordringen tar jeg. Annepålandet jobber bedre når hun får et spark bak, så nå har jeg lagt følgende plan (best å skrive det ned her, så jeg blir nødt til å følge opp):

Neste uke - i uke 45 - skal jeg strikke ferdig ett par. Martes siksakvotter blir første par ut (nr 3 fra venstre på bildet i forrige innlegg). De var morsomme å strikke, og var veldig gode å ha på, så jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor jeg ikke ble ferdig med dem - men det kom vel noe annet i veien som vanlig. Det gjenstår bare en tupp, så det blir en myk start. Passer fint, for det er både bursdags- og julegavestrikking på gang her samtidig. Bildet er fra i vår, da jeg gjorde et dypdykk i restekurven og konstaterte at dette var de perfekte restegarnsvotter. Ferdig!

I uke 46 skal jeg strikke ferdig de røde (nr 4 fra venstre). Det gjenstår bare en halv vott og tomler, og de var egentlig superraske å strikke, så man kan jo spørre seg hvorfor de ikke ble ferdige. men det er sånt som skjer i en strikkers liv - så mye å strikke, så lite tid. Ferdig!

I uke 47 skal jeg strikke ferdig Heart of Mesa (diagonalstripet vott i midten). Jeg var teststrikker her, og det hastet veldig med å få den første votten klar, så alt annet ble lagt til side. Tynne pinner og masse mønster, men jeg er nesten halvveis på nr 2, så det skal gå bra.

I uke 48 skal jeg strikke partneren til nr 3 fra høyre - pulsvanten Botanical Mitts. Teststrikk det også. Nydelig vante med mange tekniske finesser. Het blir det mye å gjøre, for jeg har ikke begynt på nummer to enda.

I uke 49 blir det Paradoxicals tur (lengst til venstre). Her var jeg lur og strikket begge to parallelt - likevel ble de ikke ferdige, men det gjenstår ikke så mye. Utrolig morsomt og originalt mønster på de vottene!

Nok å gjøre frem mot jul, altså. Resten får jeg komme tilbake til.

Jeg skal ta med meg Hobbyvenns råd på veien - late som jeg begynner på nytt og ikke har strikket den første votten allerede, for da blir det mye morsommere. Høres lurt ut. Nå er det forresten ikke sånn at det ikke er morsomt å strikke nummer to, for det er det som oftest, men det er enda morsommere å starte på noe nytt. Det er alltid så mye spennende på vent. Men nå skal jeg begynne et nytt og bedre liv. På mandag. Jeg lover. Ha en fin dag!

Enslige Votters Forening...

2011-11-04T15:42:00.003+01:00

Fra nylig avholdt årsmøte i Enslige Votters Forening. Fremmøtet var overraskende stort. Noen vil nok satse alt på å få seg en partner i løpet av kort tid, og har allerede ting på gang. Andre vil forbli enslige - enten etter eget ønske eller som et resultat av uflaks eller livets tilfeldigheter.

(Snurrig det der med enslige votter. Jeg har aldri noen enslige sokker. Men votter er tydeligvis et svakt punkt hos meg. Noen av disse har ligget der i fem-seks år, mens andre er enslige versjoner av fjorårets teststrikkinger. Noen må ses på som prøvelapper og vil aldri bli mer enn én. Omtrent halvparten bør bli ferdige innen ... eh, nyttår kanskje??)

Ønsker alle som er innom en finfin helg!

Ooops, glemte å linke her - hvor kommer vottene fra?
1. Paradoxical Mittens av Lucy Neatby
2. Helt enkel pulsvante uten oppskrift
3. Zigzag Mitts - teststrikk for Marte
4. End of May Mittens av Mandy Powers
5. Heart of Mesa Mittens av Grace Schnebly
6. Druid Mittens av Jared Flood
7. Botanical Mitts av Ruth Stewart
8. Almeara Gloves av Jared Flood
9. Selbuvante, sammensatt av diverse gamle mønstersnutter

Gull på Tøyen...

2011-11-02T00:34:00.000+01:00

Brått kom november. Mørkt og grått og småregn. Og sånn skal det visst fortsette de nærmeste dagene også.

Men for et par uker siden var jeg i Botanisk hage på Tøyen, og der - der var det gull i luften!

Å, det var så vakkert! Jeg tuslet rundt en lang stund med nesa i sky og tok bilder. Rett som det var, møtte jeg noen andre som var ute i samme ærend. De syntes nok jeg var rar, som kravlet rundt innunder busker og trær og tok bilder - oppover. Og nedover.

Botanisk hage er den fineste av alle Oslos parker, syns jeg. Den er delt inn i forskjellige avdelinger. Arboreet dekker hele hagen, og omgir de andre plantesamlingene. Et arboret er en samling av trær og busker, og på denne tiden av året, når blomstersesongen er på hell, er trærne det aller flotteste i hagen. Som gull mot blå himmel.

Botanisk hage ble opprettet i 1814, rundt Tøyen hovedgård. Det har vært bosetning her allerede før vikingtiden. I middelalderen tilhørte gården Nonneseter kloster. Da Universitet i Oslo skulle bygges, kjøpte kong Frederik VI gården som en aktuell tomt. Men Universitetet ble i stedet bygget ved Karl Johans gate, og Botanisk hage ble lagt til Tøyen hovedgård. I 1814 startet arbeidet med å anlegge den botaniske hagen, under det nyopprettede "Kongelige Frederiks Universitet" i Christiania. Hagen omfatter anslagsvis 45 000 planter, fra 7500 ulike arter og sorter. Plantesamlingene brukes i undervisning, formidling og forskning, og hagen bevarer truede og sårbare norske planter i frøbank. Samlingene er registrert i en database som også er tilgjengelig på internett. Du kan lese mer her.

Krysser du plenen her og tar rundt hjørnet, kommer du til den koselige kafeen som ligger i hovedbygningen til Tøyen hovedgård, midt i parken. Kafeen drives av Studentsamskipnaden i Oslo. Og er været på din side, kan du sitte ute, under trærne, og nyte din kaffe i fred og ro på en stille formiddag. Og bli ikke for opptatt med å ta bilder - da er bordet ditt fullt av sultne småspurv som vil dele vaffelen din med deg før du vet ordet av det.

De røde vantene fra dette og dette innlegget får ofte være med på tur. Fingerløse vanter er fint for en frossenpinn når det er litt skarpt i luften, og man skal ta bilder -

- eller drikke kaffe utendørs. Hvis Elisabeth titter innom, kjenner hun seg sikkert igjen her.
Akk ja, dette var altså for et par uker siden. Nå er sikkert ikke gullet fullt så gult mer, kanskje det ser mer sånn ut i dag?

Takk for turen! Ha en finfin onsdag!

Omnia Omnibus Ubique...

2011-10-31T19:20:00.000+01:00

Ikke å forglemme - jeg har jo vært i London! Og der var det jul!

Familien Glum i Christmas World på Harrods. Klikk gjerne på bildet og nyt julestemningen med granbar og glitter og julelys i taket - all plastic. Harrods er i grunnen mer en severdighet enn et sted man shopper. Jeg tenkte jeg kunne kjøpe med en souvernirjulekule fra Harrods, men fant overhodet ingen ting i hele Christmas World som jeg kunne tenke meg å ha på juletreet.

Men - man må jo bare elske Harrods - overdådig, dyrt og deilig. Over 80 000 kvadratmeter med butikk, størst av alle varehusene i London, og trolig i Europa. Vi var på Selfridges også, det var også kjempedigert, men Harrods er nesten dobbelst så stort. Harrods motto er Omnia Omnibus Ubique - "Allting for alle overalt", og det kan ikke være så langt fra sannheten. Et helt rom - The Writing Room - fullt av fine skrivesaker. Jeg trenger i grunnen en fin refillbar kulepenn, men klarte ikke å velge en eneste i det overdådige utvalget. Rooms of Luxury, International Designers, Harry Potter Shop, Pet Spa - vi rakk ikke over alt sammen. Over 20 spisesteder å velge blant. Og man testet naturligvis det lokale porselenet:

Og drakk Ginger Beer. Det norske ingefærølet kan bare gå hjem og legge seg. Dette smakte sunt. Og så kjøpte vi naturligvis engelsk te i The Food Halls, både English Breakfast og Afternoon Tea, of course.

Flott arkitektur, masse historie i veggene, og overraskelser rundt hvert hjørne. Her er virkelig mye å se på - om man løfter blikket fra det overdådige vareutvalget og ser seg rundt i de staselige lokalene. I den berømte, egyptiske rulletrappen er et minnesmerke over Diana og Dodi Al-Fayed, og en statue av dem står et annet sted i lokalene. I trappen er en minnetavle over falne Herrodere under siste krig - og det var mange. Pluss mye annet. Selv om det er tett med folk, er Harrods et besøk verdt. Fortrinnsvis på en hverdag, da er det litt mindre folk.

Og man bodde standsmessig bak hvitmalte fasader og fine dører i Bayswater, i et kvartal med privat park bak låste porter. Der kom ikke vi inn, vi måtte nøye oss med å titte inn gjennom smijernsporten.

London en fin by. Jeg har vært der mange ganger før, vi er jo nesten naboer, men det er lenge siden sist. I mellomtiden har det skjedd det samme der som her hjemme: Det har blitt så mange flere mennesker. Best på ukedager, overfylt i helgene. Vi hadde flott vær og opp mot 20 grader. Men strikketøyet hadde jeg glemt hjemme, og jeg fant ikke en eneste garnbutikk.

Men den egentlige grunnen til at vi var i London, kan du gjette hva det var? Jo, Annepålandet & familien skulle på amerikansk fotballkamp. Jeg har i grunnen aldri hatt noe personlig forhold til amerikansk fotball. Da jeg var 16 år, var jeg utvekslingssstudent i Florida et år. Skolelaget vårt ble State Champions det året, og det var fantastic, forstod jeg, men jeg greide aldri å bli helt revet med. Men så begynte Sønnen med denne i Norge nokså sjeldne idretten for noen år siden. Og da ble det noe ganske annet. Det er utrolig hvor interessert man kan bli i barnas aktiviteter. Og amerikansk fotball blir stadig mer populært her hjemme. Hvert å spilles en kamp i den amerikanske NFL-serien i London, for å skape publisitet rundt idretten i Europa. Og der var vi, på Wembley, sammen med 76 900 andre ivrige fotballentusiaster.

Amerikanske fotballhelter, halvnakne duskedamer og show. Ser du nøye etter, ser du det amerikanske flagget i formasjon ute på banen. Bildene er tatt før kampen, med masse folk i aksjon for å skape liv og løye under åpningsshowet.

Og her er det engelske flagget. Kampen varte i over tre timer, inkludert utallige reklamepauser, før Chicago Bears vant over Tampa Bay Buccaneers. Spennende og underholdende kamp.

Ettersom Annepålandet lett får fnatt av køer og folkemengder, var jeg litt spent på hvordan det skulle gå når 80 000 folk skulle bevege seg til og fra Wembley og inn og ut av fotballstadion. Her i Norge blir det jo lett kaos på en helt vanlig hverdag når folk skal hjem fra jobben og toget ikke er i rute, for eksempel. For ikke å snakke om køen som oppstår når det er forballkamp på Ullevål, eller når vi skal arrangere ski-VM i Holmenkollen. Men i London er tog og baner i rute, bilettautmatene virker, folk oppfører seg som folk selv om de må stå i kø, og alt gikk helt knirkefritt. Jeg tar av meg hatten for engelskmennenes evne til å ordne og organisere kollektivtrafikk, køer og menneskemengder. Noen herfra burde ta seg en studietur og se og lære!

Men det aller rareste, det var det knøttlille, grå ekornet som hadde forvillet seg inn på stadion og pilte vettskremt over den enorme gressmatta midt under kampen - frem og tilbake - til ellevill jubel fra tribunene. Akkurat da foregikk spillet på motsatt banehalvdel, og hverken dommerne eller spillerne merket noen ting, før ekornet søkte tilflukt under tribunene og vi kunne puste lettet ut.

Ha en finfin og køfri uke!

Ser ikke skogen for bare trær...

2011-10-30T17:16:00.000+01:00

Norge er et vakkert land - med fjell og fjord, bre og vann. Her jeg bor, er det bare trær. Trær, trær, trær.

Ingen høye fjell eller flotte utsikter - bare trær.

For å få fullt utbytte av å bo her, er det en stor fordel å like trær. Og det gjør jeg.

Trær kan være ganske fint, faktisk. Staselig. Beroligende. Fulle av liv - fugler og ekorn og annet småkryp.

Og skogen blir liksom ikke den samme uten trær... :-)

Ser man nøye etter, og det gjør jeg, er det ikke bare svarte skauen, det er mange forskjellige slags trær.

Trær har personlighet.

Ganske fint, faktisk, om man ser nøye etter.

Spesielt fint på en solskinnsdag med solblink i vannet og blå himmel bak de trolske trærne.

Alt blir finere med blå himmel på.

Ooops. Her er en til som også liker seg godt i skogen. For noen tar badesesongen aldri slutt.

Dagens oppkvikker...

2011-10-30T11:47:00.000+01:00

Livet er fullt av milde gaver. I dag, for eksempel, har vi fått en hel time ekstra - hurra!

Lønneblad fra Botanisk hage

The Pink Collection...

2011-10-29T11:25:00.000+02:00

I sommer var jeg på gryteklutkjøret, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg laget en Pink Collection.
Passer perfekt for rosa prinsesser - men siden rosa prinsesser stort sett er i barnehagealder og ikke opererer så mye på kjøkkenet, kan man jo lure på hva i all verden man skal med roooosa grytekluter... Så foreløpig ligger de på kistebunnen i påvente av at rosa skal bli motefarge på kjøkkenet. Det foresvever meg at de kan bli liggende der en god stund. Men de er jo litt søte, da.

Man kan jo lure på hvorfor Annepålandet hekler rosa grytekluter, hun som ikke er noen rosa person og ikke eier noe som helst rosa i det hele tatt nesten?

Jo, det hadde seg sånn at jeg surfet rundt på nettet, og via diverse linker og klikk befant jeg meg plutselig på den fine bloggen til Stina Ballerina. Og der fant jeg tilfeldigvis disse supersøte gryteklutene. Og så ble det kjærlighet ved første blikk - og så måtte jeg lage en med en gang. Nå hekler visst Ballerinaen og jeg ganske forskjellig, så jeg fikk ikke brukt gratisoppskriften som ligger der - jeg heklet bare på frihånd og prøvde å herme så godt jeg kunne. Dobbel (to lag), Mandarin Petit, heklenål 2,5. Syns den ble fin, jeg! Og siden alle gryteklutene mine får navn, heter denne "Spise kirsebær med de store". Og når jeg først var så godt i gang -

Denne har såvidt vært innom bloggen før. I sommer dukket det opp diverse "t-skjortegarn" i butikkene - garn laget av bomullstrikotremser. Jeg klippet opp en gammel t-skjorte i ca 1 cm brede remser og heklet halvstaver med heklenål nr 9. Så klippet jeg opp noen meter rosa t-skjorte (det stemte altså ikke at jeg ikke hadde noe rosa - jeg hadde jo denne t-skjorta. Men nå har jeg den ikke lenger). Til slutt heklet jeg noen dærter av diverse bomullsgarn og sydde på. Denne grytekluten er av naturlige årsaker ikke dobbel... "Tuppen" heter denne. Inspirasjonen til en prikkete gryteklut fikk jeg hos Mieke Willems. Det er litt vanskelig å se av hennes bildet hvordan hun har laget grytekluten sin, men jeg gjorde det på min måte, og det funket fint, syns jeg. Tror nok jeg skal lage flere grytekluter av samme sort.

Siden jeg nå likevel hadde gravd det rosa garnet frem fra glemselen, lagde jeg en Annepålandetgryteklut-variant i samme slengen. Dette er "Lillemor". Og vips - så har man en rad med rosa grytekluter før man vet ordet av det. Mens man venter på at rosa skal bli moderne igjen...

God lørdag til alle som er innom!

Tredje runde...

2011-10-28T02:39:00.000+02:00

Men jeg har jo helt glemt å blogge om tredje runde i Gryteklutbytteringen! Jeg reiste plutselig bort litt, og dermed ble det surr i systemet. Tredje omgangen er forlengst unnagjort og her er den finfine grytekluten jeg fikk fra Berit:

Så fin - kan du se de små hjertene? Nå har jeg fått tre fine, blå grytekluter i bytte. Og her er grytekluten jeg sendte - for- og baksiden:

Den gikk til Misemor, som ønsket seg grytekluter i rødt, orange og lilla. - Oj, det er jo nesten hele regnbuen, tenkte jeg, og så ble det en regnbue. Bakgrunnen skal forestille en slags forenklet versjon av Annepålandets gryteklut (oppskrift her).

Ha en fin helg!

Hundebæsjvotter...

2011-10-26T01:28:00.002+02:00

Jeg har nettopp kommet hjem etter noen dager i London. Der var det 15-20 grader og sol. Da ble det litt surt å komme hjem til 3,5 grader og regn... Enda godt man har ullvotter, sier nå jeg.

Nærmere bestemt Annepålandets Mitts, som også egner seg utmerket som hundebæsjvotter på denne tida av året. Oppskriften finner du her. Meget enkel og grei vott. Kanskje noe å tenke på nå som det nærmer seg julegavetid? Andre finfine varianter her og her og her, og her og her også. Morsomt å se forskjellige utgaver!

Har man hund, må man plukke opp etter den. Jeg skjønner meg ikke på folk som ikke plukker opp etter bikkja si. De er med på å skape hundehat, og det er vi ikke tjent med. Fy! De burde skaffe seg noen hundebæsjvotter og begynne et nytt og bedre liv!

Kanskje kommer det noen notater fra London i nærmeste fremtid. De blir i så fall helt strikke-frie, for jeg glemte strikketøyet hjemme, og fant ikke en eneste garnbutikk. Sånn kan det gå. Ha en finfin dag!

Inspirere hverandre...

2011-10-20T16:22:00.000+02:00

Så fint at vi kan inspirere hverandre!
Ingen av mine venner i RL strikker. De kan strikke, jada, men de gjør det ikke. Da vi gikk på videregående rundt 1980, ble det plutselig moderne med mariusgensere, setesdalsgensere, fanakofter og selbuvotter, og da imponerte både den ene og den andre med strikkepinnene. Siden, da vi fikk barn rundt 1990, strikket de fleste små, yndige babyplagg til sine egne og hverandres små yndige. Så kom hverdagen, dobbeltarbeid og tidsklemma, og så havnet strikkepinnene på hylla.

Men nå har det skjedd noe, skjønner du. Nå tar de strikkepinnene ned fra hylla, både den ene og den andre, og blåser støv av gamle kunnskaper. Og her om dagen kom min gode venn M (hei hei!) med ny, fin hals. Den var så flott at jeg kom ikke på å spørre om hun hadde strikket den selv en gang, for den så så proff ut. Strikket i en vakker, lys farge i eksklusive Sulka i merinoull, alpakka og silke. Ikke en eneste prosent akryl eller nylon. Den var så fin - sånn ville jeg også ha!

Men - jeg har jo en slags kjøpestopp på garn, så jeg brukte i stedet noen nøster fra lageret. Ikke så eksklusivt som Sulka, men likevel en av mine favoritter - Pickles Alpaca/Wool, som dessverre har gått ut. En blanding av alpakka og ull, som sagt, kraftig men mykt. Det ble en god og varm hals, fin å ha inni genseren eller jakka når man går på tur. Prøvekjørt flere ganger allerede, og absolutt godkjent.

Et rett rør, enkelt og greit, brettes dobbelt og stappes inni genseren eller jakka. Her passet det fint med pinner nummer 5, 96 masker, 2 rette og 2 vrange i ca 30 cm. På de siste 10 cm økte jeg gradvis 10 masker til i vrangfeltene, så halsen legger seg litt utover nederst mot skuldrene. Det gikk med drøye 100 gram.
Det enkle er ofte det beste. Fint at vi kan inspireres av hverandre!

Kle godt på deg og ha en varm og god dag!

Osloturisten trasker videre...

2011-10-19T15:28:00.000+02:00

Forts. fra dette innlegget.

Etter en god kopp kaffe, trasker Osloturisten videre. Tar man ned Fossveien og runder hjørnet inn i Sofienberggata, kommer man til Balanzera. Diskret frisørsalong, diskret plassert. Det er en oase, helt sant.

Da jeg skulle bytte fra min gamle frisør til en grønn frisør, fant jeg ut at det var to av dem i Oslo, og bestemte meg for å prøve Balanzera først. Og her har jeg fortsatt, for jeg har vært så fornøyd. Og det har håret mitt også. Innenfor er det stille og rolig. Frisørene holder på med én kunde om gangen og tar seg god tid. Fargene og produktene de bruker er fri for helseskadelige stoffer. De spiller lavmælt, avslappende musikk, og hvis du vil, kan du få fotbad med beroligende eller oppkvikkende oljer og massasjesteiner i mens hårfargen virker. Og det vil man jo.

Det sunneste er selvfølgelig å la være å farge håret i det hele tatt. Men Annepålandet vil ikke ha grått hår, ikke nå, og mer er det ikke å si om den saken. Og forresten får man nytrukket økologisk te og frukt til hårklippen, om man vil. Og det vil man jo også. Servert på gullfat. Og selv om gullfatet ikke er ekte, så er skålen som frukten serveres på, en ekte, gammel skål som engang har tilhørt en liten mokkakopp, kanskje.

Og så vandrer man videre ut i Oslos gater, avslappet og fin og fjong. Og kanskje blir det mer turistprat senere, eller kanskje ikke. Oslo er uansett en fin by!

Ha en finfin dag!

Noen enkle kjøreregler...

2011-10-18T15:10:00.000+02:00

I dag viser jeg til Visa Lisas fine innlegg om opphavsrett. Les og lær!

Stort sett er vi jo greie her i blogge- og strikkeland, men jeg har sett mange som selger ting etter andres oppskrifter, på Epla, for eksempel, og det er ikke ok. Jeg har funnet Annepålandets grytekluter til salgs ute på nettet, og det er ikke ok. En amerikansk designer spurte om det var ok at hun kopierte Annepålandets Mitts for å selge oppskriften på Ravelry, og riktignok spurte hun om lov først, men det var selvfølgelig ikke ok.

Det er heller ikke ok å kopiere mønster man har kjøpt og gi bort til venner for å være grei. Her har vi nok syndet, ganske mange av oss. Skjerpings, folkens! Og tenk på hvordan du selv ville ha reagert om noen misbrukte oppskrifter du selv har brukt mye tid og lagt mye arbeid i å utarbeide.

En annen ting det ofte syndes mot, er henvisninger. Henvis alltid til hvilket mønster du har brukt, og/eller hvor du har funnet det. Og strikker du "rett fra blad", dvs er en såpass erfaren strikker at du kan lese rett fra et bilde, uten å bruke oppskrift, er det også greit å henvise til hvem/hva du ble inspirert av.

Nettet er en fantastisk kilde til inspirasjon og deling av oppskrifter, kunnskap og idéer - og forhåpentligvis vil det fortsette å være sånn. Derfor er det viktig at vi er greie med hverandre! Alt blir så meget bedre om vi følger noen enkle kjøreregler i trafikken - fortrinnsvis de samme reglene. Les og lær av Visa Lisas innlegg.

Og ha en fortsatt fin dag!

Og for at dette ikke skal bli et veldig strikt innlegg med veldig streng pekefinger og helt uten bilder, så kommer det et bilde her fra en fin dag ved tjernet, omtrent som i dag. Ikke så teknisk perfekt, akkurat, men veldig god stemning - fint å sitte på en stubbe og nyte livet noen små minutter og nyte utsikten:

En annen historie...

2011-10-18T01:38:00.000+02:00

Her kommer den andre historien, den om de røde vantene i forrige innlegg, de som lå på bordet da jeg drakk kaffe hos Wendelboe. Dattera og Tinka er modeller for anledningen:

Jeg liker å titte i butikker. Spesielt er jeg interessert i strikkeplagg og accessoirer, selvfølgelig. Da vi var i New York tidligere i høst, handlet jeg ikke så mye, men jeg fikk mye inspirasjon. I det store varemagasinet Bloomingdales på 3rd Avenue, for eksempel, ble jeg sittende og bla i en katalog med høstens nyheter, mens jeg hvilte føttene og ventet på Dattera, som har bedre shoppe-kondis enn meg. Der var det mye fint, men siden New York har et vennligere klima enn oss (bortsett fra litt orkaner og sånn i ny og ne), inneholdt ikke katalogen for Early Fall så mye strikk enda. I herreavdeligen bakerst i bladet var det derimot en par-tre fine Fair Isle-gensere (trenger herrer varmere tøy enn damer??), og på en kjekk modell i lys skjorte, marineblå blazer og mørke benklær spottet jeg et par RØDE FINGERVANTER som prikken over i-en. Jeg elsker jo BÅDE rødt OG fingervanter. At de satt på en mann, spiller ingen rolle - vanter er nokså unisex, og disse var helt enkle vanter med halve fingre og dobbel vrangbord. Sånne ville jeg ha! Og jeg hadde jo allerede kjøpt et hespe fint, rødt garn på Purl Soho med nettopp vanter i tankene. Det var nok skjebnebestemt.

Da jeg kom hjem, strikket jeg lystig i vei på mine røde Bloomingdales. Jeg brukte den klassiske vanteoppskriften som jeg alltid bruker, men vantene ble for store. Dette måtte dobbeltsjekkes, så jeg gikk gjennom votteskuffen og hadde mange hyggelige gjensyn med gamle og velbrukte votter og vanter. Og der fant jeg Strikkepanjas Sundagsvotter - et flott mønster jeg strikket for flere år siden og har hatt planer om å strikke flere av. Og vips, så var unisex-Bloomingdales-vantene blitt til litt mer feminine sundagsfingervanter. Og grunnen til at vantene ble for store, var selvfølgelig at dette garnet var litt tykkere enn sokkegarn-tykkelsen jeg vanligvis har strikket av.

De ble litt romslige, disse også, så jeg måtte knipe inn en maske hist og pist for at de skulle passe. Jeg forlenget dem dessuten litt på ermet, 9 rapporter i stedet for seks, for jeg ville ha lange vanter.

Det kommer ikke så godt frem på bildet, men fargen er nydelig, litt melert rød i en akkurat passe rød rødfarge - en slags blanding mellom flaggrød og bringebærrød. Ny favoritt!

De harde fakta:
Garn: Spud & Cloë Fine Sock Superwash (80% ull og 20% silke) fra Purl Soho i New York, farge 7815 Red Hot. Hespen var på bare 65 gram, og det gikk med drøye 50 gram til vantene.
Pinner: 2,5.
Oppskrift: Strikkepanjas Sundagsvotter.

Ha en god og varm tirsdag!

En god kopp kaffe...

2011-10-17T01:56:00.001+02:00

Jeg er veldig glad i å lese turist-innlegg rundt på bloggene- reiseskildringer fra storbyer er min favoritt. Det behøver ikke være så langt unna - Göteborg, Stockholm og København er fine reisemål, og får man ikke reist dit selv, er det fint å lese hva andre har opplevd. Og Oslo! Oslo er min favoritt. Egentlig syns jeg Oslo er litt for stygg og upersonlig, derfor blir jeg ekstra glad når jeg leser om fine steder eller oppdager dem selv.

Nå bor jeg jo bare en snau halvtime fra Oslo - utenom rushtrafikken, så det hender jo at jeg tar en tur. Som oftest uten kamera. Man føler seg lett litt rar når man flyr rundt og fotograferer i egen by. Men hvorfor det? Man kan jo bare leke at man er turist. Her er en av mine favoritter:

Beste kaffen i byen får du hos Tim Wendelboe på Grünerløkka, på hjørnet av Grüners gate og Fossveien. Men ikke gå dit på lørdager - da står køen langt ut på gata. En tidlig formiddag på en hverdag er best. Da er det stille, og har du flaks, kan du høre Mr. Wendelboe himself holde kaffeleksjon lenger inn i lokalet. Hva den mannen kan om kaffe!

Det er mange flinke kaffemakere i Oslo - Stockfleth's ved Tinghuset, for eksempel, men ingen slår Wendelboe. Tim Wendelboe vant barista-VM i 2004, og åpnet butikken på Løkka i 2007. Ganske snurrig i grunnen, at norske baristaer er i verdensklassen, men så er visst nordmenn verdensmestere i kaffedrikking også, har jeg hørt.

- Drink here or take away? spurte mannen bak disken. Nå skal du ha litt flaks om du får sitte hos Wendelboe - for de har bare tre stoler. Men man kan fint nyte sin kaffe ved disken, om det er plass, eller henge ved den brede vinduskarmen, eller på en krakk utenfor på en solskinnsdag. Men best er det på en stille formiddag, i en lenestol av samme sort som bestemor hadde, med kaffen på et lite bord på tre ben, mens man lytter til Tim Wendelbo som holder kaffeleksjon på bakrommet, bak glassdøren, og den engelsktalene baristaen bak disken småprater med kundene. Du får automatisk et lite glass vann når du bestiller kaffen, sukkeret - hvitt sukker - står i en beholder på disken, og kaffemenyen står skrevet på en gråpapirrull på veggen. Og det dufter så vidunderlig kaffe - og byens aller beste cappuchino smaker akkurat sånn som cappuchino skal smake.

Og siden dette egentlig er en strikkeblogg: Annepålandets rykende ferske, røde fingervanter. Men det er en annen historie. Ha en finfin mandag!

Siste nytt i verktøykassa...

2011-10-15T15:55:00.000+02:00

Jeg er svak for duppeditter. Spesielt nyttige duppeditter, selvfølgelig. Disse store nålene i tre fant jeg hos Purl Soho da vi var i New York. Det er tre ting som er av interesse i en garnbutikk: (1) Garnet, (2) bøkene - og (3) stativet med duppeditter. Garnet var ikke spesielt billig hos Purl Soho, men det var duppedittene. 10 stk i en pakke for et par dollar. Disse var til å sette sammen strikkeplagg med når vanlige knappenåler blir for små - men de kan jo brukes som sjalsnål, hjelpepinner og diverse annet også. Lurt!

Ha en lur dag!

Bittelite...

2011-10-13T16:34:00.000+02:00

Jeg ønsket meg et bittelite skjerf.
Joda, jeg har plenty med skjerf - men de er enten kjempestore, store, nokså store eller kjempelange. Nå ville jeg ha et lite skjerf, til bluejeans og sår hals og høstlig trekk, som et barneskjerf omtrent.

Da jeg begynte å lese strikkeblogger her på nettet, dengang i Ravelrys spede barndom, var det My So Called Scarf som gjaldt for alle penga. Oppskriften fant jeg her. Enkelte mønstre ble så utrolig populære den gang, og alle - i tusentall - strikket de samme, hotte tingene. Jeg også:

Mitt var i Silke Alpakka fra Drops - tykt, deilig - og utgått. Alle klagde så fælt på det garnet - det ség og klødde og jeg vet ikke hva, men jeg likte det jeg, det var perfekt til My So Called-skjerfet, og jeg har brukt det mye. Det er et helt ordinært, langt, smalt skjerf - det er teknikken som er spesiell her. Den gir en tykk, fast struktur som er veldig godt egnet til skjerf. Jeg strikket noen ørevarmere også, som holdt fasongen godt. Siden har jeg tenkt at jeg skulle strikke flere skjerf, men det ble med tanken, prosjektene sto i kø osv. Inntil nå.

Det var langdryg strikking - som skjerf alltid er. Men det ble da ferdig til slutt. Garnet er fra Pickles - Pickles Merino Lace - utgått det også. Det er en tynnere variant av Pickles Baby Merino, 460 m/100 gram, og jeg kjøpte det for å strikke sjal av det. Men det egnet seg ikke så godt til sjal - det er løst tvunnet og delte seg når man strikket med det. Men fargene er fine - blåmelert i jeansfarger. Det gikk med 60 gram, så jeg har garn igjen. Pulsvarmere, kanskje?

Jeg la opp 60 masker på pinner nr 3. Skjerfet er 100x13 cm. Akkurat passe lite. Jeg funderte lenge på pynten. Frynser kanskje? Paljetter? Eller kanskje brodere noen blomster? Eller bokstaver? Sy inn en hemmelig melding?

Det ble to små, røde hjerter - ett bak i nakken og ett i det ene hjørnet. Ha en hjertelig torsdag!

Markedsundersøkelse igjen...

2011-10-10T00:27:00.000+02:00

Hvis alt går som normalt, og det er det jo greiest at det gjør sånn til hverdags, vil denne bloggen runde to hundre tusen besøkende i løpet av høsten. Oj oj. A's almanakk er en liten og beskjeden blogg i et lite og beskjedent land, og 200 000 høres ut som et veldig stort tall for meg. Kanskje får bloggen 300 følgere omtrent samtidig, hvem vet.

Dette må jo feires - men hvordan? Hadde det ikke vært for alle dere som stikker innom her og legger igjen koselige kommentarer og holder meg i gang, hadde det ratt ikke blitt noen blogg, og derfor kan dere få være med og bestemme. Det kunne jo vært gøy med et realt kaffeslabras hos Annepålandet, jeg som har så mange kaffekopper - men det har jeg ikke plass til. Så jeg tenkte meg en giveaway i stedet. Men HVA vil dere vinne? That's the question. Garn? Bøker? Grytekluter? Strikkepinner? Te? Sjokolade? Heder og ære?

Et helt åpent spørsmål, der svaret ikke behøver å være et av de ovennevnte alternativene. Slå dere løs! Hva er best i en giveaway?

(Bildet forestiller naboens japanske lønn på en solskinnsdag. Jeg lå nesten på ryggen i oppkjørselen for å få med den vakre høsthimmelen - som er helt naturlig og ikke photoshoppet med i det hele tatt, og etter det har jeg i grunnen hatt ganske vondt i ryggen. Vakkert med rødt løv mot blå himmel - men nå har alle bladene blåst av og pynter opp rundt omkring i nabolaget i stedet. Fint det også! Og i dag må jeg til kiropraktor, stønn...)

110...

2011-10-08T01:26:00.001+02:00

Hei der!
Jeg gjorde en matematisk beregning. Her er det 110 lapper - sånn er ståa pr i dag (og nå er det pause for jeg får vondt i armene av å hekle). For å få en duk på 1 x 1 meter omtrent trenger jeg 900 lapper. Da var det bare resten igjen. Om nitti år, folkens, da bjudar jeg på picnic...

Gleder meg allerede, jeg! Ha det fint så lenge!

(A propos matematikk - jeg sjekket telleren og så at det er en del trafikk her på bloggen for tiden. Noen hundre om dagen, faktisk. Som betyr at kommentarprosenten er ganske lav. Legg igjen en kommentar da vel - ordet er fritt - slå dere løs - og god hælj!)

Så mange slags takk...

2011-10-07T16:59:00.000+02:00

Da jeg var liten, var jeg veldig fascinert av ORD. Fascinasjonen har holdt seg opp i voksen alder. Jeg var et sånt barn som likte familieselskaper - og der likte jeg å høre på de voksne. De sa så mye rart. Ord og uttrykk som var nye og rare. Takkiligemåde sa de voksne. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, men det hørtes veldig fint ut. Nå står ikke væla til påske, sa de. Nå er det striskjorta og havrelefsa igjen, serru. Jeg forstod ikke hva det betydde heller, men det hørtes nokså skummelt ut. Gubbevarremegvæl. Jeg tok i så jeg så mann med ljån. Det går over alle støvleskaft. Hellandussen og iallvæla. Ja, det var mange sterke gloser. Faderullan sa bestemor når noe ikke gikk helt som planlagt. Banning var helt forbudt i min oppvekst, og vi ungene syntes bestemors vri var elegant.

Bare spis, det fins ikke bein, sa de voksne, og sendte maten en runde til. Du må spise, du som skal bli stor og sterk og sur og sinna. Skal det være en påtår? En fin grandonkel fortalte om snippkjolen sin - et plagg som aldri har vært spesielt utbredt i min familie og derfor helt ukjent for meg. I alle dager - en onkel med kjole?? En annen onkel var opptatt av uhyrer - det er uhyyyre viktig, sa han. Du skal ha så mange slags takk, sa en tredje onkel. Hvor mange slags takk fins det egentlig, tenkte lille Annepålandet. Å, det var da så lite, sa de andre da, enda det ofte var ganske mye. Ikkenoåtakkefor. Jaja, vi får gjørra som fanten, sa de til slutt, og så gikk de hjem.

Dere skal ha så mange slags takk for fine kommentarer til forrige innlegg! Som nordmenn flest blir jeg litt blyg av skryt og gode ord. Detvardaforgæli og detvardarentformeget. Uansett får dere ha en riktig fin helg!!!

Skal hilse fra Tinka, som har fått fin, ny sveis. Alt kler den smukke, som de voksne ville sagt.

Forfriskende...

2011-10-06T17:14:00.000+02:00

Det er utrolig mye flott å se på bloggene rundt omkring, og utrolig mye inspirasjon å hente. Om jeg hadde strikket døgnet rundt i hundre år, ville jeg likevel aldri kommet halvveis på strikkelista mi. Og godt er det - for tenk så trist å leve livet med tom innboks!

Men - det er ikke til å komme fra, uansett hvor fint og flott det er, så er det mye av det samme som går igjen. Vi lager votter og luer og skjerf og sjal og grytekluter alle sammen. Derfor er det så FORFRISKENDE med folk som går sine egne veier. Her er et par unge damer som jeg tar av meg hatten for:

Svenske Emma med bloggen Stickat og vrickat er kreativ i særklasse. Ikke mye mainstream der, nei. Mens alle vi andre strikker moteriktige puter med fletter og ganske like bestemorruter, strikker hun stoltrekk som dette. Jeg har aldri sett maken - så utrolig fint. Mønsteret kaller hun "ett eget hopkok". Legg merke til elghodet i headeren - strikket det også. Hvor tar hun det fra? Dette er virkelig en morsom og inspirerende blogg - fullt av originale og forfriskende idéer. Hun løser ting på sin egen måte - også når hun hekler bestemorsruter.

Kristin med bloggen Nitsirk, svensk hun også, er et oppkomme av gode idéer og løsninger. Hun har også trukket en stol for det gode humør. Blar du bakover i bloggen, ser du litt av prosessen. Hun har også pimpet en Ikea-krakk til det ugjenkjennelige. Pluss mye mer - ta en titt!

Hurra for inspirasjon og skaperglede! Ha en kreativ aften!

Om frokost og grønne gresshopper...

2011-10-05T13:01:00.000+02:00

Frokosten er dagens viktigste måltid, det har vi fått inn med morsmelken. Nå er ikke ekspertene enige om akkurat det mer - de er i det hele tatt ikke enige om noe som helst når det gjelder hva som er sunt for kropp og sjel, men uansett spiser Annepålandet frokost nesten hver eneste dag.

Og nå har jeg oppdaget noe nytt! Jeg leser mange slags blogger, jeg surfer rundt i bloggeland og havner både her og der - på strikkeblogger og andre hobbyblogger, matblogger og interiørblogger, te- og parfymeblogger, foto- og hageblogger, mote- og rosablogger, ja, det er ikke grenser for hva man kan komme innom på sin klikkende ferd på nettet. Siste nytt er frokostblogger. For en strålende idé - jeg elsker frokostblogger! Konseptet går stort sett ut på at man tar bilde av frokosten sin hver dag, gjerne ispedd fristende og sunne oppskrifter på smoothies og muffins og pannekaker med syltetøy - det meste enten grønt, raw, slow food eller lavkarbo. Utrolig fristende og ganske inspirerende. Dette er min soleklare favoritt. Skulle jeg laget sånne frokoster, og atpåtil tatt så fine bilder av dem, hadde jeg nok ikke kommet lengre enn til frokosten, jeg. Det ville tatt meg hele dagen. Her går det mest i müssli, rett og slett. Forbedringspotensialet er betydelig...

Men TE, det må jeg ha! Grønn te til frokost, sort te til lunsj og roibush til kvelds, for eksempel. Eller andre varianter - jeg har mange å velge i. Dagens te var Grønn gresshoppe - en gave fra Torirot. Nydelig, grønn te med smak av jordbær, appelsin og kamilleblomster.

Før syntes jeg grønn te var besk. Men nå vet jeg bedre. Trikset er å tilberede den riktig. Best blir den trukket i kanne - som her. Jeg har en søt liten japansk porselenskanne. Vannet skal holde ca 80 grader - grønn te skal ikke være glohet. Jeg kan stille inn gradene på vannkokeren min, da blir det enkelt å få riktig temperatur. Så skal teen trekke i tre minutter, ellers blir den bitter. Både kannen og koppen i tynt, fint porselen er fra Le Palais des Thés i Oslo. Har man tid, bør man unne seg en stille stund og en god kopp te eller to til frokost. Dagen blir ikke det samme uten. Sunt er det også, og fullt av antioksidanter.

Ha en fin dag!

Sendt og mottatt...

2011-10-04T16:42:00.000+02:00

Vi har kommet til andre runde i gryteklutbytteringen.
Det er trivelig med byttering - det lyser opp i hverdagen med pakker i postkassa, koselige kort og - ikke minst - flotte grytekluter.
Jo, bytteringer anbefales på det varmeste!

Her er den flotte grytekluten jeg fikk fra Torirot:

Knallblå og fin med blomster i duse jordfarger - i et mønster jeg ikke har sett før. Passer perfekt på Annepålandets kjøkken! Og nesten like fin på baksiden:

Jo, bytteringer kan jeg like. Tusen takk, Torirot!

Og her er grytekluten jeg sendte:

Sånn på den ene siden,

og sånn på den andre (dvs. nesten lik).
Den gikk til Duvi, som ønsket seg klare, fargerike grytekluter med rødt i.

Oppskriften er min egen - den finnes her. Heklet i Mandarin Petit fra Sandnes og Gjestal Baby Bomull med heklenål nr 3, i ymse glade farger fra mitt rikholdige lager.

Og nå skal jeg gå i gang med bytteringgryteklut nummer tre. Tredje bytte finner sted midt i oktober. Foreløpige resultater av gryteklutbyttingen kan du se her (Ravelry).
- Blir du aldri lei av å hekle grytekluter, er det noen som spør. Svaret er nei - det blir jeg aldri.

Ha en god dag!

Ikke bare sol hele tiden...

2011-10-03T15:15:00.000+02:00

Helgen som skulle bli så strålende fin, ble heller grå og trist her hos oss. Men ut på tur måtte vi. Det er det fine med å ha hund - man får strekt litt på bena uansett vær- og føreforhold. Verden, som var så vakker og blå og høstfarget for et par dager siden, ble plutselig helt fargeløs og grå. Selv et fargebilde ble helt svart-hvitt -

SÅ fargeløs kan verden, og himmelen, bli på en grå høstdag.

Men ser man litt nøyere etter...
ja, da er det sannelig litt farger likevel!

Til slutt en svipp innom hagen, der det fortsatt er full fart i tønna med margeritter -

- som har gått for lut og kaldt vann - regnvann - i hele sommer. Det har vært en stusselig hagesesong, og nå er den straks slutt, men rundt hjørnet venter en liten overraskelse:

Plutselig var ikke verden grå mer, men rosenrød. New Dawn-rosen har stått delvis under tak og har hatt en fin og lusefri sommer blant markjordbær og lavendel. Jeg holdt på å ta den inn og sette den i en vase, men jeg lot den stå, den var så perfekt akkurat der - med sin rosenrøde rosenknupp i oktober.

Håper du får en rosenrød dag, du også!

På en fin høstdag...

2011-10-03T00:32:00.001+02:00

Det var meldt indian summer denne helgen, eller husmannssommer, som det visstnok heter på norsk. Nå var det vel helst tabloidpressen som hauset opp dette med full sol og 22 grader, meteorologene selv sa jo bare at det under visse forutsetninger kunne komme til å bli knallvær og varmt.

Indian summer = en uvanlig varm periode med temperaturer over 20 grader, som kommer etter en periode med kjølig vær tidlig om høsten. Utrykket kommer av at de nordamerikanske indianerne pleide å gå på bisomjakt om det var en varm og solrik høst.

Nå ble det ikke noen bisomjakt på meg, men før helgen var været strålende, om enn litt kjølig, med knallblå høsthimmel. Bli med på tur!

Tinka og jeg går i skogen nesten hver dag. Noen dager er finere enn andre. Vi har mange forskjellige runder og varierer hele tiden. Ofte går vi inn i skogen like ved der vi bor. Skogen er ganske trolsk her, med ulendt terreng. Nå som det har regnet så mye, er det vått og glatt overalt. Først sklir vi ned her -

Ja, stien går faktisk ned her, mellom fjellskrenten og trærne. Det er ganske bratt, og jeg må bære bikkja - godt hun bare veier syv-åtte kilo. Det er et kaldt gufs innunder fjellet her, og helt stille, bortsett fra vannet som drypper fra berget. Spooky. Godt jeg har en hund til å passe på meg. Så går vi innover her -

Stien forsvinner mellom høye trær og skumle vindfall. Det var nok på en sånn sti Hans og Grete gikk seg bort i skogen. Dette er ikke stedet for dem som trivs best i öppna landskap, det er sikkert og visst. Det er bare såvidt sola finner veien ned hit -

- og trærne er kjempehøye. Men der oppe er himmelen blå! Over en skrøpelig bro -

Bekken ser tørr ut på bildet, men egentlig er den en gjørmepøl. Her er det bare gummistøvler som gjelder. Rett bortenfor her er ett av mine hemmelige bringebærsteder. Men bringebærsesongen er selvfølgelig forlengst over. Og sånn ser stien vår ut -

Ganske steinete, ulendt og humpete. Nå begynner Tinka å bli ganske utålmodig - for ser du det som lyser i det fjerne? Det er ikke Soria Moria, neida -

Det er tjernet "vårt" på en vakker høstdag. Tinka har ikke avsluttet badesesongen enda, og blir helt ellevill når vi nærmer oss tjernet. Der snuffer hun rundt i vannkanten og fanger pinner og kvist og kvas - og får veldig våte ører. Utrolig upraktisk med så lange ører!

Så går vi hjem. Men turen er ikke slutt med det. Det er vanskelig å si hva som rører seg i hodet på en liten hund, men det sies at de husker i bilder. I Tinkas hode er nok bildet av Tinka & mor som sitter og koser seg i godstolen - til Tinka blir god og varm på ørene igjen. Så turen slutter som regel sånn.

Ha en fin uke, hver især!

Kanskje bare nitti år...

2011-09-30T00:27:00.000+02:00

Jojo, det går fremover - om enn sakte. Kanskje er lappeteppet mitt ferdig om bare nitti år, og ikke hundre?

Det er gøy å leke med farger. Snart hundre lapper, omtrent tretti forskjellige farger - og enda har jeg bare såvidt vært bortom det blå hjørnet av bomullsgarnposen. Men det skal være mest rødt. Rødt er en fin picniclappeteppefarge. Og grønt. Det er sommer, det! God fredag!

Hundreårsprosjektet...

2011-09-28T14:53:00.001+02:00

It was a grey and rainy day in September. Veldig grey, faktisk. Jeg sitter her med tekoppen og hutrer. I dag morges var det bare fire grader - men i morra har Meteorologisk Institutt meldt Indian Summer med full sol og 22 grader! Det gleder vi oss til.

Jeg har inntrykk av at det er litt bloggtørke både her og der, og ikke bare her hos meg. Her er som vanlig flust med halvferdige projekter. Tenkte dere skulle få se det nye lappeprosjektet mitt, som er nært i slekt med gryteklutene her.

Det er en grå dag, ja, med ekte innendørs, høstlig fotolys. Ser nesten litt trist ut. Men i virkeligheten er det klare knallfarger. På det nuværende tidspunkt er det litt uklart hva dette skal bli. Det blir kanskje litt sånn som i den "Det vil hun sikkert ha"-sangen til Prøysen, for dem som husker den. Jeg tenkte dette skulle bli et picnic-teppe - for glade måltider i det fri med sommer og sol. Men selv om jeg har holdt på iherdig i timevis iblant, måler teppet fortsatt bare snaue 20 x 20 cm. Og det er en million tråder å feste. Med dette tempoet blir det ikke noen picnic på hundre år, så kanskje det blir et lite bordteppe i stedet? Eller en pute som kan lyse opp i sofaen? Eller kanskje det rett og slett blir en gryteklut? Den som lever får se. Følg med om hundre år altså.

I mellomtiden får du ha en riktig fin uke!

Nytt i bokhylla II...

2011-09-25T12:57:00.000+02:00

Strikkelyst av Lilly Secilie Brandal og Bente Myhrer. Damene bak Bentes Boutiquene i Oslo har gitt ut en ny bok i høst. De har skrevet både hekle- og strikkebok før, og det er fine bøker. Og her får man mye for pengene - boka jeg skrev om i forrige innlegg inneholdt 22 design, mens denne visstnok inneholder 150. (Jeg har ikke telt, men det står bakpå).

Det er stort sett enkle ting, det meste kan en nybegynner fint få til, men siden jeg syns det enkle oftest fungerer best i hverdagen, er det bare en fordel. Mange små idéer og tips å plukke med seg. Her er mye gammelt og kjent - tradisjonelle ting vi har sett før. Og akkurat det fikk meg til å stusse litt - kan hvem som helst bruke gamle design, samle litt herfra og derfra og lage bok av det? Antakelig kan de det, siden mønstrene er gamle. Her er selbuvotter, selbustrømpene fra den gamle håndarbeidsboka mi, havskumstrømper fra Raumas bunadstrømpehefte, tradisjonelle flettestrømper, gensere med rund sal, patentstrikkede skjerf m.m.m. I det hele tatt sånne ting som en gammel strikker har samlet seg i løsbladform fra alle årene - samlet i en bok. Greit nok det. Her er alt samlet på ett sted, med dagens garn og pinnestørrelser. Det er mange fine ting her jeg godt kan tenke meg å strikke - som det alltid er med norske strikkebøker. Jeg tror jeg begynner med selbuvottene...

Fortsatt god søndag!

Nytt i bokhylla I...

2011-09-24T00:51:00.001+02:00

Jeg måtte jo nesten kjøpe meg en strikkebok da jeg var i Junaiten. Purl Soho hadde mange fine bøker å velge blant, og etter mye blaing og titting falt valget på denne:

My Grandmother's Knitting - der flere kjente, amerikanske strikkedesignere forteller sine familiestrikkehistorier og bidrar med ett prosjekt hver. En samlet oversikt over alle oppskriftene her. Amerikanerne elsker historier, og her forteller de om tanter og bestemødre og -fedre som på ulike måter var med og tente den kreative gnisten. Absolutt underholdende lesing - og det fikk meg til å tenke på mine egne historier, min egen barndom og hvem som var med på å få meg i gang med strikking og andre kreative sysler. Moren min først og fremst - som lærte meg alt jeg kan, og tanter som strikket og sydde dukketøy til meg, og farmor som strikket strømper med perfekt passform til farfar på tynne, tynne stålpinner. Hyggelig lesing, og hyggelige minner.

Det er flere fine oppskrifter i boken også, men det er ikke så mange av dem som havnet på strikkelista mi. Genseren på forsiden kunne jeg godt tenke meg å strikke, den er designet av Kristin Spurkland. Og se på dette skjerfet da -

(Har tyvlånt bildet fra Ravelry).
- det ligner på en prikk på skjerfet jeg strikket for et par år siden jo:

Jeg er faktisk veldig fornøyd med det skjerfet - og har brukt det masse. Litt komisk å se helt maken i en fin strikkebok der de kaller det for et "design" - for det er jo bare en lang tube med en million rettmasker. Det tok sin tid, husker jeg, med Tynn Alpakka og pinner nummer 3. (Kjekt med Ravelry, når man har glemt detaljene). Jeg blogget om det en gang for lenge siden. Og nå ble jeg nesten nostalgisk igjen - rart å bla bakover i egen blogg og se hva jeg skrev dengang for lenge siden, og morsomt å lese kommentarene også. Noen av de som leste bloggen min da, henger fortsatt med (hei, hei!).

Ellers blir det ikke så mye strikking for tiden. Jeg er så trøtt hele tiden, bare sover og sover, og innimellom prøver jeg å få tatt litt bilder. Må jo øve meg, jeg som går på fotokurs. En ting er sikkert: Det er mye å øve på! Ha en finfin helg!!!

Borte...

2011-09-22T23:11:00.000+02:00

Vips, så var Du Store Alpakka-butikken på Grünerløkka stengt. Jeg fikk ikke med meg at de skulle lukke engang. Det var trist, syns jeg.

Noen av dere som leser her som vet noen andre butikker i Oslo-området som selger Sulka? Det drar seg til - straks på tide å strikke gode, varme halser som denne:

Arkivfoto - denne strikket Dattera for 2 år siden, og jeg vil ha en i samme farge. Men hvor kjøpe garnet?

Tusen takk for hyggelige kommentarer i det siste! Ha en riktig så fin helg, alle sammen!

Siste nytt fra gryteklutplaneten...

2011-09-18T22:17:00.000+02:00

Første runde i gryteklutbytteringen er vel overstått. Og på Torirots blogg fant jeg et fint, nytt ord: Gryteklutplaneten. Hurra for nye ord!

Først den flotte grytekluten jeg fikk:

Det er så gøy å få pakker i postkassa! Denne har Babben heklet, og jeg er virkelig strålende fornøyd. Nostalgisk og koselig mønster, passer perfekt hos meg. Nesten for fin til å brukes. I bytteringen kunne man komme med fargeønsker, og mitt ønske var blått. Midt i blinken og tusen takk til Babben! Bloggen hennes er forresten vel verdt en titt - blant annet er det mange fine sokker der som jeg må ta en nærmere titt på. Strikket i Sterk, mitt favorittsokkegarn blant de litt tykkere. Og det er jo en stor fordel med tykke sokker her i det kalde nord.

Og her er grytekluten jeg sendte, den gikk til Wenche, som ville ha noe blått eller rødt. Denne ble blå på den ene siden og rød på den andre. Så kan hun ha den røde siden frem på helligdager og den blå på blåmandager for eksempel...

Dette er helt enkle oldemorruter, og ikke noe hokus pokus. Inspirasjonen fikk jeg her, hos kreative Ingrid Jansen/Wood &Wool Stool, som snekrer krakker (eller gode, gammaldagse taburetter, rett og slett) av gjenbruksmaterialer og hekler de utroligste trekk til dem. Og jeg har en gammel taburett, jeg mangler bare trekket. Står på heklelista mi...

Da grytekluten var ferdig, så jeg bilder fra den nye boka til Arne og Carlos i et blad, med et glimt av et teppe i disse rutene. Og vips, så sto teppet på heklelista mi, det også. Ja, det er faktisk allerede påbegynt. Et hundreårsprosjekt, bomull i glade farger, som jeg skal bruke på picnic - når jeg blir hundre år.

Facts: Grytekluten er heklet i 17 ulike farger av Mandarin Petit og litt Gjestal Baby Bomull. Det holder jo strengt tatt med to, men siden jeg nå engang har en diger pose full av glade farger, var det jo bare å slå seg løs. Heklenål nr 3. Lappene er heklet sammen med kjedemasker på baksiden. Skulle du få lyst til å gå hen og gjøre likedan, vil jeg bare komme med en knøttliten advarsel før du setter i gang - i fall du skulle ha aversjon mot å feste tråder. Det er det mange som har, men heldigvis ikke jeg. Det var 154 trådender å feste...

God uke!

Prikken over i-en...

2011-09-16T01:23:00.000+02:00

I sommer kjøpte vi norske jordbær til 30 kroner kurven. Dyrt, syntes vi, men vel verdt hver krone likevel - for det var jo så godt! Og sunt!

Da jeg var liten, var det fortsatt sånn at alt var større og bedre i Amerika, og var man ekstra heldig, hadde man en rik Amerika-onkel eller -tante som sendte fine gaver til jul og bursdager. Siden jeg vokste opp på en gård, fikk jeg med meg at både jordene, traktorene og skurtreskerne over there var kjempestore. Og da vi hadde en amerikansk utvekslingsstudent boende hos oss en sommer, syntes han vi hadde så små og svingete veier. Og det var endatil E6 han snakket om - som var den største og retteste veien vi hadde på disse kanter. Til og med blåbærene våre syntes han var små og rare - de vokste jo på lave ris i skogen og var nesten helt svarte. Veldig gode - men små. Selv kom han fra en farm der de dyrket frukt og bær i stor målestokk, blant annet kjempestore blåbær - på busker. Vi syntes det var rart. Akk ja. Med tiden har vi jo lært at alt ikke bare er gloria i Junaiten heller.

Men jordbærene deres er store! Da vi spradet oppover - eller var det nedover? - 5th Avenue en dag mens vi var der, snublet vi plutselig over Godiva. Godiva hadde vi hørt om, det er en velassortert sjokoladebutikk - og selvfølgelig kan du kjøpe sjokoladen deres på nettet også. Der sto det en fyr i vinduet og glaserte jordbær i sjokolade. Nam! Hele familien inn og kjøpe hvert sitt jordbær - til den nette sum av fem dollars per stykk. Med dagens dollarkurs på 5,6 kroner blir det omtrent 28 kroner per jordbær. Det var sommerens dyreste jordbærutskeielse. Og unnskyld alle norske jordbærdyrkere - det var det største, søteste og beste jordbæret jeg har smakt. Og da snakker jeg ikke om sjokoladen rundt.

Det er rart med det - det er ofte de små tingene som setter prikken over i-en. Som et saftig jordbær midt i en diger by.

Og nå tror dere vel ratt at jeg har hengitt meg helt til turismen, men neida. Her strikkes og hekles det også. Blant annet har jeg heklet ferdig de første gryteklutene i gryteklutbytteringen. Det er virkelig et artig tiltak. Og det strikkes på både det ene og det andre. Jeg ligger litt på etterskudd med å dokumentere, både her og på Ravelry. Jeg må få tatt noen bilder. Og a propos bilder - nå har jeg vært på fotokurs, første kurskveld. Hjelpe meg, jeg er teknisk tilbakestående og det tar sin tid å oppfatte og forstå alle knotter og detaljer og muligheter. Teorien er grei nok - praksis noe helt annet. Så nå blir det nok ikke noe strikking her på en stund, for nå må jeg øve meg og gjøre LEKSER til neste kurskveld. Mange år siden jeg har hatt lekser nå, gitt. Leksa til neste uke har tema FART. Og da er det antakelig ikke fart på strikkepinnene som menes... :-)

Ha en riktig fin helg! Det skal jeg - jeg skal ha familieselskap og lage i stand masse god mat. Og ta masse bilder.